Bravo Bergfjord!
En kjempegod norsk sci-fi på høyde med det beste i verden

Tore er veldig interessert i fugler og har veldig lyst til å være med i en fotokonkurranse, han vil gjerne ta bilde av en havørn, men han har ingen mobiltelefon. Gabriel i klassen har heller ikke mobil og han blir mobbet - Tore vet han bør stå opp for Gabriel, men det er ikke så lett.

For meg, som er en selverklært fugletulling så var denne barneboka en god leseopplevelse, men om den vil fenge barn er jeg mer usikker på. Men som en lettlest og grei bok for en på mellomtrinnet som skal lese noe på nynorsk er den fin.

En av de bedre bøkene jeg har lest. Vi så først serien på Netflix, og så leste jeg boka.

For the very first time, Judi opens up about every Shakespearean role she has played throughout her seven-decade career, from Lady Macbeth and Titania to Ophelia and Cleopatra.

Here she reveals her behind the scenes secrets; inviting us to share in her triumphs, disasters, and backstage shenanigans, all brightened by her mischievous sense of humour and striking honesty.

Denne var nesten terningkast 6. Wow, denne var så mye bedre enn den forrige Harlan Coben boken jeg leste, Vær hos meg. ( har hatt litt lesetørke, dette vil hjelpe meg tilbake. )

En hyggelig kjærlighetsroman av det lette slaget, så liker man sjangeren vil nok denne falle i smak.

Coben skriver både enkeltstående bøker og serier. Personlig foretrekker jeg de enkeltstående bøkene hans, men har dog fått også mer sansen for Wilde.

Funnet er bok nummer to i Wilde serien og oppfølgeren til Gutten fra skogen. Boka kan fint leses uten å ha lest Gutten fra skogen først, men man får større utbytte hvis man har lest den først, for å skjønne Wilde bedre. Han ble som kjent funnet i skogen helt for seg selv, og det er uvisst hvor lenge han har vært der, hva hans egentlige navn er og alder. Likevel har han klart seg bra og har god kontakt med en familie han er nær venn med.

Klar for å finne ut hvem han er?
Etter å ha samlet nok mot, har han endelig sendt inn DNA til en av disse nettsidene hvor man kan ta slike tester og sende det inn. Han får en match som skal være hans far, og møtet med ham blir kanskje ikke som ventet? Litt senere får han en ny match som skal være en tremenning. Etter en del undersøkelser, finner han ut at denne tremenningen har vært savnet lenge. Han snakker med folk, og de fleste tror at han er død, eller har gjemt seg etter å ha fått en del netthets. Han skal være en kjent realitykjendis. Wilde selv er ikke så sikker på det, og som vanlig følger han magefølelsen, og mens han prøver å finne ut hva som har skjedd med tremenningen, må han få hjelp til hvordan sosiale medier fungerer. Med tanke på hans bakgrunn, kan han svært lite om det. Skal hans slektning ha tatt sitt eget liv på grunn av all netthetsen, eller er han fortsatt i live?

Er ikke så veldig glad i bøker hvor sosiale medier har stor fokus, men i denne funket det siden det ble gjort på en litt annerledes måte. Det var interessant å se det fra Wildes perspektiv som knapt vet hva sosiale medier er, siden han vokste opp mange år i skogen, og må ha mye hjelp til å skjønne hva det går ut på. Han har også ikke hørt om så mange av Tv-programmene som mange kjendisene deltar i for å holde kjendisstatusen i live. Det er jo lett å tenke at mange vet hvordan sosiale medier virker og mange som bruker det, og lett å glemme at kanskje ikke alle gjør det. Selv er jeg ikke så opptatt av sosiale medier. Syns ikke det er så viktig.

Gode, gamle Coben
Syns også mysteriet var interessant og i kjent Coben stil. Det er den Coben jeg liker og foretrekker. Han klarer å holde interessen oppe, og selv om Wilde er en slags anihelt, har han sine feil og mangler, han også, som de fleste. Det eneste jeg ikke brydde meg så mye om var Wildes forhold til en kvinne som han lenge har hatt et av og på forhold med, og de er usikre på om de skal ha et forhold eller ikke.

En sterk og underholdende oppfølger med aktuelt tema. Om hvor langt enkelte kan gå på nettet, og at man kanskje skal ta det man ser på nett og sosiale medier, med en klype salt, da man ofte ikke vet hele sannheten? En thriller med interessant perspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Episk bra.

Denne romanen skrev Margit Sandemo, mens hun var i full gang med "Sagaen om Isfolket" - nærmere bestemt 1984. Romanen er velskrevet - og tidssonen er 1600-tallet, og stedet er Danmark. Hun skriver godt, plottet er bra, selv om en del kjente element går igjen som den fattige piken, helten, og den ufyselige adelsdamen - dette er en trio man kjenner igjen fra flere av hennes romaner. Men her funker det - og man blir veldig glad i Fille-Line, for ikke å snakke om den lille adelsgutten Ulrik.

Velskrevet og underholdende bok. Kanskje spesielt for oss som har tilknytning til byen. Takk til forfatteren.

Krimbok med etterforskerne Gunnar Barbarotti og Eva Backman. Familiedrama i et øde hus i Sverige en jul i pandemiåret 2020. 4 søsken som ikke har sett hverandre på mange år er samlet og et mord blir begått. Kapitler med vekslende fortellerstemmer gir fine innblikk i de involvertes bakgrunn og livsskjebner. Velskrevet, spennende og underholdende. Fin bok på øret til tur og trening.

Johan er en ung mann som minnes barndom og ungdom med en utro far, en syk mor, mormoren som blir dement, og familien ellers. Venner og studietid, kjærlighet, ensomhet, sorg og savn. En kort bok som består av korte kapitler uten kronologi. God bok, fine beskrivelser, medrivende.

Med over 20 bøker ut i serien om GABRIELS HUS - gjentar forfatteren seg noe - atter en gang opplever vi "demonutdrivelse" - at Kaisa er besatt av onde krefter, og at disse kreftene har samiske røtter. Noe som er hyggelig å lese, og en fin utvikling i en karakter, er Solveigs rolle - hun har blitt mildere i sin graviditet - men lykkeligere på alle måter, og bringer frem et bånd til familien vi som lesere ikke hadde trodd skulle skje. Dette er et stort pluss.

«Siden jeg ikke kjenner noen ledige menn, siden det er midt i en pandemi der stillheten, ensomheten og meningsløsheten ligger som en tåke rundt meg, der jeg bare kan møte noen få andre og skjenkestopp utelukker uteliv, bestemmer jeg meg for å forsøke nettdating. Jeg må slutte å tenke at vi for første gang i historien bare kan se frem til katastrofescenarioer, at det ettertraktelsesverdige utelukkende ser ut til å ligge bak oss: tiden for relativ lykke. Og vi beklager at vi ikke forsto det allerede den gang, da den fortiden var samtid. Men nå skal jeg ta tak og bli på lag med nåtiden og fremtiden. Til nå har jeg foraktet den sen kapitalistiske intimitetsindustrien som nærer seg av menneskers eksistensielle og systemproduserte ensomhet og utnytter deres nød og behov for kjærlighet, tilknytning og sex. For at jeg ikke skal gå i hundene, tenker jeg at jeg må gjøre det samme som mange andre ser ut til å gjøre. Ville ikke det kunne fylle det tomme krateret i meg, jeg som i evigheter har kjent hudsulten gnage? Jeg er et av de hungrende hjerter. Jeg går til markedet for kjøtt, lyst og kjærlighet, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Jeg skal begi meg inn på å vurdere, bedømme og sortere det ene mennesket fra det andre, i rask rekkefølge, før jeg blir vurdert på samme måte. Vi er levende varer med blodfylte, bankende hjerter, kjønn og brustne håp, ferske, varme varer på markedet. Hektisk puls pumper selvfornedrelsene inn i algoritmenes digitale blodbaner. Noen lykkes. Kanskje jeg kan bli en av dem.
Jeg setter meg foran pc-en og sjekker ulike datingplattformer mens jeg besvergende mumler at ja, jeg er rede til å ta ansvar og forsøke å overkomme den sterke indre motstanden mot å møte mennesker på denne måten. Venninner har fortalt meg at utvalget er usselt og at jeg må regne med mange avvisninger, så spørsmålet er om det kommer så langt som til møter i det hele tatt. Men det må finnes unntak. Det finnes alltid unntak. Noen eldre kvinner har funnet kjærligheten på denne måten. Det står i ukebladene.»

Sitatet over er fra romanen Alt jeg frykter har allerede skjedd av Wencke Mühleisen. Romanen ble utgitt i 2024 og er den første boken jeg leser skrevet av Wencke Mühleisen. Jeg tenker at det blir flere, og at den neste blir Jeg skulle ha løftet deg varsomt over.

Jeg anbefaler dette intervjuet fra 13.4.24: "Jeg har selv opplevd å bli ghosta" forteller Wencke Mühleisen, om Tinder-dating.

Og denne samtalen mellom Wencke Mühleisen og Sissel Gran fra 14.4.24:

«Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»
I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?
Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?

Forlagets omtale:

«Den første alenevåren tenker hun at naturen er et sløseri med skjønnhet for en død sjel, hun holder seg i live av ren høflighet.
Hun klarer ikke tanken på å leve herfra og ut uten noen å ligge inntil. Hun oppretter profiler på ulike apper, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Samtidig gremmes hun ved tanken på å gå til sengs med en ukjent, ufullkommen kropp, vise frem sitt eget forfall og blottstille seg for et fremmed menneske.»

Det er ikke lett å stoppe tidens tannhjul. Selv med verktøy og fagkunnskap av god gammel sort. Erik Fyksen driver sin bensinstasjon i en liten bygd i Innlandet. Riksveien har tatt kjæresten, og nå kommer det ny vei og truer hele livsgrunnlaget hans. Det er lettere å stole på det man kan enn det man ikke kan. Men alt har en tendens til å gå ut på dato.
Myttings debut bok viser kjærlighet til den norske bygda. Det er troverdige karakterer, kniving, handler under bordet og lojalitetsbånd. Og amerikanske biler. Handlingen følger tempoet på bygda, litt tregt, men så smeller det til.
Til syvende og sist må man skru livet sitt i en vinkel som passer med tiden.

Knyttneven er hevet. Historien som fortelles fra arbeiderstrøket i Glasgow i 1980 årene slår og setter lyskaster på viktigheten av at vi lager samfunn med sikkerhetsnett for de som faller utenfor.
Agnes har alokholproblemer samtidig som hun har barn å ta seg av. Men det blir barna som må ta seg av henne. Og det går mest ut over den minste med det største hjertet. Det er rått, vondt og tragisk. Men også sjelfult og troverdig, der handling og miljø males i samme palett. For det er hele, om enn sårede mennesker vi får lov å møte, med store hjerter og sterk lojalitet. Litteratur på sitt beste.

Gabriels Hus nummer 20 har flere elementer av overnaturlighet i seg - det er Kaisa som finner en runebomme i en grotte, som gir henne overnaturlige krefter, som igjen gjør at hun kan kaste gand over folk. Boken er i tillegg veldig mørk, med hensyn til elementer som familievold, incest og utroskap. Selv om jeg liker måten historien fortelles på, dras karakteren litt ned i denne boken, da det blir litt for mye, til at det blir troverdig for menneskene som opplever dette. På nytt har Maria fått gjenferd i huset.....

Godt skrevet og drivende handling, men må det være så fælt og vondt? Kan man ikke skrive en krim uten at det skal dreie seg om mishandling av barn? Og voldtekt og menneskehandel?

Utrolig fascinerende historie. Siden jeg har sett filmen var det ikke samme spenningsmoment, men likevel verdt å lese.

Litt tregere start enn i førsteboken, men bygger spenningen opp på en god måte og avslutter med hendelser av episke dimensjoner. Både denne og forrige bok er en glede å lese, og sjelden leser man bøker på over 500 sider som går like fort. Godt driv og fin flyt.