Bokelskere.no

Jeg har lest alle tre bøkene på norsk og jeg må si jeg liker de. Kan forstå om man føler seg fanget og delvis kjeder seg med gjentakelsen, men det er gjerne det jeg synes er fascinerende.

Som leser ønsker jeg å finne ut hvorfor er gjentakelsen i den dagen og forstå mer av forfatteren motivasjon å skrive en slik bok. Synes også bok nummer to tar opp aktuelle tema uten å avsløre mye av handling som klima og det er meget godt skrevet synes.

Håper du får en god lesning med bok nummer to. Ha en god helg :)

Hei, jeg har forsøkt å finne denne boken, men har ikke lykkes. Finner den kun hos Akademika men får vite at den ikke er tilgjengelig. Har du den og kunne du evt. tenkt deg å selge den?

Ikke Mortons beste slik det står på omslaget, det er min mening. Altfor detaljert som f.eks at «hun la brød i brødristeren men ventet litt med å skru den på» til mye detaljer om bakgrunnen til mennesker som er helt perifere i historien.

Godt skrevet - og herlig morsom med ramsalte nordnorske dialoger. Likte løsningene på enkelte tråder som kommer frem i denne boken - samt de nye karakterene som inntreffer. Det er også nydelig å se at Sara faktisk får det godt fremover - at den lykken man ante i forrige bok, faktisk viser seg å vedvare. Gleder meg til neste bok!

Filosof og forfatter Kristin Gjesdal ønsket å løfte frem de kvinnelige filosofene og gjennom faget som har samme navn som boken blir vi presentert for elleve kvinnelige filosofer og vi som lesere får overvære samtaler og diskusjoner fra kasserommet.
En lærerik og fascinerende bok.
Anbefales sterkt

Interessant krim der handlingen er lagt til Charon Vounty i Virgina, en småby der hverdagsrasisme lever i beste velgående. Her rykkes vi ut av småbyfreden med en dramatisk skoleskytingsepisode som utløser en storstilt etterforskning, for læreren som blir drept i skoleattentatet er kjent som en omgjengelig og likandes lærer…

Etterhvert avsløres gamle hemmeligheter, rituelle mord og intrikate sammenhenger. Romanen er også krydret med mystiske bibelsitater som den bestialske morderen strør om seg med.

Husk å stemme på ny bok - Du har tid fram til 19. mai
Litt lengre tid denne gangen (det må vi av private årsaker).

"Allis sønn" av Magnhild Haalke!

Constance Ring av Amalie Skram

"Fuglane" av Tarjei Vesaas

• 1 stemme

"Hendelser ved vann" av Kerstin Ekman

• 1 stemme

Uår av Knut Faldbakken

Frist for å avgi stemme er søndag 19.mars 2024 kl. 20:00
Vi må bruke litt lengre tid på å stemme fram boken denne gangen (av private årsaker).

DENNE TRÅDEN SKAL KUN BRUKES TIL STEMMEGIVNING.
(Unntak: Innlegg for å løfte tråden)

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Stemmene kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på to eller flere bøker.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.
Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).
Nedenfor følger en liste (nye tråder) over de nominerte bøkene.

Og for de som måtte lure (spesielt til nye medlemmer):
+ 1 stemme i teksten er en stemme fra administrator da jeg som trådstarter ikke kan stemme ved å trykke "Godt sagt" på egne innlegg.

Godt valg!

Vær med å stemme denne uken!
Ny tråd: VALG AV BOK i LESESIRKELEN (Eldre nordisk litteratur)

Jeg har faktisk begynt på «om utregning av romfang ll» av Solvej Balle.
Jeg var akkurat ferdig med en annen bok da det spratt opp en kommentar til bok 1, her hos bokelskere. Så leste jeg flere omtaler og kommentarer og vipps så var jeg i gang.

Hovedpersonen blir fanget i tiden. For alle rundt henne blir verden nullstilt i løpet av natta, og torsdag 18 november gjentar seg som hakk i plata uten at noen andre oppfatter at noe er galt.

Boka er en pussig blanding av 50% treg og 50% fascinerende. Et stykke inn i boka tenkte jeg: «hjelpe meg, dette gidder jeg ikke.» Men så bestemte jeg meg for å fullføre, og det skjedde akkurat nok til å holde på interessen.
Jeg leste et tips fra en annen leser her inne om å lese hele boka i en jafs, hvis det er mulig. Jeg tror det er smart. Hvis man tar den fram av og til og leser litt nå og da vil man lett føle at boka står helt stille.

Forfatteren har planlagt 7 - syv- bøker! Da jeg nærmet meg slutten på bok 1 tenkte jeg å vente til bok 7 kommer ut for å få løsningen. Jeg orket ikke tanken på 5-6 bøker til med samme repetive tekst. Men så leste jeg omtalen av bok 2 og ser at ting tross alt utvikler seg. Så da lånte jeg bok 2 også, da:)

Det er så mange gjentagelser at det er litt utmattende. Samtidig er nok det grepet brukt for at leseren skal føle den samme desperasjonen som hovedpersonen. Å være fanget. I en og samme dag som spilles av igjen og igjen.
Og ting skjer, tross alt. Små hint og spor er lagt ut, og hovedpersonen selv tar forskjellige grep for å gjøre livet begripelig og levelig.

Velskrevet og interessant

«Utover på 1800-tallet er borgerskapets kvinneideal blitt stadig snevrere. I embetsmannsstaten er det vokst frem en politisk og kulturell offentlighet, stort sett forbeholdt menn. Dannede piker skal være myke og føyelige, de skal anstrenge seg for å behage. Ynde er den viktigste kapitalen på ekteskapsmarkedet, og unge piker av god familie blir gjerne beskrevet i forskjønnende ordelag. Men når det gjelder Katti Anker, kan alle se det med egne øyne, særlig mødrene som har en sønn i passende alder. De sjenerer seg ikke for å mønstre henne fra topp til tå, slik mennene deres vurderer hopper på hestemarkedet. Noe av det første Katti beskriver i dagboken sin, er tyngden av andres blikk.»

Dersom en eller flere filmskapere ikke ser grunnlag for et drama om livet til Katti Anker Møller og hennes samtid slik det er beskrevet i Hege Duckerts bok, da forstår jeg ingenting.

Jeg hadde ikke hørt om Katti Anker Møller før jeg leste biografien Katti Anker Møller Å bestemme over livet. Biografien ble utgitt i 2023 og er den beste biografien jeg har lest på lenge. Det at forlaget har valgt å legge inn bilder der de naturlig høre hjemme, ikke bare i en «klædd» midt i boken, det gjorde historien ekstra levende.

Forlagets kortversjon av biografien:

«Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort, i tillegg til å gi barn retten til fars navn og arv. Dette er den medrivende historien om en av den norske historiens aller viktigste kvinner.»

«Da Bjørnson fikk se Katti Anker som baby, kalte han henne «en ny liten Mix». Blikket er skarpt under et par fint buede øyenbryn. Men som fjorten år gammel pike i 1883 vet Katti å slå øynene ned og tie stille når det forventes av henne. Det gjør det nesten hele tiden, så hun trekker seg ofte inn i seg selv.»

Men Kattie har noe mer i seg enn å være attraktivt som koneemne:

«Under fasaden ulmer det en sterk vilje i henne, så sterk at den bekymrer moren. Har de oppdratt henne for liberalt? Selv i puberteten opptrer hun med selvsikkerhet. Mens søstrene tumler trette i seng, blir hun sittende oppe alene for å tenke og skrive dagbok. Ella er impulsiv, Karen er forsiktig, mens Katti har både sinnsro og handlekraft.
«Det blir vel noe merkelig av deg en gang i tiden», skriver Karen til henne fra Danmark. Hun mener det er noe helt spesielt med søsterens karakter: «Undertiden gyser jeg om natten og tenker at du er altfor god.»

Det er ikke mye som står her på Wikiepedia om moren til Katti. Mix Anker. Annet enn at hun var høyskolemor for Norges første folkehøyskole Sagatun, som hun drev sammen med ektefellen Herman Anker. Heller ikke om Sagatun og etter hvert familien økonomiske ruin. Begge deler får man kjennskap til i biografien. Det var Katties observasjon av morens fortvilte situasjon som dannet grunnlaget for Katties kamp senere i livet.

«Hverdagen likner ikke mye på det livet Mix ble forespeilet da hun atten år tidligere flyttet til Norge som misjonær for den glade, grundtvigianske kristendommen. Planen var at hun skulle synge for bondestudentene og gi dem sans for skjønne kunster, ikke at hun skulle henge over regnskapsbøkene. Familiefotografiet fra denne tiden viser en tynnhåret, hulkinnet mann og en blek, innsnørt kvinne med noe foruroligende, nesten vilt i blikket. Paret virker eldre enn de er: han førtitre, hun tre år yngre. De burde stå i livets fulle blomst, men begge er i ferd med å visne.
For Mix Anker er det ikke bare tapet av skolen som tynger. Fra hun var tjue år, har hun gått nesten sammenhengende gravid. Ni barn har fått det fornemme Anker-navnet. Åtte lever: Frede, Alf, Karen, Katti, Ella, Peter og «de små», Ida og Nils. Minstegutten fylte fem ved juletider. Alle fødslene har fratatt fru Anker både kreftene og motet. Nå biter hun negler, og håret har begynt å gråne. Søvnen er blitt borte, og ofte galopperer hjertet vilt i brystet. Humøret svinger mellom troen på at Gud vil ordne alt til det beste, og en voksende depresjon.»

Katti og moren Mix hadde et tett og godt forhold hele livet:

«Katti er morens yndling. Mix anser denne datteren som en personlig gave, skjenket henne «til trøst fra Gud». Katti ble født da eldstesønnen fikk sin diagnose, og Mix var på randen av sammenbrudd. Med Katti følger det en egen beroligende glede, en balsam for Mix' urolige sjel. Hengivenheten mellom mor og datter er synlig for alle. Om ettermiddagene kan man se dem sitte sammen på en benk i fortrolig samtale om livets store spørsmål. To mørke hoder tett inntil hverandre, den unge i hvit kjole, den voksne i svart. For Katti er det som om hele hagen lyser når moren er til stede. Mix innprenter stadig at Katti skal leve i pakt med Guds ord. Sann kristendom betyr en kysk livsstil, sier hun. Datteren, som har fått så mange gaver, må gi åndsrikdom og skjønnhet tilbake til verden. Mellom formaningene legger moren inn noen betroelser. I hverdagen er det mye som plager henne.
«Jeg har ofte en følelse av at jeg har fått vinger til å fly med — langt opp over det usle», hvisker hun. «Dog har jeg landet feil.»

Da moren blir gravid med det tiende barnet som førtiåring, er det ikke bare moren som er fortvilt. Fjortenåringen Kattie tar dette tungt og legger skylden på faren. Hvorfor tar han ikke hensyn? skriver hun i dagboken. Ser han ikke alt moren har å stri med? Hvorfor utsetter han henne for nok et svangerskap? Fødselsskrikene skal enda en gang ryste Katti, og redselen for å miste moren er der. Jenta som blir født gir Mix til den barnløse søsteren Ida, og gjør aldri noe forsøk om å få henne tilbake til Sagatun.

Katti er som moren var før Mix ble tynget ned av graviditetene; egenrådig, viljesterk og levende opptatt av det som skjer i politikken og litteraturen. Hun vil ikke følge datidens råd for hvordan en jente skulle oppføre seg:

«I Kattis miljø får sønner mer frihet jo eldre de blir. Døtre får stadig mindre. De skal tie og vente på å bli giftet bort. Borgerskapets barn oppdras etter idealer fra filosofen Jean-Jaques Rousseau. Han skiller skarpt mellom kjønnene, som han mener har stikk motsatte egenskaper. For gutter, som skal bli selvstendige og handlekraftige, skal oppdragelsen baseres på frihet, og ikke straff. Men jentene hele livet skal være «underlagt den varigste og hardeste tvang, nemlig det som passer seg.»»

Biografien er interessant, og det er spennende å lese om Kattis vei gjennom livet. Det er provoserende å lese om hvor lett de privilegerte tok på de dårlige levevilkårene mange levde under. Selv om Katties liv ikke alltid var like enkelt, var også hun privilegert. Men det innså hun og brukte mesteparten av sitt voksne liv for å jobbe for bedre vilkår for ugifte mødre, rettighetene til barn født utenfor ekteskap, fødselshjelp, prevensjon og abort. Hun hadde mange motstandere og opplevde mye hets, herunder fra Sigrid Undset og Knut Hamsun. Selv fikk Katti tre barn, herunder to døtre som fikk utdannelse som Katti ikke fikk. Og hun hadde en ektefelle, Kai Møller, som var en god støtte i kampene hun stod i.

Jeg blir stum av beundring når jeg leser om kampen til Katti Anker Møller. Måtte mange lese denne biografien.

My Life Has Been the Poem

My life has been the poem I would have
writ,
But I could not both live and utter it.

Henry David Thoreau (1817-1862)

Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications