Kolbjørn Opsahl
Over elven Tweed
dikt
av Henning H. Bergsvåg (forfatter).
Gyldendal 2010 Innbundet
Kjøp boken hos
Kolbjørn Opsahls eksemplar av Over elven Tweed - dikt
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Favoritt!
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne diktsamlingen møter vi en gutt som følger sin syke bestefar på hans siste togreise. Det dreier seg både om en fysisk og en språklig reise.
Omtale fra forlaget
En reise i språklighet
En togreise og en erindringsreise skaper en dobbelt klangbunn for diktene i Henning H. Bergsvågs nye samling. En gutt følger sin syke bestefar på hans siste togreise. Målet er byen Carlisle ved den skotske grensen, og reisen går langs Hadrians mur, den gamle grensen mellom sivilisasjon og barbari. Men samtidig som en fysisk reise skildres, dreier det seg om en reise i språklighet, om hvordan språkets forvandlende kraft gjør det mulig for den skrivende å gjenoppleve sin barndoms reise, gjenskape seg selv, og skape nye rammer for å takle den virkeligheten som den gang virket truende og gjorde ham så hjelpeløs.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205405592
EAN 9788205405592
Språk Bokmål
Sider 94
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 1 0 1 1 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Kolbjørn Opsahl siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 32)
03:10, 30. juni 2012 2 har det som favoritt.
Det var ingen etterlatte som kunne uttrykke sorgen. Du viste ingen tegn til å ville ha hjelp.
Heidi Holtan siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 11)
23:55, 29. november 2017 Ingen har det som favoritt.
En stor fugl trakk toget.
Det skjøt damp ut fra det rødsvarte
nebbet. Vognene var fylt med haner.
De dro i krigen med sine høye
hanekam-hjelmer.
Jeg var en gutt, og bestefars kinn lå inntil
togruten, pusten festet seg
til landskapet.
Heidi Holtan siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 20)
00:56, 30. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Kroppen er et autopoetisk system, full av passasjer og
myke rør. Blod og væske.
Heidi Holtan siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 68)
01:16, 30. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er ingen som hører deg inne i
teksten. Det er ingen opprinnelige lyder
her inne, bare ekko.
Heidi Holtan siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 24)
00:12, 30. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Dagslyset hadde ingen mening i
de mørke dammene. Det var ingen
overlevende for sorgen å dvele i.
La oss si at den nye dagen ble senket ned fra
himmelen og begravd i jorden.
Skriv det selv.
Heidi Holtan siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 23)
01:02, 30. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Et skuespill uten besøkende.
Heidi Holtan siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 37)
01:08, 30. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Klosteret ble en overgrodd ruin. En ny kirke oppsto,
svevende et par meter over bakken, fylt opp med Englands lys.
Festet i skyene av tynne tråder, glitrer i sollyset.
Nyoppredde senger. En mørkere seng. Du var
utilgjengelig da. Nå er du nærmere. En siste gang
kjenner jeg pusten din:
Jeg spyr av setningene som faller meg inn.
Heidi Holtan siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 55)
01:14, 30. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Ingen kaster skygge i teksten.
Kroppene har begynt å fordøye seg selv. Leveren og milten.
Sinnet er formet av det fineste vev og brytes ned raskt.
Landskapet dirrer, et enormt lerret man kan flerre opp, krype ut av.
Spis eget språk.
Heidi Holtan siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 78)
01:24, 30. november 2017 Ingen har det som favoritt.
De døde kan snakke sant. De haster tause mellom
murgangene, stopper sjelden opp og tar kontakt.
Boken åpnet seg, rå, fuktig. Jeg ser fortsatt meg selv, gutten med
uvanlig svai i ryggen, men jeg lever. Bestefar ser
kontrollørens svarte tunge først når han har blåst i fløyten.
De døde ligger fanget i sine egne klør. Innkapslet i tid og luft:
jeg myke fange.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
