Bokelskere.no

JJeg setter pris på lesesirkelen fordi vi leser variert, og når man diskuterer en bok så blir den også gjerne sterkere ettersom andres lesninger kan være med å åpne flere nyanser av boken.

Jeg har også lest Ian MC Ewans´ Leksjoner (litt lat, så det blir gjerne lesing på norsk) i høst. Har lest flere av ham tidligere og vil sterkt anbefale både Lørdag, Amsterdam og ikke minst Omforlatelse

Mitt forslag er Ønsk meg heller god tur av Alf van der Hagen. Forfatterskapet hans er helt ukjent for meg og jeg ønsker å lese om Ingvar Ambjørnsen. Jeg har i det siste lest noen historier fra det virkelige liv og det har vært en god avveksling fra fiksjonen.

Takk for at du holder så stødig i lesesirkelens tømmer. Godt nytt år!

Denne gang vil jeg foreslå en bok som kom ut i 2000 (hvis 2000 er inkludert), nemlig Jon Fosses Morgon og Kveld.
Jeg syns det er noe av det vakreste Fosse har skrevet og tar gjerne en gjenlesing av den.

Nyere nordisk litteratur etter 2000. Her vil jeg foreslå en bok jeg har på leselista mi, Da vi var yngre, av Oliver Lovrenski. Boka er hans debutbok, den kom ut i fjor høst, så den er virkelig ny. Boka gikk rett til topps på salgslistene for norske bøker. Lovrenski var 19 år da boka kom ut, og han er tidenes yngste vinner av Bokhandlerprisen (2023). Boka ble også nominert til Brageprisen. Boka ligger som nr. 1 på Populære-bøker lista her på Bokelskere akkurat nå.

Her vil jeg tro vi kan finne mye å diskutere!

Her er NRK sin anmeldelse av boka:
https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-da-vi-var-yngre-av-oliver-lovrenski-1.16570576

Da nærmer 2023 seg slutten og det er tid for å oppsummere.

For min del ble det 46 bøker, de aller fleste romaner. Men jeg har også lest noveller, essay og sakprosa. Godt under halvparten av bøkene er skrevet av norske forfattere, og jeg har lest forfattere fra 12 andre land, både fra Europa, Amerika, Afrika og Asia. Jeg liker å bruke skjønnlitteratur til å forstå verden, og da er det et poeng å lese forfattere fra ulike verdenshjørner og fra ulike tider. Når det gjelder eldre litteratur, har jeg i år ikke lest noe som er fra før 1900-tallet, men jeg har lest 8 bøker som er eldre enn 50 år. I år har jeg ikke lest Fosse, men jeg har lest fire andre Nobelprisvinnere: Saramago (1998), Naipaul (2001), Munro (2013) og Takarzuk (2018).

Jeg håper at også andre vil dele sine litterære selvangivelser, og ikke minst sine beste boktips fra året som har gått. Og jeg er opptatt av de tipsene vi ikke får i avisene, med årets beste lister.

Årets beste bok utenfor allfarvei (som ikke «alle» andre leser)
I betydning ikke alle andre leser: Claire Keegan Småting som dette
I betydning fortelling langt borte fra: Tsiitsi Dangarembga Nervøse tilstander

Forfatter jeg vil lese mer av
Deborah Levy

Beste «gamlis»
De beste eldre bøkene jeg har lest i år, har jeg lest med lesesirkelen her inne og jeg klarer ikke å bestemme meg om det er Knut Hamsun Landstrykere eller Célines Reisen til nattens ende

Hva med dere andre? Hva er årets beste tips? Det er lov å finne nye kategorier...

Hadde det ikke vært for den språklige presisjonen, så kunne lesingen bli en trist og desillusjonert affære. Men jeg er helt enig med deg at det ikke er kjedelig lesning. Det er som der tematikken blir uten håp og full av negativitet, så bobler språket over av energi, kreativitet og tenksomme skråblikk på hendelsene. Kompromissløs fortellerevne.

passert 300 sider

Jeg er ambivalent til denne romanen. Tidvis ler jeg og koser meg med presise observasjoner, krasse analyser og godt språk, tidvis irriterer jeg meg over passiviteten, negativiteten og kvinnesynet og må legge fra meg boken. Dette med kvinnesynet er muligens en overdrivelse fra min side, han sparer ingen andre grupperinger heller!

Det er iallfall ikke kjedelig lesning. Det er sjelden jeg blir så engasjert i en bok og er alt fra rungende uenig til imponert på en og samme side i boken. Kanskje er jeg mest imponert over Celines mot. Kanskje måtte man være sær og venneløs for å tørre å skrive så realistisk på den tiden? Det virker som han var "forut for sin tid" på flere måter.

Dersom han finner morgengryet etterhvert går nok denne romanen inn som en av favorittene.

Reisen til nattens ende (side 189).
Hovedpersonen Ferdinand kan virke både selvmedlidende og rastløs, men romanen har også en tydelig samfunnskritisk side. Beskrivelsen av arbeidsforholdene ved Fords bilfabrikk i Detroit framstår som et grotesk eksempel på «scientific management» med en personalsjef som høres ut som datatidens effektiviseringsguru, Frederick Taylor. Her ligger faktisk Céline noen år foran Charlie Chaplins film «Moderne tider» fra 1936. For mange amerikanere var 1920-årene gode tider, men Céline peker jo på at innvandrere uten engelskkunnskaper lett havnet på bunnen sosialt og økonomisk.

passert 300 sider

Historien om legelivet utenfor Paris er trist, mistrøstig og uten håp. Men samtidig er språket og observasjonene så presise, tankevekkende og fantastiske at jeg stadig tar meg i å ville sitere. Fortelleren slår til alle kanter, fattige, rike, geistlige, akademikere, portnerkoner, barn og foreldre, alle blir beskrevet i treffende vendinger. Det er nok ikke tvil om at hjertet og omtanken ligger hos de svake, men det er absolutt ikke en naiv og idylliserende sympati.

«Hva det øvrige angår, kan vi streve så mye vi vil. Vi snubler, glir og drukner oss i alkohol - et utmerket konserveringsmiddel for såvel levende som døde - men vi kommer ingen vei. Det er bevist for lenge siden. Og dette til tross for at vi i hundrevis av år har sett hvordan trekkdyrene våre fødes, pines og dør uten å ha opplevd annet enn å slepe talløse forgjengerens fiasko et stykke videre. Som om vi ikke burde forstått hva det er som egentlig foregikk? Bølge etter bølge av unyttige vesner ruller mot oss fra tidenes osean og dør som et skvulp foran føttene våre, og likevel blir vi stående og håpe på et eller annet...Vi duger ikke engang til å tenke oss døden.»
(295)

Det er en slags apati, en håpløshet, likevel et slags naivt håp som fremstilles som en dumskap og en livsforutsetnng. Som pasientene på turberkoloseklinikken som ikke drømmer om å bli friske, men å bli syke nok til å erklæres uføre. Da er de verdige nok til trygd.

Da er jeg i gang med lesingen, og jeg ser også at dette kan ta tid. Jeg liker tonen godt, med treffsikre og fine metaforer og en humoristisk og lett distansert beretning om egentlig ganske tragiske hendelser. I løpet av de første 20 sidene er vi vitne til flere konkrete dødsfall, til nedbrenning av landsbyer og lidelse for både dyr og mennesker.

Jeg likte det første kapittelet veldig godt, der er en blanding mellom en veldig konkret gjengivelse av en (abstrakt) samtale, og en nesten allegorisk eller drømmeaktig sekvens om hvordan han vervet seg. Det starter med pomp og prakt, musikk og marsjering, heiing og blomster, men etterhvert forsvinner disse elementene. Da er portene stengt og de «sitter i rottefellen». Tankene går til eventyret om rottefangeren som frister alle barna med fløytespillet sitt.

Reisen til nattens ende.
Har såvidt begynt på boka og ser allerede nå at jeg trenger tida til over jul til å få lest den ferdig. Jeg er glad for at det ikke blir valg av ny bok før i januar.

Lesesirkel 2021.
Fra omtalene kan vi vente oss en forhåpentlig engasjerende utfordring ved lesningen av Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Céline. På vaskeseddelen fra den første norske utgaven 1967 heter det: «I dag er det en klassiker. Men en klassiker som selv nå på mange vil virke som et slags våkent mareritt, med dens sterke blanding av fantasikraft og hensynsløs ærlighet.» Axel Amlie har fått ros for den norske oversettelsen. God lesning!

Boken ligger klar. I mellomtiden leser jeg en bok som ikke nådde helt opp i en tidligere avstemming; Emile Ajars «Med livet foran seg», en festlig liten bok :)

Da har jeg bestilt boken, og hiver meg med i lesningen. Jeg håper på mye undring, begeistring og diskusjoner!

Takk for engasjement og struktur. God oppsummering, jeg synes fire kategorier og brudd på 2000 er supert. Det er kanskje litt vanskelig å gjennomføre valgrunder i juli? Ellers er jeg enig i alt.

Jeg har full forståelse for at spørsmålet blir stilt. Jeg er en av de som i liten grad har deltatt de siste rundene. Det skyldes både at jeg har hatt mye annet, men det er også kombinert med at jeg synes det har vært lite diskusjoner rundt bøkene de siste årene. Jeg er kanskje, i motsetning til andre som har kommentert, en av de som har ønsket meg en lesesirkel der man fortolker og diskuterer virkemidler. Ikke for å være «flink», men fordi jeg synes det er spennende og bidrar til en dypere forståelse av boken. For meg er det noe av vitsen med å lese bøker sammen; å diskutere ulike lesninger og fortolkninger av boken. Vi har hatt noen fine lesninger tidligere der mange har bidratt med observasjoner og tolkninger, som for meg har vært veldig inspirerende og meningsfulle. På sitt beste synes jeg vi har bygget ulike lesninger gjennom diskusjonene og laget et bredt fortolkningrom. Da kan jeg leve med å lese bøker jeg kanskje ikke er så interessert i. For det er det jo noen ganger, og det kan jeg leve med.

Når det gjelder inndelingen i eldre og nyere og nordisk og internasjonal litteratur, har jeg likt variasjonen det bidrar til. Det er ofte mer spennende å lese det ikke alle andre leser, og forslagsrundene har ofte gitt nye lesetips.

Hva skal til for at jeg blir mer aktiv (igjen)? At det er mer aktivitet og at det er levende diskusjoner rundt bøkene. Det er vanskelig å «vedta», men at det er flere med samme interesse og lyst er et godt utgangspunkt. Kanskje ambisjonsnivået for hyppighet kan kanskje reduseres, slik at det leses litt færre bøker i året?

Sist, men ikke minst: takk for at du legger til rette på utmerket vis!

Lesesirkelen 2021.
I de to årene som medlem, har jeg fått lest en rekke gode bøker, også noen som jeg neppe hadde kommet over på egen hånd som for eksempel finske Skår. Jeg fortsetter derfor gjerne, men kan godt tenke meg at epokeskillet flyttes fra 1975 til for eksempel 2000.

Av dagens liste på 22 medlemmer er det flere «programhelter», 5 eller 6, som verken er aktive i lesesirkelen eller har registrert noen annen aktivitet på bokelskere.no på 7 måneder eller mer. De må kunne slettes fra lista. Torill kan få navnene fra meg.

Når rammene for lesesirkelen blir endelig bestemt, skulle vi da hatt en ny tråd hvor de som er interessert kan melde interesse på nytt? Så ser vi hvor mange som ønsker å være med videre.

Mange gode forslag!
Jeg stemmer for faste datoer. Hele forslagsperioden denne runden gikk meg dessverre hus forbi. Det hadde vært lettere å følge opp hvis vi hadde faste datoer.
Eventuelt ha en forslags-tråd som er åpen hele året, slik at man kan legge inn forslag når som helst. Kanskje også tillate forslag fra ikke-medlemmer, men at avstemmingen kun er for medlemmer?