For Baal!

Fly for meg du solfugl, brøl for meg du gryløve!

Det var et slikt stønn som man kan gi fra seg når man har mistet sin hjertens kjære og sitt land, når man har avsverget sine guder og gitt en frende nådestøtet. Slik stønner man kanskje når man tar sverdet som fortsatt er rødt av frendens blod, kiler skjeftet solid fast i en sprekk i steingulvet, stemmer spissen oppunder ribbeina og lar seg falle fremover mot klingen.

Precursors were powerful. They drew lines across many skies. Some say that long ago they shaped Forerunners in their image. Even the name we gave ourselves, "Forerunners" implied a fleeting, impermanent place in the Mantle- accepting that we were but a stage in the stewardship of living time. That others would come after us. Other-and better.