Mening er ikke noe vi bygger én gang for alle. Det er noe vi søker. Denne søken etter mening er livets puls - og visdommens hemmelighet. Alle kan vi bli vise, ikke fordi vi noensinne kan eie sannheten, men fordi vi alle kan søke den.

I to hele dager prøvde jeg å sitte å jobbe på det gamle gutterommet mitt, hjemme hos foreldrene mine i Montclair, der jeg hadde funnet inspirasjon til å skrive min første roman. Men forsøket slo fullstendig feil, noe moren min får ta sin del av ansvaret for, siden hun begge dager satt plantet ved siden av meg og glodde på dataskjermen mens hun gjentok: "Det er veldig fint, Markie."

Enhver avdød har nettopp vært i live, og linjene i en nekrolog burde ennå bære i seg den avdødes kroppsvarme.

Absence of evidence is not evidence of absence. Neither is it evidence of presence.

The more badly we want to believe it, the more skeptical we have to be.

"Det geniale ved Bohrs syn," tok jeg sats, "var at han klarte å unngå begge de nærmeste fellene som den klassiske fysikken forsøker å forføre oss alle inn i, å få oss til å se på naturlovene som uavhengige av mennesket, og dertil tro at mennesketankene om dem kan bli korrekte. Bohr forsto at det virkelig avgjørende måtte ligge i selve møtet mellom den ytre naturen og det indre mennesket, og mer i hva og hvordan øyet ser, enn hvordan hjernen forsøker å forklare det. Han satte sin lit til innlevelsen som kunne åpne, heller enn å lukke fenomenene inn i mekaniske systemer. Systemer som insisterer på å inneholde alt - men allikevel ikke er i stand til å se lenger enn til blinde, endeløse rader av tannhjul og kjeder mellom årsaker og virkninger. Og sin tro..."

Det jeg hadde tenkt da jeg kikket på visittkortet til Villecourt, gjaldt også meg. Det skal ofte ikke mer til enn noen år for å få has på mang en pretensjon.

Historien om menneskets forhold til naturen vitner om en skremmende arroganse og likegyldighet. Gjennom århundrer har naturen vært underlagt menneskets forgodtbefinnende: Oppfattet som en form for mekanisme har naturen vært frakjent all egenverdi. I denne forstand er den blitt gjort til en ting på lik linje med andre objekter, og som det står mennesket fritt å råde over. Som en hvilken som helst gjenstand har den vært prisgitt menneskets eksperimentering og manipulasjon. Ja, siden mennesket alene er i besittelse av det høyere prinsipp som bevisstheten og friheten utgjør, er mennesket i perioder blitt tillagt en naturgitt rett til å betrakte naturen som et objekt som det kan manipulere. Ikke å gjøre det er av mange blitt oppfattet som ensbetydende med et svik mot den menneskelige tanken og dens streben etter å perfeksjonere seg.

The purpose of yoga is to quiet our minds so that our mental energy can go where we want it to.

In aerobics classes you move to exciting music and check yourself in a mirror. In yoga you do not need to worry about how you look. You are concerned about how you feel! You discover the peace and quiet available inside you.

Et velfungerende samfunn fremmer menneskets evne til å finne mening i verden, et dysfunksjonelt samfunn gjør det ikke.

Vi legger i dag større vekt på om noe er "interessant" enn på om det har noen "verdi".

Kjedsomhet er ikke bare en indre sinnstilstand, men også et trekk ved verden, for vi deltar i sosiale praksiser som er gjennomsyret av kjedsomhet. Det virker til tider som om hele den vestlige verden er blitt som Berghof, sanatoriet Hans Castorp oppholder seg ved i syv år i Thomas Manns roman Trollfjellet. Vi dreper tid og kjeder oss til døde. Det kan derfor være fristende og gi Byron rett: "There's little left but to be bored or bore."

Jeg betrakter skjønnlitteraturen som et utmerket kildemateriale for filosofiske studier, og for kulturfilosofiske undersøkelser er den like uunnværlig som vitenskapelige arbeider er for vitenskapsfilosofien.

Alle synes de går mot strømmen, sa Ester. - Det er det som er strømmen.

Angsten over det uteblitte svaret var noe de som hadde funnet opp sms og mail ikke kan ha forestilt seg.

Jeg bestilte en pølse til. Gaten lå tom og øde på begge sider. Jeg kaldsvettet nå. Kom til å tenke på hva en pølse faktisk var for noe. Et dødt dyr malt til mos, og tilsatt allverdens kjemikalier. Et kadaver som man faktisk hadde presset tilbake i dets egen tarm! Hvem hadde kommet på denne sinnssvake ideen?

Og så begynte morgenens samtale, kanskje en av de mer vanlige blant postcoitale samtaler, om urgamle evolusjonære temaer. Avhengighet, makt, svakhet, styrke, tilbud og etterspørsel, alt i form av korn og meieriprodukter.

Jaså, ja. Så du spiser ikke mye pølse? Hva spiser du da?

Mest planter.

Planter?

Og en og annen reke.

Den mands meninger om norsk politik og Nietzsches filosofi og Guds treenighet vilde han gi ravnene.