Bokelskere.no

En veldig god, kort og konsis innføring i hvordan man kan få god kvalitet på undervisningen. Selvom alt ikke var like aktuelt for klassetrinnet jeg jobber med, så var det mye fint å ta med seg i dette heftet som er delt inn i tre deler. Den ene har med relasjonskompetanse å gjøre, den andre med didaktisk kompetanse og det tredje med ledelseskompetanse. Tre vesentlige områder for å få undervisningen til å flyte og fungere best mulig. En fin bok å se i når man skal reflektere over egen undervisningspraksis.

Alice Feeney er en svært populær thrillerforfatter for tiden, og jeg valgte å lese hennes mest kjente bok for å se om det var noe spesielt med den eller ikke.

Jeg liker ikke hype og ofte styrer jeg unna det. Hvis det er en bok jeg er interessert i, venter jeg med å lese den når bokas populæritet har sunket. Jeg venter ofte med å lese en bok til da i stedet mens mange andre leser den.

Et siste forsøk
Rock Paper Scissors er om et spesielt ekteskap. Amelia og Adam har vært gift i ti år og har bare en hund. De er barnløse fordi de har gitt opp håpet med å få barn etter mange forsøk. Amelia vinner en weekendtur gjennom jobben og tar med seg mannen og hunden i et forsøk på å redde ekteskapet. De skal overnatte i et kapell som ligger øde til, som er renovert til et overnattingssted. Det nærmeste er en hytte som en gammel kvinne bor i. Ellers er de isolerte med nedsnødd landskap.

Adam har alltid drømt om å skrive noe eget, men inntil videre er han en manusforfatter som skriver manus som er basert på bøker. Samtidig er han ansiktsblind. Han gjenkjenner ikke ansikter, ikke en gang konas ansikt. Dette blir nevnt til det kjedsommelige. Skjønner det er en ubehagelig tilstand, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste kapittel.

Man blir kjent med Amalie og Adam gjennom nåtiden og gjennom brev som kona skriver, som hun ikke vet om hun skal la mannen lese eller ikke. For på hver bryllupsdag skriver hun et brev om ekteskapet og livets hendelser.

Underveis i boka gis det små hint at bare en av dem kommer til å dra derfra. Skal de gå fra hverandre eller kommer det til å skje noe mer drastisk? Under oppholdet opplever de også uhyggelige ting i kapellet.

En noe vag beskrivelse av boka og det har en årsak. Dette er en thriller man må lese uten å vite så mye om den på forhånd, for plottet er ikke så stort, og dermed kan det heller ikke skrives så mye om det uten å røpe noe.

Svak fortellerstemme
Likte at denne psykologiske thrilleren besto av et lite persongalleri og foregikk i et øde landskap i Skottland. Personlig foretrekker jeg bøker med mange karakterer, men det var fint med en bok med få karakterer til en forandring. Det svakeste delen av boka må vel være fortellerstemmen og skrivestilen, for her er det mye som gjentas og det er en luftig tekst. Forfatteren går aldri helt i dybden, hverken i plottet eller karakterene. Det blir noe overfladisk. Det er en bok som er mest ute etter å sjokkere fremfor å levere noe stødig. Ble heller ikke overrasket over slutten, og jeg likte å lese fra nåtiden fremfor konas brev. Er ikke spesielt glad i brevformat i bøker av en eller annen grunn. Synes ofte det ikke har noen virkning.

Et underlig ekteskap som var fascinerende å lese om og man bare venter det verste. Men ikke forvent helt det store. I det store og hele var dette en helt vanlig psykologisk thriller som er underholdende der og da, men ikke noe mer enn det. Den var ikke så sjokkerende som mange skulle ha den til å være, og det er heller ikke en bok man grubler på lenge etter at den er ferdiglest.

Fra min blogg: I Bokhylla

I 1976 skrev Margit Sandemo romanen "Jomfruen fra Tåkeskogen". Om 3 brødre - Gorm den Grusomme, Varg den gale og Kol den Unge - har hun satt tablået for en fortelling fortalt i drivende tempo. Full av spenning, romanse, mystikk, men også humor. Høyt terningkast til denne romanen fra Sandemos hånd.

En eldre polsk pianist forelsker seg i spanske Beatriz fra Barcelona. Hun er overhodet ikke interessert, men inviterer ham likevel til familiens feriested på Mallorca og er alene med ham der. Hun er hans skjebne og gir ham fred og glede, mens hun forsøker å glemme ham.

«Kjære dame, sier polakken, du husker Dante Alighieri, poeten? Hans Beatrice sa aldri et ord til ham, og han elsket henne hele sitt liv»

Beatriz’ ektemann: «Han var visst viktig for deg?»
«Nei, ikke viktig, ikke som sådan. Men når man er kvinne, trenger man bekreftelse av og til. Man trenger bevis på at man fremdeles kan gjøre inntrykk.»
«Og jeg gir deg ikke et slikt bevis?»
«Jo, det gjør du. Men ikke nok.»

Fem personer på togreise til Malma stasjon. Tre fortellerstemmer: Harriet som barn sammen med faren, Oskar sammen med den voksne Harriet, og Yana - datteren til Harriet og Oskar. Det tok litt tid før jeg skjønte sammenhengen mellom personene og at reisene skjer med mange års mellomrom. Men det er en sterk sammenheng, og livene og skjebnene deres er knyttet sammen. Sterk, gripende, vond, medrivende. Om barns sårbarhet og hvordan svik de opplever i barndommen preger dem for alltid.

Denne boken får en sterk femmer fra meg.. Velskrevet og overaskende på et vis. Egentlig en stor roman uten alt for mange sider hvis det skulle være et poeng. :) Anbefales.

Boka inneholder masse informasjon, fakta, historier og myter om havørn og også om andre fugler. Kjempeinteressant for en fugletulling som meg!

Jeg hørte boka som hørespill. En liten perle, morsom, spennende og godt driv gjennom hele historien.

Jeg leste denne på norsk. Det gikk ganske sakte. Men avslutningen var overraskende og vippet boka fra en treer til en firer.

Dagens sitat:
Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel.
Marcus Tullius Cicero

Etter flere omtaler ala "Jeg vet ikke hva jeg har lest", så hadde jeg i min villfarelse stor tro på at jeg skulle klare å "dekryptere" denne boken. Det klarte jeg på ingen måte, men jeg ble i det minste tildelt en unik og gøyal leseopplevelse. Når jeg synes det er vanskelig å bedømme en bok ut ifra gitte kriterier har jeg ett hovedkriterium jeg gjerne bedømmer en bok på. For når jeg ikke klarer å si noe vettugt om komposisjon, plott, karakterer eller andre essensielle del av et verk, så er det i det minste én ting jeg kan si noe om; ble jeg underholdt? Og det ble jeg.

Så hvis du vil lese en merkelig, men underholdende roman som nesten kan betegnes som en slags sammenhengende diktsamling om en menneskelignende skapning med en slem bestemor, så er "Krill" uten tvil midt i blinken for deg.

"Destroyed systematically and willfully"

• Mads Gilbert, 30 mai 2024.

• The doctor who's witnessed Israel's wars on Palestinians since 1982 / Mads Gilbert / UNAPOLOGETIC

Dette ble for langdrygt for meg

Det har du rett i! To-eine er rene poesien.

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning.

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Haldis Moren Vesaas

Fra Livshus 1995

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Halldis Moren Vesaas, Fra Livshus, 1985

Ble inspirert av Hufsamor - nynorsk uttrykk to-eine.
Moren Vesaas’ dikt handler mer enn de flestes om å være i live, være til stede i livet, og kjenne livet strømme gjennom kroppen. Ordet to-eine i samme strofe er kanskje litt poetisk, i alle fall litt sjelden. Det er oppgitt i nynorsk ordbok, som to uten nærvær av tredjemann.
(Hentet fra https://heltgreipoesi.wordpress.com/tag/alderdommen/)

To-eine er rene poesien. Nesten som et lite dikt :)
Jeg synes heller ikke at to-somhet har den samme klangen.