Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Politiførstebetjent Kristian Wold blir satt på en forsvinningssak som er i ferd med å henlegges. En 14 år gammel jente er forsvunnet og Wold går med på å møte offerets mor. Det oppstår et kjærlighetsforhold mellom dem, og dette fører til at Wold føler seg forpliktet til å fortsette en etterforskning som virker håpløs.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788202282523
EAN 9788202282523
Språk Bokmål
Sider 212
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Godt skrevet. Mørk og trist fortelling. Ensomhet. Lengsel. Håpløshet. Boka griper litt tak i deg.
Politiførstebetjent Kristian Wold skal ta en aller siste gjennomgang, før henleggelse, av en ett år gammel forsvinningssak. Maria var 14 år da hun gikk på butikken for å kjøpe melk, men hun kom aldri hjem igjen. Kristian oppsøker moren, og de to blir trukket mot hverandre, noe som absolutt ikke er heldig for noen av dem. I tillegg har Kristian store utfordringer på hjemmebane med en syk kone.
Da Kristian får en ny sak i fanget, der en styrtrik hotellkonge og hans invalidiserte hustru er i søkelyset, drar det hele seg virkelig til.
Sæterbakken skriver nydelig, og denne boken tror jeg kan gjøre seg godt i en lesesirkel e.l.
Hvorfor er det alltid sånn? Hvorfor går det ikke an å være ett sted, uten å måtte tenke på noe som er et annet sted?
Hvorfor syntes det ikke, hvorfor gikk det ikke an å se at i dette huset var en jente blitt borte? Hvorfor så dette huset, trappeoppgangen, navneskiltet på døren, hvorfor så alt sammen likedan ut, etter det forferdelige som hadde skjedd der?
Hva har vi mest bruk for? Vann eller diamanter?
Jeg så skyggen hennes i dørsprekken. Jeg prøvde å forestille meg det, hvordan Anne-Sofie ville ha reagert dersom det hadde skjedd noe med meg, om jeg hadde kommet ut for en ulykke og blitt alvorlig skadet, om jeg plutselig lå der og svevet mellom liv og død, hva redselen ville ha gjort med henne, hvorvidt engstelsen ville ha fått henne til å bli seg selv igjen, om den ville ha blitt stukket så dypt i henne, redselen for å miste meg, at den ville ha klart å dra opp henne noe av hennes gamle jeg?
Men vennligheten som omfattet oss der vi satt, bare vi, vekket også en angst, en jeg ikke hadde kjent før, som om den hadde sin tilmålte tid og at vi for hvert minutt satt der, lot oss omfatte av den, brukte av den resterende tiden. Jeg ville kaste meg rundt og løpe ut av huset, spare så mye som mulig av den til neste gang vi skulle møtes.
Det er noen underlige lover dere har i dette landet. Det er så en får lyst til å slå seg på politikken noen ganger. Rydde opp i kaoset.
Hvem var det som lot seg opphisse av smilende kvinner?
Kristian Wold (41). Der var den igjen. Parantesen. Hekkesaksen. Jeg skal selv dø, tenkte jeg. Jeg skal selv forsvinne. Jeg er selv i en viss forstand allerede borte, allerede død.
Tenk om vi glemte alt, med én gang det var over. Det ville være det beste. Med én gang noe var skjedd, så glemte vi det. Tenk om hukommelsen vår bare hadde hatt plass til de siste to eller tre timene. Tenk så godt det ville ha vært. Tenk så glade vi ville ha vært da. Og om det skjedde noe vondt, så ville det bare vare i et par timer, så var det over.
"Vet du forresten hva som er forskjellen på smør og margarin?" Spurte han. "Smør er laget av kumelk, og margarin er laget av fett. Fett fra døde dyr."
Har satt meg et mål om å lese minst 26 bøker i løpet av året, så skal vi se om jeg kommer i mål. 26 er ok, alt under er litt lite og 52 ville vært bra.
At det er kvalitet og ikke kvantitet som teller, sa du? Nei, det som teller er variasjon.