Bokelskere.no

"Det var DDR" er en rykende fersk norsk bok om DDR skrevet av journalisten og historikeren Astrid Sverresdotter Dypvik. Det utgis ikke mange bøker om DDR på norsk, det gjør Dypviks bok ekstra kjærkommen. Det tilfører historien en ekstra dimensjon at analysen gjøres av en ung norsk historiker. Dagens 35- åringer var barn da muren falt og har dermed ikke vært en del av den kalde krigens politiske kamper. Det gir nye perspektiver til relativt fersk historie.

Dypvik drar leseren inn i historier som viser at det er en misforståelse å tro at DDR mistet sin relevans etter Murens fall. Å forstå autoritær tankegang er livsviktig for demokratiet til alle tider.

Det finnes ikke dødpunkter i Dypviks fortellinger i fra et nedlagt land. Dette drivet i boka tror jeg skyldes at historikeren har valgt å ta utgangspunkt i enkeltmenneskene og deres opplevelse av å være borger av DDR. Igjennom Stasi- informantene, opposisjonelle, ofre, tvangsadopterte barn, insitusjonaliserte ungdommer og stasi- ansatte får vi engasjerende og lettfattelige historier om hva DDR var og hvordan ulike mennesker har ulike oppfatninger av hva de ønsker at DDR skal bli husket for. Dypvik har snakket med mange og deler samtidig av sine fagkunnskaper. Det hele er underholdene og svært godt skrevet. Resultatet er en solid bok som samtidig er tilgjengelig for alle.

Til ettertanke er det at det ikke er veldig mange år siden det lå et europeisk diktatur et par timers flytur unna Oslo. Det er det viktig å ikke glemme i et Europa som i krise søker nye løsninger og der en "krig i mot terror" i et tiår har røsket og revet i våre grenser for personvern og ytringsfrihet.

Dypviks bok er underholdende og viktig på en gang. Det eneste å innvende er at den kunne vært lengre. Så sett i gang og les:)!

Det er både fascinerende og skremmende å lese om dette, som både er så nært i tid og som var så nært oss geografisk. Ei god og spennende bok som gir et innblikk i vår nære historie.

Kan ikkje anna enn å seie meg einig. Utruleg bra bok, og for ein tysklektorstudent gledar det meg at boka er skrive på norsk. Kan ellers tilrå alle å vitje Stasi-fengselet i Berlin, som det blir fortald om i boka. Veldig interessant og greit å ha i bakhovudet når ein les boka.

Mye totalitarisme på bokelskere i dag, først får jeg tips om en kaffebordsbok om diktatorers interiørvalg, så deltar jeg i en spennende diskusjon om hva fremtidens utopier bør være bygget på, og nå et glimrende tips om en bok som tar for seg DDR, en stat jeg nærer en dyp fascinasjon for. Situasjonen var vel der som i alle andre politiske system, de som passet inn var fornøyde og blir nå nostalgiske ved tanken på fordums tid, mens de som falt utenfor er glad den er forbi. Enten det eller så er de sistnevnte døde, og det er jo en viktig forskjell: de som ikke passet inn i det systemet ble straffet hardt, mens de som ikke passer inn nå blir ignorert (og i hvert fall ikke fysisk straffet). Men det er også viktig å huske at svært sterke sosiale mekanismer sørger for at de fleste sørger for å passe inn i vårt samfunn, og at dette ikke nødvendigvis er av det gode. Kanskje er dette noe av forklaringen på hvorfor vi vender tilbake til historiene fra og om disse samfunnene. Drømmen de var bygget på vil leve videre.

Fikk lyst til å sitere Finansavisens (!) anmeldelse i går også: "Astrid Sverresdotter Dypviks bok går forbi klisjeene om DDR-diktaturet, og utvider vår forståelse av et totalitært samfunn som har eksistert nær oss og i vår tid. Boken hennes fortjener å bli kjøpt og lest av mange, mange tusen."