Bokelskere.no

The life of Sy Baumgartner – noted author, and soon-to-be retired philosophy professor – has been defined by his deep, abiding love for his wife, Anna. Now Anna is gone, and Baumgartner is embarking on his seventies whilst trying to live with her absence. But Anna’s voice is everywhere still, in every spiral of memory and reminiscence, in each recalled episode of the passionate forty years they shared.

Fantastisk! Men eg er usikker på om boka kan kallast eit meisterstykke, ein humor- eller kultroman. Truleg alle tre. Her er det mykje moro med den sers originale karakteren dr. Munk som berserk venstreradikalar med røter i bedehuskulturen. Forteljaren midt i tjueåra går gjennom eit forsinka ungdomsopprør og ender vel som nihilist, ein som verken trur på kapitalismen eller kommunismen, men kan hende punkrock.

Boka er samstundes eit tidsbilete frå Bergen - og merkeleg nok Paris - midt på 1970-talet - ei tid der kjærleiken og erotikken blømar utan tanke på HIV/AIDS. Ein rekke personar vert omtala med dei verkelege namna sine, somme tider berre avdi dei ein gong tok ordet i studentsamfunnet.

Mi utgåve av Sveve over vatna er den originale frå 1982 med billeg gulna papir. I 2008 gav Samlaget ut ei praktutgåve med teikningar på godt hvitt papir, med anna ord ei tydeleg oppgradering av denne klassikaren.

Variant av Hitlers judenrein-politikk.

En treffende og til tider morsom diktsamling om kvinner og valg man tar i løpet av livet, og de ulike rollene man innehar, både som kvinne og som menneske.

Anbefales varmt!

Hele omtalen kan leses her!

Et humoristisk skuespill basert på, om enn veldig løselig på Egilsoga, om dronning Gunnhild som var konen til Eirik Blodøks.
Kan ses på som et feministisk skriv om å ta sin egen historie tilbake.

Anbefales varmt!

Hele omtalen kan leses her!

Helt ok krim. Mye som skjer, litt i meste laget. Deler av historien ble litt på overflaten.

Dagene som går. #210 betyr at hun opplever attende november for 210. gang, altså at det har gått 210 dager siden tiden sluttet å gå

"Mot Stupet" i serien GABRIELS HUS er velskrevet, med et språk som flyter godt - og litt deilig for oss lesere og at Rettferdighet skjer fyllest. Som i forrige bok, lukkes noen tråder, samtidig som nye personer er på vei inn. Boken avslutter også med et menneske vi så vidt har stiftet bekjentskap med, og som man som leser skjønner er mer kjent for folkene i Lafjorden, enn man først trodde.

Mitt forslag er Amalie Skram sin debutroman fra 1885 Constance Ring. Det er en av hennes såkalte ekteskapsromaner, og er en kritikk av ekteskapet og kvinners rolle i samtiden. Den skapte furore i samtiden, og forlegger nektet å utgi den på grunn av omtaler av kjønnssykdommer. Det hele endte med at Skram selv bekostet utgivelsen. Boken har i følge Wikipedia en kompleksitet som gir rom for mange tolkninger, og vil derfor være fin å lese i lesesirkel.

Takk til dere to for tips om Einar Økland.
Jeg lånte Black og Decker som lydbok i går og har hørt noen noveller allerede.
En eller to likte jeg riktig godt.
Et par stykker forsto jeg ingenting av.
Kanskje jeg må foreslå denne til lesesirkelen en gang, så jeg får noen innspill fra andre lesere?

Jeg ser at alle fire romanene jeg har lest av Marit Eikemo har en gjennomsnittlig terningkastscore på 4 komma noenogseksti her på Bokelskere, og ganske mange har kasta terning på alle. Konklusjonen må da bli at det er gode bøker, femmere dersom man runder av. Jeg syns dette gjenspeiler bøkenes kvalitet på en god måte. Jeg leste "Gratis og uforpliktande verdivurdering" og "Alt inkludert" for et par år siden og likte begge. Nå har jeg nettopp lest "Team Tuva" og "Samtale ventar". Jeg likte begge disse også, sistnevnte best, for det var den som gjorde sterkest inntrykk, som berørte meg mest.

I anmeldelser jeg har lest har mange karakterisert dette som ei morsom bok, samtidig har de ikke unnlatt å nevne at den også har mørke sider. Jeg syns ikke boka er morsom. Underholdende og spennende, absolutt, men ikke morsom. Elisabeth Brenner har tydeligvis gått på en skikkelig smell et stykke forut for handlinga i boka, og gjør et forsøk på å komme seg på beina igjen, men er fremdeles ikke synkronisert, helt ute å kjøre, slik jeg ser det, og det blir ikke bedre. Hun har antageligvis vært utbrent, og etternavnet antyder kanskje at alt ennå ikke er helt på stell. Det virker som hun er på stødig (eller ustødig?) kurs mot sammenbruddet, og for min del er spenninga i boka knytta opp mot det. Hvordan kommer dette til å ende? Jeg er hele tida overbevist om at det ikke kommer til å ende godt. Og det gjør det muligens heller ikke? Men kanskje innebærer det som skjer på slutten allikevel et lite håp. God bok!

Debutromanen til årets vinner av Havmannprisen (2024) er en spesiell og særegen sak. Her følger vi Maximilliam, eller Milli som han selv foretrekker å bli kalt, gjennom en rekke mer eller mindre fæle opplevelser. Skrede er enormt leken språkmessig, og her finnes enderim "en masse" og vokabularet er godt over gjennomsnittet "fargerikt". En femteklassing som høres ut som en LSK-supporter i femtiåra bidrar til at man får en slags "distanse" til elendighetene Milli får erfare, men allikevel har boken nok emosjonell kraft til at denne distansen blir brutt ned utover i boken.
Neppe en bok for alle, men jeg syntes den var både morsom og rørende i all sin absurde og galgenhumoristiske prakt.

Grundig om et interessant og kanskje skremmende tema. Det fikk meg til å reflektere over hvem jeg er og hvem som er min dobbeltgjenger.

Boka er tankevekkande og interessant, og ho fløymer over av døme på korleis kjønnsrelatert datamangel gjer at kvinner ignorerast og blir usynlege når avgjerder skal tas og historia skrivast: helse (ulike symptom, ulik del av forskinga), infrastruktur (reisemønster ulike pga. handling, henting, køyring til og frå barnehagen, vald på haldeplassar), sanitærforhold (talet på toalett- kven har med borna, kven bruker lengre tid), omsorgsarbeid (born, sjuke, eldre).

Liknar dei andre bøkene til Fosse med dei karakteristiske gjentakingane, ord som gjenteke av ulike personar, ord som ikkje seiast.
Her er fokuset på det mellommenneskelege og det relasjonelle, med sjalusi og usikkerheit som to viktige tema. Interessant og undrande samtale!

Kjempegod bok synes eg. Sær, men vakker.