Under lesingen av de første sidene tenkte jeg Kjedelig! Kjerringlitteratur! - men så smøg historien seg under huden på meg - og jeg la ikke boka fra meg før jeg hadde lest den ferdig. Og jeg gråt. Hulkende. Ikke fordi jeg var trist, men glad. Det gir kanskje ingen mening, men det er noe med fortellingen som vekker de mjuke emosjonene.

A.J. Fikry, enkemann og bokhandler ser ikke lenger hensikten med noe. Helt til toårige Maya blir en del av livet hans. Og så dukker det opp en irriterende selger.
Det blir kjærlighet og krøll i sjarmerende forviklinger. Koselig!

Utdrag: He wants to laugh out loud or punch a wall. He feels drunk or at least carbonated. Insane. At first, he thinks this is happiness, but then he determines it's love.Fucking love, he thinks. What a bother. It's completely gotten in the way of his plan to drink himself to death, to drive his business to ruin. The most annoying thing about it is that once a person gives a shit about one thing, he finds he has to start giving a shit about everything.

Jeg frydet meg over boka, men usikker på om jeg LIKER den. I flere år drev jeg en bokkafe og ved lesingen falt jeg inn i luktene og lydene ved å leve daglig med bøker. Det sanselige ved en bokhandel synes jeg er godt beskrevet. Men for meg ble fortellingen for overfladisk og manglet dybde. Den virker noe kalkulert. For til tross for at denne boka fikk meg til å gråte er jeg en hard og krevende bokleser. Men det er sommer og noen ganger er kjerringlitteratur akkurat det en trenger for å la emosjonene flomme.

Jeg er en boknerd og elsker referanser til bøker og forfattere. Her får vi bl.a David Foster Wallace, Alice Munro, The Book Thief, Edgar Allen Poe og True Blood serien i en skjønn mix.

Utdrag: We are not quite novels. We are not quite short stories. In the end, we are collected works.

Jeg har lest et forhåndseksemplar av denne boka på norsk. Den kommer i butikkene i september. Det er nesten fælt å skrive om denne fantastisk herlige boka nå, siden den enda ikke er å få tak i på norsk . Men jeg må bare dele min glede og fryd over denne herlige godbiten . Jeg storkoste meg hele veien. Boka handler om bokhandler A.J.Fikry som mister sin kone i en ulykke. Etter det er han selv nesten død av sorg, og det eneste som holder ham på beina er bokhandelen, og en rangel i uka for å bedøve seg. En dag dukker det et lite barn i bokhandelen hans, som en mor har satt fra seg med en lapp om at han må ta seg av henne. Mora er forsvunnet.
Boka handler om Fikry og jenta og andre personer rundt ham på Alice iceland, og her dukker det opp romantikk og mye annet. Dette er også en morsom bok, og jeg både lo og humra mange ganger over snedige utsagn, replikker og situasjoner. Og for den som er glad i bøker, kryr det av litterære referanser her… Fikry var temmelig kresen av seg litterært sett, og solgte ikke hva som helst. Selv var han mest glad i noveller.
Boka er lettlest, snertent skrevet, og jeg kjedet meg ikke et sekund. Gled dere folkens.:)