En treffende og til tider morsom diktsamling om kvinner og valg man tar i løpet av livet, og de ulike rollene man innehar, både som kvinne og som menneske.

Anbefales varmt!

Hele omtalen kan leses her!

Et humoristisk skuespill basert på, om enn veldig løselig på Egilsoga, om dronning Gunnhild som var konen til Eirik Blodøks.
Kan ses på som et feministisk skriv om å ta sin egen historie tilbake.

Anbefales varmt!

Hele omtalen kan leses her!

Helt ok krim. Mye som skjer, litt i meste laget. Deler av historien ble litt på overflaten.

"Mot Stupet" i serien GABRIELS HUS er velskrevet, med et språk som flyter godt - og litt deilig for oss lesere og at Rettferdighet skjer fyllest. Som i forrige bok, lukkes noen tråder, samtidig som nye personer er på vei inn. Boken avslutter også med et menneske vi så vidt har stiftet bekjentskap med, og som man som leser skjønner er mer kjent for folkene i Lafjorden, enn man først trodde.

Jeg ser at alle fire romanene jeg har lest av Marit Eikemo har en gjennomsnittlig terningkastscore på 4 komma noenogseksti her på Bokelskere, og ganske mange har kasta terning på alle. Konklusjonen må da bli at det er gode bøker, femmere dersom man runder av. Jeg syns dette gjenspeiler bøkenes kvalitet på en god måte. Jeg leste "Gratis og uforpliktande verdivurdering" og "Alt inkludert" for et par år siden og likte begge. Nå har jeg nettopp lest "Team Tuva" og "Samtale ventar". Jeg likte begge disse også, sistnevnte best, for det var den som gjorde sterkest inntrykk, som berørte meg mest.

I anmeldelser jeg har lest har mange karakterisert dette som ei morsom bok, samtidig har de ikke unnlatt å nevne at den også har mørke sider. Jeg syns ikke boka er morsom. Underholdende og spennende, absolutt, men ikke morsom. Elisabeth Brenner har tydeligvis gått på en skikkelig smell et stykke forut for handlinga i boka, og gjør et forsøk på å komme seg på beina igjen, men er fremdeles ikke synkronisert, helt ute å kjøre, slik jeg ser det, og det blir ikke bedre. Hun har antageligvis vært utbrent, og etternavnet antyder kanskje at alt ennå ikke er helt på stell. Det virker som hun er på stødig (eller ustødig?) kurs mot sammenbruddet, og for min del er spenninga i boka knytta opp mot det. Hvordan kommer dette til å ende? Jeg er hele tida overbevist om at det ikke kommer til å ende godt. Og det gjør det muligens heller ikke? Men kanskje innebærer det som skjer på slutten allikevel et lite håp. God bok!

Debutromanen til årets vinner av Havmannprisen (2024) er en spesiell og særegen sak. Her følger vi Maximilliam, eller Milli som han selv foretrekker å bli kalt, gjennom en rekke mer eller mindre fæle opplevelser. Skrede er enormt leken språkmessig, og her finnes enderim "en masse" og vokabularet er godt over gjennomsnittet "fargerikt". En femteklassing som høres ut som en LSK-supporter i femtiåra bidrar til at man får en slags "distanse" til elendighetene Milli får erfare, men allikevel har boken nok emosjonell kraft til at denne distansen blir brutt ned utover i boken.
Neppe en bok for alle, men jeg syntes den var både morsom og rørende i all sin absurde og galgenhumoristiske prakt.

Grundig om et interessant og kanskje skremmende tema. Det fikk meg til å reflektere over hvem jeg er og hvem som er min dobbeltgjenger.

Boka er tankevekkande og interessant, og ho fløymer over av døme på korleis kjønnsrelatert datamangel gjer at kvinner ignorerast og blir usynlege når avgjerder skal tas og historia skrivast: helse (ulike symptom, ulik del av forskinga), infrastruktur (reisemønster ulike pga. handling, henting, køyring til og frå barnehagen, vald på haldeplassar), sanitærforhold (talet på toalett- kven har med borna, kven bruker lengre tid), omsorgsarbeid (born, sjuke, eldre).

Liknar dei andre bøkene til Fosse med dei karakteristiske gjentakingane, ord som gjenteke av ulike personar, ord som ikkje seiast.
Her er fokuset på det mellommenneskelege og det relasjonelle, med sjalusi og usikkerheit som to viktige tema. Interessant og undrande samtale!

Tok seg godt opp mot slutten, og minnet mer om årets utgivelse Fallgard, som jeg likte veldig godt

Veldig spennende, min favoritt var Putti 🙂

Andrew Murray legger her kraften i Jesu blod fram på en bibelsk grundig måte og oppfordrer leseren til å søke, innse og ta imot det Jesu kraft i blodet har å tilby. Vi kan høre om blodet, men allikevel ikke klare helt å se hvilken sentral plasse den har i Guds Ord og hvilken sentral plass den bør ha i vårt liv som troende. Det er kraft i Jesu blod, og det budskapet må vi aldri la noen ta fra oss. Vi må la kraften i blodet bli den kraften som bringer liv og liv i overflod i vårt Kristne liv. Murray skriver på en engasjerende måte, og kan være til god hjelp til dem som trenger styrke i troslivet sitt, noe jeg tror alle kristne gjør. En god bok som tar for seg mange sider ved Jesu blod som det er viktig å være klar over.

Etter å ha sett «Makta» på NRK ble jeg nødt til å lese dette bok. Vel verdt tiden det tok!

En handlingsmettet roman skrevet i nåtid og fortid, det fungerte godt. Det ble noen timer med dramatiske hendelser og god underholdning.

De greske mytene fortalt av den eminente Stephen Fry. En fryd!

Nysgjerrige Lily Dahl serverer på en kafé i Midtvesten, og kommer i kontakt med hele småbyens befolkning på den måten.

Ut fra dette har Siri Hustvedt skrevet en roman som er vanskelig å plassere sjangermessig. Den er litt thriller og litt identitetsroman, en kjærlighetshistorie og mest av alt en "coming of age"-historie. Hvor slutter jeg, og hvor begynner du? "Lily Dahls fortryllelse" klarer å snakke om store spørsmål i en upretensiøs setting, og anbefales til deg som likte filmene Fargo og Blue velvet.

Boken inneholder Sigrid Undsets brev til en såkalt brev-venninne, fra hun var 16 år og opp i voksen alder. Det har vært utrolig interessant å bli kjent med den unge Sigrid og følge hennes utvikling, - hennes tanker og liv fremstilt uten filter, nesten som i en dagbok. Hun var jo tidlig klar over at hun skilte seg fra de fleste andre unge kvinner, og følte at hun i den ukjente Dea fant en som forsto henne. Ved siden av tanker rundt sin egen natur og hverdagsliv, får vi skildringer av Kristiania rundt århundreskiftet og tanker om hva hun har tenkt å skrive, - hodet hennes boblet over av ideer. Særlig er det interessant å lese hvordan hun hadde hele handlingen i Olav Audunssøn klart for seg i ung alder, riktignok med andre personer i et annet land, men hele det kompliserte forholdet mellom personene og deres liv sto klart for henne i en alder av 20 år!

Etter hvert blir det lenger avstand mellom brevene, men vi får oppleve hennes rørende og forelskede beskrivelse av de første årene med Anders Svarstad. Så blir det mest julekort, mens det siste brevet er fra Stockholm i slutten av mai 1940, etter at sønnen Anders hadde falt.

Og jeg har fått ha et nært og personlig møte med den store forfatterinnen, - og et eksempel på livets gang.

Veloverveid refleksjon over hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre

En bok midt på treet i sagaen om Gabriels Hus. Gabriel selv, kommer hjem, og han er nok hovedpersonen i denne boka, og rydder opp i en del problemer i bygda. Det merkes at forfatteren er inne i et tideverv, en del karakterer avsluttes og tråder lukkes, samt at nye personer trer inne. Dette skaper god dynamikk for videre fortsettelse av denne serien - og man ønsker gjerne noen bøker til i sagaen om Gabriels Hus.

Denne ble for kjedelig. Avbrøt 2 ganger.