Josef lignet sin mor, Rakel, i SKJØNNHET.Men legemlig skjønnhet er også en fare.Det har vist seg så ofte og viste seg også her. Josef ble satt på en meget stor prøve.Potifars hustru fattet en uren kjærlighet til ham. Og hennes kjærlighet viste seg å være farligere for ham enn brødrenes hat.For de kunne bare skade hans legeme, men her var det fare for å ta skade på sjelen. Det var et fint svar Josef ga den løsaktige kvinnen, da hun kom med sitt urene begjær. Han pekte først på hvilket forræderi det ville være mot Potifar, som hadde vist ham så stor tillit og betrodd ham alt annet. Det tiende bud sto allerede skrevet i Josefs hjerte, for hans svar er en forklaring på dette budet.Men så peker Josef på hvilken ondskap og synd det ville være mot Gud, som hadde velsignet ham. Og det var avgjørende. Det som kan bryte fristelsens makt, er ikke bare hensynet til det vonde vi kan gjøre mot andre mennesker. Det er først og fremst at det er synd mot Gud. Det var det David følte da han falt i fristelsen: han hadde syndet mot Herren. "Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne har jeg gjort." (Salme 51,6.) Vi minnes også her gamle Polykarps ord da han ble fristet til å fornekte Kristus for å unngå martyriet. Da sa han: I 86 år har jeg tjent Herren, og aldri har han gjort meg annet enn godt. Hvordan skulle jeg da gjøre den store ondskap å fornekte ham. Slik var også Josefs svar til Potifars hustru ikke et nølende nei, ikke et halvhjertet nei. Det var et AVGJORT nei.