Bokelskere.no

En av de beste bøkene jeg har lest! Beviset for det?Jeg har i flere dager forsømt andre ting jeg skulle ha gjort, fordi jeg bare må lese ett kapittel til, og ett til.... den er rett og slett håpløs å legge fra seg. Jeg er nå inne i samme type sorgprosess/tomhet som etter Harry Potter-serien; hva skal jeg lese nå?? Pussig sammentreff, da dette jo er samme forfatter. Likevel har "The casual vacancy" ikke den fjerneste sammenligning med Harry Potter. Jeg ville kanskje helst beskrevet denne boka som en moderne Middlemarch?? Basert på at også dette er beskrivelser av landsbyliv. Jeg skal prøve å skrive en bedre omtale senere, men nå må jeg fordøye hva jeg har lest først.

Har lest noen anmeldelser av boka,og de har stort sett ikke vært så positive. Men jeg har ventet lenge på denne boka,og gleder meg veldig til å lese den uansett!! Du får lese videre og så si ifra om hva du syns :0)

Fikk lyst til å sitere Finansavisens (!) anmeldelse i går også: "Astrid Sverresdotter Dypviks bok går forbi klisjeene om DDR-diktaturet, og utvider vår forståelse av et totalitært samfunn som har eksistert nær oss og i vår tid. Boken hennes fortjener å bli kjøpt og lest av mange, mange tusen."

"Det var DDR" er en rykende fersk norsk bok om DDR skrevet av journalisten og historikeren Astrid Sverresdotter Dypvik. Det utgis ikke mange bøker om DDR på norsk, det gjør Dypviks bok ekstra kjærkommen. Det tilfører historien en ekstra dimensjon at analysen gjøres av en ung norsk historiker. Dagens 35- åringer var barn da muren falt og har dermed ikke vært en del av den kalde krigens politiske kamper. Det gir nye perspektiver til relativt fersk historie.

Dypvik drar leseren inn i historier som viser at det er en misforståelse å tro at DDR mistet sin relevans etter Murens fall. Å forstå autoritær tankegang er livsviktig for demokratiet til alle tider.

Det finnes ikke dødpunkter i Dypviks fortellinger i fra et nedlagt land. Dette drivet i boka tror jeg skyldes at historikeren har valgt å ta utgangspunkt i enkeltmenneskene og deres opplevelse av å være borger av DDR. Igjennom Stasi- informantene, opposisjonelle, ofre, tvangsadopterte barn, insitusjonaliserte ungdommer og stasi- ansatte får vi engasjerende og lettfattelige historier om hva DDR var og hvordan ulike mennesker har ulike oppfatninger av hva de ønsker at DDR skal bli husket for. Dypvik har snakket med mange og deler samtidig av sine fagkunnskaper. Det hele er underholdene og svært godt skrevet. Resultatet er en solid bok som samtidig er tilgjengelig for alle.

Til ettertanke er det at det ikke er veldig mange år siden det lå et europeisk diktatur et par timers flytur unna Oslo. Det er det viktig å ikke glemme i et Europa som i krise søker nye løsninger og der en "krig i mot terror" i et tiår har røsket og revet i våre grenser for personvern og ytringsfrihet.

Dypviks bok er underholdende og viktig på en gang. Det eneste å innvende er at den kunne vært lengre. Så sett i gang og les:)!

Jøje meg for en fornøyelig bok! På et tidspunkt gliste jeg så tårene trillet og jeg måtte le fra meg før jeg fikk lest videre. I tillegg svært lettlest. Unnagjort på 2-3 timer. Hurra for slike bøker :-)))

Helt enig med alt du skriver. Tenkte i utgangspunktet at boka kanskje var litt oppskrytt og at jeg sikkert ville være altfor lettvint, men jeg tok så feil! Caitlin Moran er blitt en ny heltinne.

Flott serie!

For en nydelig bok! Renberg formidler historien om en skadeskutt familie dypt og nyansert og vakkert. Vi får ikke bare Jarle sin oppveksthistorie, som er en god nok historie i seg selv, men vi får også innblikk i både Sara og Terjes tanker, følelser og bakgrunn og det blir ekte, sårt, vondt og veldig bra. Og så er det historien om tenåringen Jarle, som er annerledes enn alle andre, som streber etter å være annerledes enn alle andre, som jeg kjenner meg så godt igjen i! Og visst har jeg tenkt tilbake på de årene og smilt litt innimellom, men aldri har jeg vel husket, og følt, så godt hvordan det var som når jeg leste "Kompani Orheim"! Det er, igjen, så utrolig ekte og godt prestert og jeg var bergtatt fra første til siste side!

Oj, herregud! Jeg elsker henne - i alle fall henne i denne boka. Så mange smarte tanker og argumenter. Det føltes så utrolig sunt for hodet mitt og tankene mine å lese denne. Spesielt likte jeg kapittel 15 om abort. Denne boka burde være pensum for alle, kvinner og menn, punktum

Les, les, LES! Haha, jeg måtte le av denne boka. Hun skriver om så viktige ting, men på en så morsom måte -! Jeg vil tro at de fleste kjenner igjen noe av seg selv her, selv om dette nok er en ganske enestående dame. Hun skriver så nådeløst ærlig om seg selv - beskrivelsen av hvordan hun holdt fast ved en drittsekk av en kjæreste fordi hun trodde det var sånn kjærlighet skulle være, burde vært pensum på ungdomsskolen...

Jeg leste denne første gang da jeg var på Anne Franks alder. Det var en veldig sterk opplevelse, og jeg har lest den flere ganger siden. Det virker så rart slik dere skriver om den - det er jo en dagbok, ikke en roman, den har ikke noe plott, eller noen regissert framdrift. Siden den handler om år innestengt i et hus, har den jo heller ingen oppsiktsvekkende ytre handling.

Men for meg var og er det gripende og nesten ufattelig nært, at man kan få et sånt direkte innblikk i et vanlig ungt menneskes liv - i en fjern tid, under slike spesielle forhold - - - Dessuten skriver hun om sitt tenåringsliv på en måte som ga gjenklang hos meg trettifem år senere. Jeg kjente meg igjen, jeg identifiserte meg med henne enda forholdene ikke kunne vært mer forskjellige... Dessuten syntes jeg den ga meg en nærhet til min egen mor, som også var tenåring under krigen.

Det er rart å bedømme den som en hvilken som helst bok, egentlig....

Må innrømme at jeg blir en smule opprørt over måten dere beskriver denne boka på. Jeg mener dere skylder historien såpass at dere i det minste leser den i dens kontekst. Holocaust "faller vel ikke i smak" hos noen (ref:første innlegg) og "fenger" gjør det kanskje ikke? "Fenger" i forhold til hva spør jeg meg om? En dagbok skrevet av en jente fra hun var 13 til hun var 15 helt uten tanker om å fenge noen, skal den bedømmes ut i fra et slikt kriterie?

Det er da visserlig attraktivt og viktig også? ;)

Åh! Strålende! Elsker både historiene fra forfatterens oppvekst, hvordan hun knytter dette opp til sin egen feministiske oppvåkning, humoren og alle argumentene for moderne feminisme. Det er jo en selvfølge! Men det er også så lett å la seg vippe av pinnen... Ikke nå mer!! :-D Fikk nok ikke helt tak i alle erkebritiske referanser (de har så mange rare kjendiser), men det er min feil, ikke bokas. I do love!!

Dette er en av de dårligste bøkene jeg har lest. Virkelig. Jeg har skrevet om det her: http://knirk.no/2010/05/merket/

;o)

Klassikeren. En av mine absolutte favoritter. Deilig å drømme seg bort i en verden av engelsk overklasse, deilig språk og fantastiske skildringer - en udødelig bok, som aldri vil forlate bokhylla vår - med unntak av de gangene den vil lånes ut på vår anbefaling!