Ingen troende har med større kraft en Dostojevskij gått til angrep på Gud og Kristus, slik knapt noen har brakt like vektige argumenter mot sin egen overbevisning.

Vi møter så vel Kristus som Satan i Dostojevskijs univers, både under eget og andres navn. Selv om Dostojevskij var en meget religiøs person og nærmest fikk anfall om noen gjorde narr av Kristus, er det knapt noen av hans figurer som går i kirken. De fører lange teologiske samtaler, men de foregår gjerne i drikkebuler, og den prostituerte Sonja i Forbrytelse og straff leser høyt fra evangeliet for morderen Raskolnikov, for øvrig noe uhørt i samtiden: Evangeliet skulle ikke leses av kvinner - og slett ikke av en hore.

For the average American or European, Coca-Cola poses a far deadlier threat than al-Qaeda

Jeg tror at jeg, på nåværende tidspunkt hadde begynt å akseptere at jeg hadde fått hovedrollen i fortellingen om mitt liv - i mangel av andre interesserte skuespillere, sannsynligvis

Bare slapp av: Å bake brød med gulrot er ikke noe sånt sleipt sunnhetstriks som når folk påstår at pizza er like godt med grov bunn og fiskepudding på toppen.

Everything that happens to us has meaning and value only if we are resolved to make good use of it. Then, even failure and disgrace can be transformed into precious stones, whereas success and honours wil eventually turn against us if we do not know how to use them for the good.

Deborah og jeg gjorde det slutt, og da jeg innledet et nytt forhold i august 1973, visste jeg at jeg egentlig bare falt for Alison fordi hun bakfra - og på avstand - kunne minne litt om Carla.

Det er ikke verden som eldes, den blir bare nyere og nyere, står duggfrisk opp til hver moderne morgen og hver jomfruelige krig. Men betrakterens blikk blir gammelt; skittent og sammenpakket til et stadig tettere filter legger dagenes og årenes akkumulerte lede seg foran øynene våre, det er en av tusen tenkelige måter å uttrykke situasjonen på, og er ingen nyhet.

Jeg ante ikke at tankelivet mitt var så uorganisert. Det virket som om tankene kun fulgte en regel: " Det er det samme hva jeg tenker på, bare det er noe "

Onsdag morgen hadde førstebetjent Van Veeteren en krangel med sin kone. Det var ikke hundre prosent klart hva den dreide seg om, sannsynligvis snakket de om forskjellige ting.

Lurte litt på å ringe datteren, men skjøv det foran seg. Han ville ikke la høre fra seg for ofte. Ville ikke at hun skulle føle det som noen plikt å treffe ham eller snakke med ham. Bedre med kvalitet enn kvantitet, pleide han å tenke. En besk og lite heroisk tanke, antakelig, for det var vel tross alt sånn at det trengtes et visst kvantitetsnivå for at noen form for kvalitet overhodet skulle kunne oppstå?

Visdom kan ikke studeres med distanse.

Do you feel lonely? Well, come down from the summit where your intellect, with its pride, its tendency to criticise, has taken you. Descend into the valley where abundance prevails, where the heart manifests, where the waters of love flow. The knowledge you have acquired on the summits thanks to your intellect must melt and form streams and rivers and fertilize the valleys.

Vi kan gjøre alt riktig, og likevel føle at alt er feil

Men nøyaktig hva de hadde kommet frem til, var ikke godt å si, og det spilte kanskje heller ingen rolle. Man var ikke nødt til å spikre alt fast med det riktige ordet, det fantes verdifull kunnskap hinsides språket også.

(...) og det gikk opp for Barbarotti at det som hadde strammet i kinnene, kunne vært forstadiet til et smil. Det gikk over på en brøkdel av et sekund, men det var første gang siden den 29. april.
Alltids noe.

Den som ser ut gjennom et åpent vindu, ser aldri så mange ting som den som betrakter et lukket vindu. Ingenting er mer uutgrunnelig, mer mystisk, mer fruktbart, mørkere, mer blennende enn et vindu opplyst av et vokslys. Det man kan se i sollys, er alltid mindre interessant enn det som skjer bak en vindusrute. I dette mørke eller lysende hullet lever livet, drømmer livet, lider livet.

Vekst innebærer smerte. Vi er i ferd med å glemme hvor mye vi tåler som mennesker, og hvor viktig det er for oss å stadig å utfordre egne grenser. Når livet handler om komfort og i størst mulig grad å unngå utfordringer og smerte, blir det til slutt ulevelig.

Is there anything more dangerous than dissatisfied and irresponsible gods who don't know what they want?

A meaningful life can be extremely satisfying even in the midst of hardship, whereas a meaningless life is a terrible ordeal no matter how comfortable it is.