Jeg vet ikke riktig om hva jeg skal tro. ? For en grusom avgjørelse men det er verken mat eller do til så mange mennesker. .

Har likt de andre bøkene i denne serien, men denne ble en liten nedtur. Boka er etter min mening full av litt for mye "prat" og dødpunkter. Historien drives ikke fram i like stor grad som de foregående bøkene. Er vanskelig å sette ord på det, men terningkast 4 er det beste jeg kan gi. Får håpe at det kommer en bedre bok fra hans hånd.

Interessant om nordmenns liv i Stockholm under krigen. Veldig grundig.

Herregud for noe tull. Leste Jeg er pilgrim da den kom og likte den veldig godt. Så kommer dette! Et par av partiene er faktisk spennende, noen interessante, men så tar forfatteren det helt ut i mest usannsynlige jeg har lest noen sinne.

En rørende beskrivelse av et menneske som ser livet sitt i reprise, på godt og vondt. Minner mye om handlingen i Morgon og kveld av Jon Fosse.

Noen minutter i livet mitt spanderte jeg på denne. Investeringen var ikke verdt tiden.

Intens roman med høgt tempo om ei ung kvinne som leiter etter kjærasten sin. Han har vore borte i fleire dagar mens ho var i utlandet. Historia hans gjer at dei rundt ikkje engstar seg for fråværet, men ho - ho er i ei livskrise. Ho må finne han, ho må henta han, ho med redde han. Interessant, overveldande forteljing der vi kjem tett inn på tankane hennar heile vegen medan ho leitar, samstundes får vi i tilbakeblikk høyre deira historie. Original og detaljrik historie.

Kommer fort inn i handlingen i boka og det er vanskelig å legge den fra seg. Likte denne.

Ting du ikke visste at du trengte for å overleve på en øde øy:
1. Kjøtt!
2. Sigaretter.
3. Ordenssans.

Tom Neale bodde til sammen seks år på Suvaruv, en bitteliten øygruppe midt i Stillehavet, sjømilevis unna folk. Denne boka er hans beretning om oppholdene på 1950- og 1960-tallet. Den kan leses som et langt svar på "Hvorfor i all verden..." Selv om jeg ikke fikk et svar med to streker under, var boka absolutt verd å lese.

Hva gjør man på en øde øy? Praktisk arbeid! Neale hadde hundrevis av kvelder for seg selv på den knøttlille øya, men det er ingen spor av eksistensiell grubling i boka. Han snekrer, fisker, dyrker, løfter, svømmer og temmer. Men Neale er ingen supermann. Han kjenner på ensomhet og utilstrekkelighet. Og han trenger folk, som vi alle gjør. Hadde det ikke vært for noen tilfeldige gjester på 1950-tallet, hadde han antakelig dødd der av sykdommen som rammet.

Boka har også et interessant etterord av datteren hans. For han hadde faktisk en familie, viser det seg - han har bare ikke brydd seg om å nevne dem i boka. Å forlate to små barn for å bo alene på ei øy, må ha vært en vanskelig avgjørelse, håper jeg. Datterens etterord fyller ut bildet av Tom Neale, og hun er bemerkelsesverdig tilgivende overfor faren.

Første 2/3 av boka var pussige, litt sånn " jaha, hva i all verden er dette?", det var liksom verken fugl eller fisk. (Hvorfor reagerer ikke Jonas på at han får masse godsaker på en slankeklinikk???), men så tok det av på slutten - heldigvis.

Skikkelig grøssende for mellomtrinnet og kanskje ungdomsskolen også.

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boken handler om den "uekte" fatttigjenta som settes bort til sine besteforeldre før moren og stefaren forlanger at hun skal komme tilbake igjen. Deretter møter vi Ditte i København, der hun må klare seg som best hun kan for å tjene til livets opphold. Forfatteren ønsket å belyse sosial urett og de fattiges kår. Denne sosiale skildringen er et glitrende eksempel på dette, og han makter å tegne menneskeskjebner som man aldri vil glemme. Her er humor, frodighet, menneskelig styrke og svakhet, kjærlighet og livsglede skildret på en overbevisende måte.

Dette er en bok som virkelig lever opp til bokomtalen, men det er også en roman om uekte kvinners kamp for å overleve. Ditte har et stort hjerte som tar på seg mye mer enn kvinner i dag hadde klart. Hun tar omsorgen for barna mens moren er i fengsel, hun hjelper stefaren med det han trenger hjelp til på gården, og hun trøster og hjelper andre fattige. Hun selv blir utnyttet på alle områder, men klarer så vidt å holde hodet over vannet, og hun hjelper andre bedrestilte kvinner med barna. Hvis du synes livet er tung og hardt, les denne boka og du vil forstå hvor godt du har det.
Forfatteren ønsket å belyse sosial urett og de fattiges kår. Det gjør han mesterlig, levende og innsiktsfullt. Denne boka er også aktuell i dag. Skillet mellom rik og fattig er et brennhett tema i noen politiske partier også i dag, mens virkemidlene treffer dårlig nå som da. Bøkene om Ditte er ingen lystig lesing, men de forskjellige skjebnene man møter blir vanskelig å glemme. Denne danske klassikeren kommer jeg til å huske lenge, med glede og sorg.
" Fattigfolk må bite i seg mye mer enn føden" et sitat fra boka, beskriver boka godt. Det er en stund siden jeg har lest og hørt en så god bok. Anbefales på det sterkeste.

Anne Franks dagbok er fascinerende på mange måter. Den er kanskje blitt enda mer tilgjengelig som grafisk roman.

En vakker bok. Det er nesten terapi å lese denne, til tross for konstant bittersøtt vemod.
Om alt det forgangne som til slutt forsvinner. Om minner. Om alt som betyr alt, men som allikevel ikke betyr noe som helst. Om alt man gjerne skulle gjort, men som man ikke får gjort.

At forteljaren er delvis sjukmeldt og jobbar med å omsette ei bok i psykologi, gjev den høgst relevante ramma for denne romanen. Her vert ein liten familie rive i sund i forsøket på å ta hand om ein autistisk son. Nilssen skildrar sers godt og truverdig det vanskelege tilhøvet mellom mor og dotter.

Makeløst møl. Det presiseres at offeret har LYST HÅR - på s. 17 og s. 37 - og at hun er INDIANER, se s. 22 og s. 133. Ikke en eneste gang spør hennes ektemann seg hvordan en indianerkvinne kan ha nordisk utseende - og han er POLITIMANN! Heller ikke en lærerutdannet omgangsvenn stusser på en blond squaw, heller ikke de andre i politiet - ikke rart norsk politi krøkker til så mange saker. Forlagets konsulent? Ikke et våkent øyeblikk der heller? Og forfatteren; Torjussen/Dahl, går fortsatt rundt, helt på jordet, og mener indianere er lyshårete? Dette er FLAUT.

En roman med bakgrunn fra "salg" av unger som ble sendt med tog fra New York til Midt-Vesten, Jeg likte den godt og gir den min anbefaling.

Tv-kanalen History Channel opplyste for ca. en uke siden at - ufattelige - 20 000 mennesker er rett og slett forsvunnet i Alaska opp gjennom årene. Samtidig gikk jeg mot slutten av boken Gåtefull død (også kjent som Inn i villmarken), skrevet av Journalisten Jon Krakauer. Det opplyses i boken at Alaska tilhører -selvfølgelig - eliteserie divisjonen av krevende ødemarksområder her i verden. Å begi seg innover der, alene, med en horisont på å ha et opphold der over flere uker, - og, spesielt avgjørende: nårtid på året start-tidspunket er, kan være skjebnesvangert. Boken handler om Christopher McCandless, hans korte liv, og hans avgjørende beslutning om å oppleve og bare tilbringe noen måneder i Alaska. Vi blir kjent med C.M da han går på Emory College i Atlanta, han får toppresultater og skulle være på alle måter en lovende ung mann. Forfatteren lar oss få høre stemmer av klassekamerater som var nær ham eller ihvertfall gjorde interesanne observasjoner av ham. Hans søster uttaler seg, likeledes arbeidskamerater C.M. møtte på da han hadde begynt vagabond-tilværelsen sin etter college. Denne boken ble en amerikansk toppselger og det er forståelig: Forfatteren legger inn så mange innsiktsfulle kommentarer, bruker relevante kilder, samtidig som han er en mysterie-løser og avdekker C.M. sine siste to-tre år på en slik måte at vi får en eminent biograf-bok av de sjeldne mellom hendene. Det er et drama her, som går gjennom hele boken, ut på den andre siden sitter vi igjen med bilder for vårt indre blikk med et farlig Alaska, en ung manns søken, - lysten på eventyr, han har klare målsettinger med en sta vilje til realisering. Så endte det som det gjorde. En bok som virkelig anbefales. Terningkast fem.

Sørstatsfolk som fortsatt hedrer sine "helter" fra borgerkrigen, og gremmes over at de tapte. En svart sheriff med fortid i FBI som prøver å være ærlig og rettferdig i motsetning til sine forgjengere i embetet. Og mordsaker. Grei nok tidtrøyte. Selv om jeg er enig i det politiske prosjektet Cosby fremmer, blir det ikke engasjerende nok og heller ikke spennende nok.

Intet mindre enn et lite mesterverk dette!

Anna Glad er høygravid, en nybakt mor finner plutselig 2 barn i vogna si og en mann er forsvunnet. Kan babyen og mannen ha noe med hverandre å gjøre?

Boka er litt treg i starten og med så mange tråder at jeg nesten vurderte å legge den bort, men fant ut at jeg måtte prøve litt til og da var det gjort... Jeg liker Eva Frantz bare bedre og bedre!