2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788210055874
EAN 9788210055874
Språk Bokmål
Sider 60
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Årets beste norske?
En diktroman på mindre enn sytti sider er fort gjort å lese igjennom. Likevel; ordene, stemningen, følelsene, slipper ikke taket i deg. Om du ikke veksler mellom gåsehud og klump i halsen av denne lyrikken vil jeg hevde du er temmelig hardhudet.
Så hvorfor har jeg latt meg rive med? Det hele er vondt, hjerteskjærende – og tidvis gjenkjennelig.
Fortelleren er en mor som lengter etter sitt barn. Barnet ble født før tiden, og den traumatiske starten på livet er problematisk for mor-og-barn-forholdet. Mor er hele tiden i alarmberedskap, og det er vanskelig å hente frem de gode følelsen. Frykten for at noe skal skje med barnet er for stor. Årene går, men mors angst er like fullt til stede. Hun mener godt, men det kommer ut feil, og det er sårt å lese.
... Som når hun holder på å kjøre av veien, hun skylder på et rådyr som kommer løpende over veien, men egentlig er det fordi hun er redd for at barnet har sluttet å puste. Som når hun står i timevis og steker vafler, har tømt skapene for ingredienser, fordi barnet har lyst til å selge til naboene. Det begynner å regne, vaflene blir ødelagte før de i det hele tatt rekker å bli kalde. Moren kjefter; - du skulle da forstått at det var en tåpelig idè.
Hun mener det ikke. Selvsagt vil hun bare godt. Hun er frustrert over negative tanker og urasjonelle utbrudd. Mor ser hvordan hun overfører redselen, frykten, til barnet, og hvordan barnet trekker seg mer og mer bort fra henne. Barnet nekter å spise. Barnet får venner hun ikke tar med hjem. Så blir barnet voksen.
Det går galt med barnet. Veldig galt, og morens selvransaking er vond å lese. Vondt, fordi hun lengter etter sitt barn, ønsker at ting var annerledes, at hun hadde gjort annerledes, tenkt annerledes, sagt noe annet. Hun som en gang var redd for at noe vondt skulle skje barnet, er nå redd for at hun selv har gjort barnet noe vondt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHVER DAG GÅR jeg bortover de samme gatene
det finnes et skille her
et søkk i landskapet
det gjør noe med meg
en følelse av å være fastlåst
til det avgrensede området
jeg fortsetter rett fram til jeg ikke orker mer
siden snur jeg og går den samme veien
tilbake til huset
Jeg venter på at det skal bli lyst
så jeg kan late som jeg våkner
Hver dag var en ny øvelse
i å begynne forfra
hvordan få deg til å spise
hvordan få deg til å sove
hvordan få deg til å slutte å gråte
uten å bli sint uten å eksplodere
hvordan ikke bare bli inne hele dagen
men gå ut i gatene
late som man ikke er redd
late som det ikke er to barn som går gatelangs
late som man veit hva man gjør
hvordan tørre å slippe hånden din
og da vi endelig kom hjem
og gikk ut av bilen
var det blitt mørkt
det var umulig for meg å slippe hånden din
ikke engang et lite øyeblikk
jeg holdt den for hardt
helt du begynte å grine
og da slapp jeg deg så brått
at du nesten mista balansen
Jeg pleide jo å elske å ha huet ditt i fanget
tyngden var så konkret
lett å forholde seg til
ikke som de andre tinga
regningene og telefonene fra folk
som sa jeg burde vært andre steder
avtalene jeg glemte
selv om jeg skreiv dem ned
på gule lapper jeg klistra på veggen
inni bøker og med tusj
i håndflaten
de glapp liksom unna likevel
huet mitt var som såpe
fikk meg opp i masse rot og bråk
som jeg ikke orka å tenke på
men tyngden av huet ditt i fanget
utsletta litt av det bråket