En uhøytidelig tråd for dikt. Dikt man liker, dikt fra bøker, hentet fra nettet, kanskje dikt fra egen produksjon. Tråd 5, Tråd 4, Tråd 3, Diverse dikt,

DET ALLER BESTE

Det aller beste, hørte hun at de sa,
vi gir deg det aller beste vi har,
leder deg mot sannheten,
redder deg fra deg selv,
fra din natur,
ja fra undergang,

leder deg til det vi tror på,
koste hva det koste vil,
målet helliger midlet,
fortsatte de å preke,
inn i det absurde,

men også langt inn i respektløsheten,
så til de grader krenkende
ble det for henne,
hun ble til ingen hun,
og det kunne hun jo ikke være,

så hun sa, nei hun viste dem,
med sine valg i livet,
at nei, nei,
hun kan ikke ta imot
det de mener er best,
hun trenger noe annet,
trenger å få være seg selv,
respekt, anerkjennelse er
det aller beste for meg, sa hun til dem,

og fortsatte: akkurat det dere ikke kan gi meg
er det jeg trenger aller mest,
og det dere vil og kan gi meg,
det som er deres aller beste,
det kan jeg ikke ta imot,
for da forsvinner jeg som meg,

forsvinner i underkastelse,
bare dere og deres gjelder,
utsletter meg selv,
det blir undergang
for meg det, forklarte hun.

Derfor var det best for henne
å stikke av gårde i tankene
stenge av for alt det vonde
låse inn krenkelsene
for å holde ut
så hun ikke

merker savnet etter noen som
respekterte
anerkjente
lot henne være seg selv
som barn og voksen

ukjent

Soloppgang mot vår

Tidlig morgen, ny dag,
solen er snart framme,
liggende lavt i horisont,
kaster sitt glødende lys,
over landskap og byens horisont!

Ny dag, med blanke ark,
brukes til hva?
I håp om solens glødende bringe
til god givende dag, godt møte,
hvor den enn vil føre meg på sin vinge!

I lysets vår, mot dagens sol,
gir kraft til en hungrende sjel!
Tanker mot et skiftende landskap,
naturen bare kan gi oss,
mot fuglenes nye liv og matskap!

I vårens første varme stråler,
fornyes til uteliv og natur,
gir glede og givende kraft,
gleder mot det grønne,
Åh, vi enes så vel i takt!

Gryende liv i en båthavn,
mot glitrende sol i sjø,
fornyes krafttak mot båt,
lengtende ut mot øyer og skjær,
det synges en duvende låt!

Slike tanker en tidlig vår,
med solens glød i et vindu,
settes gjøremål i gang,
takker for et nytt måltid,
i livets underlige og mektige klang!

Britt Herdis Skomedal

ikke etter, ikke før

Jeg lever livet
fra jeg ble født
til jeg dør
- ikke ett sekund etter,
ikke ett sekund før

• Per Kvalvik

Lykken

Der er noget særlig ved lykken
man kan blive helt glad
når man møder den
men også beklemt
står stille lidt
lister sig så varsomt frem
som i et mindefelt
og hver gang man sætter foden ned
uden at ryge i luften
glemmer man enten at nyde lykken
eller blir sur over ikke at vide
hvor længe den varer
så når modgangen endelig melder sig
er det en lettelse
som om man er kommet i sikkerhed
det er nu skammeligt
for der er noget særligt ved lykken
som man ellers ikke møder
måske ligger fejlen dèr
man kender for lidt til den
burde sætte sig mere ind i den
jeg tror det er en træningssag.

Benny Andersen, Fra diktsamlingen «Den indre bowlerhat», 1964

Makt

Det er makt i de foldede hender.
Makt?
Foldede hender er stille – det blir indre makt.

Verbal bruk av ord gir makt.
Ord sårer, ord svir, ord slår deg i bakken
og ord spikrer deg til veggen.
Makt.

Denne makta ligg i oss alle,
og vi lærer stadig korleis å bruke den.
Det er makt i de foldede hender.
Makt?

Ord og foldede hender HAR makt
i både positiv og negativ stand.
Vi vil helst ha det gode.
Gode ord og gode handlinger.

Makta i kvar enkelt.
Om det ligger i ord eller foldede hender.
Vi bruker den, makta.

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas (1907-1995), Dikt i samling, 2015 (1977)

De står der tett i tett

De står der tett i tett
noen pyntet, andre slett
en hage fylt med sorg og savn
Alle minnes vi den gang
Da de gikk på denne jord
hånd i hånd, med far og mor
her vi planter blomster pene
Slik at alle sammen ser det
Lys det har vi også tent
ingenting har vi her glemt
minner strømmer hastig på
Står en stund før jeg må gå

av Marit Irene Jensen

Hold min hånd

Hold min hånd en liten stund!
La meg bare stå og kjenne:
Hun er til. Jeg er hos henne.
Her på jorden finnes hun.

Kan jeg tro det? Kan jeg håpe?
Hold min hånd en liten stund!
Du er til – med pikemunn,
genser, skjørt og fløyelskåpe.

Og ditt skjørt har fått en flenge,
som er revet av din hund.
Hold min hånd en liten stund!
Jeg har ventet deg så lenge.

Kan jeg tro mitt lykkefunn?
Er ditt blikk og smil en kvinnes?
Er det sikkert at du finnes?
Hold min hånd en liten stund!

André Bjerke, «Hold min hånd» kom ut første gang i diktsamlingen En jeger og hans hund i 1968

Ett er nødvendig

Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Nå

Nå.
Et meget lite ord.
Nå.
Likevel rommer det
hele evigheten.

Hans Børli

Verdensfred i stuekroken.

Jeg satt ved lampen med en bok inatt,
og ved min side malte det en katt.

En mesters bok, et gyllent lampeskinn,
og jeg var kattens venn, som den var min.

Det grodde stillhet i en stuekrok
rundt meg, en katt, en lampe og en bok.

vi var en verdensfred av fire ting
som natten kjærlig svøpte seg omkring.

Og det var intet ondt som kunne skje
en katt, en bok, en lampe og André.

André Bjerke

Boken

Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen!
Enhver kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhave.

De skjønneste planter,
hvis blomster er ord,
står stille og gror her i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord-tryllestaven.

En bok er en rikdom,
en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.

André Bjerke (1918 – 1985), Samlede Dikt

Dette er et dikt jeg er glad i. Hva skulle vi gjort uten bøker? Bøker av forskjellige sjanger kan være til glede, trøst, inspirasjon, læring, være i en boble, fantasi, forargelse osv. Det kommer an på vårt ståsted & humør akkurat da man tar fatt på boken.

André Bjerke dikt er jeg veldig glad i. Husker program som han var med i med Harald Tusberg hvor de filosoferte om ting & tang. Husker hele familien benket foran TV og vi koste oss. TV var på den tid noe nytt og spennende.

Vår beste dag

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Stien som vi gikk i går er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot land!
Hør maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Fjorden vår er like ny og blå og blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørket når vår dag er gått.
Natten nynner over fjærne åser.
Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.
Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag!

Erik Bye (1926-2004)
Hans dikt, viser og fortellinger er preget av frodighet og raushet, visdom og varhet. Tekstene hans er vakre og velklingende, preget av dyp respekt for mennesket.

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
– Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Inger Hagerup, Samlede dikt, 2015

Lykke

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Inger Hagerup (1905–1985) , Ren poesi, 2015

Vaaren kommer, Alt er Glæde

Vaaren kommer, Alt er Glæde,
Vintrens Nød er gjemt;
O, men Harpen i mit Indre
Klinger dog vemodig stemt.

Tryller Dig Naturens Blomstren,
Saftfuld, farverig?
Ak, det er et luftigt Teppe
Over Millioner Lig.

Kan Du glemme, hvad Du tabte,
Over denne unge Pragt?
Husk, med hver af dine Roser
Er en Orm af Søvne vakt.

Se, af Dagens Gløden stiger
Aftnens drømmerige Luft,
Blomstens hemmelige Vemod
Løser sig i Dug og Duft.

Lad det Svundnes dunkle Skygger
Blandes med din Foraars-Lyst,
Og bevar det hele Billed
I dit minderige Bryst.

Da skal intet Haab Dig skuffe,
Ingen Vinter skrække Dig;
Da er Vaaren i dit Indre
Fager og uvisnelig.

Johan Sebastian Welhaven

Um pengar

Vis kompetansemål
Pengar hev ikkje noko verd i seg sjølv. Du kann ikkje eta dei, ikkje drikka deim, ikkje klæda deg med deim.

Du kunde hava lumma full av pengar, og svelta, tyrsta, frjosa i hel - um der ikkje var mat og drikka og klæde aa faa.

Pengar er langt ifraa det største gode, ikkje det næst største heller. Men dei er eit stort gode for den som brukar deim vitugt.

For pengar kann ein faa alt, heiter det.
- Nei, ein kann ikkje det. Ein kann kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helsa,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje venleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje gleda,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
graae haar, men ikkje æra,
rolege dagar, men ikkje fred.

Skalet av alle ting kann ein faa for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.

Kilde
Arne Garborg : "Um pengar", 1903. Austlid, A. (red). Lesebok for folkeskulen

Garborgs tekst om penger er en blanding av sakprosa og lyrikk. Den stod først på trykk i en lesebok for barn mellom 7 og 14 år.

Et folkekjært

I dag sner himlen lydløst ned
rundt blendingslyktens svarte ring.
Du skulle vært et annet sted.
Du skulle tenkt på andre ting.

Inger Hagerup

ON A STARLESS NIGHT

On a starless night,
I toss and turn.
The earth shakes, and
I fall out of bed.
I look out my window. The house
next door no longer
stands. It’s lying like an old carpet
on the floor of the earth,
trampled by missiles, fat slippers
flying off legless feet.
I never knew my neighbors still had
that small TV,
that the old painting still hung on their
walls,
that their cat had kittens.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden In My Ear, Poems from Gaza
City Lights Books, San Francisco

No Explosions

To enjoy
fireworks
you would have
to have lived
a different kind
of life.

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist - Poems, American Poets Continuum Series, No. 170

Extremer

Gud trøste den, der sidder ene,
Naar han maa se
Paa Livets vexelrige Scene
Med Længsels-Ve.
De glade Toner trænge
Sig til hans Vraa;
Med dem hans Hjertes Strenge
Vil sammenslaa.

De vil saa gjerne, — men der mangler
Han ved ei hvad;
Der fattes Klang til Rangler,
Og Klang til Kvad.
Og Verden kan ei skue
Hans Livs Forlis;
Snart heder han en Skrue,
Og snart en Vis.

Gud trøste ham, naar Vaaren kommer
Med Lys og Lyst,
I Svanesky'r og Blommer
Og Lærkers Røst, —
Og naar den kolde, blege
Vinter er nær,
Med Dands og Spil og Lege
Og Juletræ'r.

Gud trøste den, der har et Sæde
I broget Lag,
Blandt fabrikeret Glæde,
Dresseret Nag;
Hvor man er sød og sindig,
Hvor man er from, —
Og dog saa mat og vindig
Og sjeletom.

Og stræber han sin Tvang at bryde,
Og bliver hed, —
Det er den største Lyde,
Som Nogen ved.
Hans Hjertes Melodier
Og Aandens Ild
Dør hen i Parodier
Og Maskespil.

Gud trøste ham, naar man forlader
Sit Vinterbur,
Med Vrøvl om Promenader
I Guds Natur, —
Og naar man midt i Sneen
Er øm og kvik,
Med Kvalm i Soireen
Og Kunstkritik.

Johan Sebastian Welhaven

Leaving Childhood Behind

When I left, I left my childhood in the
drawer
and on the kitchen table, I left my toy horse
in its plastic bag.
I left without looking at the clock.
I forget whether it was noon or evening.

Our horse spent the night alone,
no water, no grains for dinner.
It must have thought we’d left to cook a
meal
for late guests or to make a cake
for my sister’s tenth birthday.

I walked with my sister, down our road
with no end.
We sang a birthday song.
The warplanes echoed across the
heavens.

My tired parents walked behind,
my father clutching to his chest
the keys to our house and to the stable.

We arrived at a rescue station.
News of the airstrikes roared on the
radio.
I hated death, but I hated life, too,
when we had to walk to our drawn-out
death,
reciting our never-ending ode.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden In My Ear: Poems from Gaza,
City Lights Books, San Francisco

Hold sinnet ditt mjukt!

– Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
– La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Hans Børli

Å være menneske

Å være menneske er en sykdom.
Helbredelse er umulig,
men all vår streben består i
å finne et smertestillende middel.

Hans Børli

The night is darkening round me

The night is darkening round me,
The wild winds coldly blow;
But a tyrant spell has bound me,
And I cannot, cannot go.
The giant trees are bending
Their bare boughs weighed with snow;
The storm is fast descending,
And yet I cannot go.
Clouds beyond clouds above me,
Wastes beyond wastes below;
But nothing drear can move me;
I will not, cannot go.

Emily Brontë (1818-1848)
England

From Great Short Poems from Around the World, Edited by BobBlaisdell,
Dover Publications, INC.

Because My Students Asked Me
what I would want them to do
at my funeral, I told them:
write & perform a collective poem
in which each of you says a line
about how I made you reach for stars
until you became them,
about how much you loved
to pretend
you hated me.
You mean even after you die
you’re going to make us do work?

• Taylor Mali - (U.S.A., b.1965)
• From Great Short Poems from Around the World, Edited by Bob Blaisdell
• Dover Publications, INC.

De evige tre

Der er to mænd i verden, der
bestandig krydser min vej;
den ene er ham jeg elsker,
den anden elsker mig.

Den ene er i en natlig drøm,
der bor i mitt mørke sind,
den anden står ved mit hjertes dør,
jeg lukker ham aldrig ind.

Den ene gav mig et vårlig pust
af lykke, der snart fór hen,
den anden gav mig sit hele liv
og fikk aldrig en time igjen.

Den ene bruser i blodets sang,
hvor elskov er ren og fri,
den anden er eet med den triste dag
drømmene drukner i.

Hver kvinde står mellom disse to,
forelsket, elsket og ren -
een gang hvert hundrede år kan det ske
de smelter sammen til een.

-Tove Ditlevsen (1917-1976)
Diktet er hentet fra Tove Ditlevsen, Dikt i utvalg, Den Norske Bokklubben- 1999.

Spor

Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.

-Annie Riis (1927-2020)

Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - dikt i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag 2016

Hvem har sagt?

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Kolbein Falkeid (1933 – 2021)

Det vanskeligste!

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …

For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.

Hans Børli

FOR BERRE VANVITET TORER IKKJE

tvilens tenner
å slita på
og det reiv meg bort
på smil med venger

men gløym ikkje ormen i støvet

Jon Fosse
Diktet er hentet fra Poesiar etter Henrik Wergeland, Samlaget - 2016

NO HAR EG SAGT

det eg kan seia
så lat no stilla
lata seg att
for eg treng å kvila

berre kvila

berre kvila

og kanskje alltid berre kvila

berre no

berre enno det

• Jon Fosse
  Diktet er hentet fra Poesiar etter Henrik Wergeland, - Samlaget 2016

THE INNERMOST EMPTINESS

The Innermost Emptiness
Now I know
where the innermost emptiness can be found,
in whose wing, in whose flight,
in whose bones -
transparent and anxious -
hides not music
but memories of it.

• Olena Herasymyuk, f. 1991 i Kyiv
  Diktet er hentet fra The Frontier, 28 Contemporary Ukrainian Poets,
  Glagoslav Publications, 2017.

Å høyre til

Vondt er av alle andre
bli trakka på og trengd.
Men vondare å veta
at du er utestengd.

Det er så mangt i livet
du ventar deg og vil.
Men meir enn det å vera,
er det å høyre til.

Jan-Magnus Bruheim

Emily Dickinson

Meget spinkel. Meget liten.
Alltid sirlig kledd i hvitt.
Gjennom huset trippet hennes
veloppdragne pikeskritt.

Tørket støv og vannet blomster
med små travle husmorhender.
Bakte brød. Gikk tur i parken,
og skrev brev til slekt og venner.

Kjærlig søster. Lydig datter.
Slik var dagens dukkelek.
Men den skjulte ilden herjet.
Og det stumme skriket skrek.

Og bak jomfruburets låste
dør og lette blondekapper
lå en fremmed ingen kjente.
Altfor ensom. Altfor tapper.

Lå en kald kirurg og lyttet
til sin egen nakne smerte.
Og mens puten kvalte skriket,
obduserte hun sitt hjerte.

Inger Hagerup Fra boken «Så lett, så sterk, så øm»

Å dikte

Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut
i nattesvart.

Å leva er å vera
det store som ein er
og stå i einsleg undring
og høyre fuglar flyge inn
frå ukjend verd.

-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978

Folkevise på kyrkjegarden

I fjor var du slitar med giktkniv i lenda,
i år er du graveigar nede i grenda.

I fjor var du fattig på gods og på grøde,
I år er du rik som den rikaste døde.

I fjor laut du stå opp i utkalde stova,
i år kan du liggje i molda og sova.

I fjor var du vanvyrd som Kristus av alle,
i år er du kyrkjegardskonge å kalle.

I fjor laut du ottast den mektige domar,
I år er du mold mellom Himmeriks blomar.

-Tor Jonsson (1916-1951)

Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978.

In Memory of Alois Alzheimer (1864-1915)

I
Before this page fades from memory,
spare a thought for Alois Alzheimer,
called to mind each time

someone becomes forgetful,
disintegration vindicating
his good name.

II
His is the last image assigned
to the ex-President who has slipped
from public view; soiled sheets
give credence to this thesis;

his territory is marked out
by the track of urine
dribbled along the corridor
of the day-care centre.

III
Lie closer to me in the dry sheets
while I can still tell who you are.

Let me declare how much I love you
before our bed is sorely tested.

Love me with drooling toxins, with carbon monoxide,
with rope, with arrows through my heart.

• Dennis O’Driscoll. (1954-2012)

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, -1999

Warning

When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn’t go, and doesn’t suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we’ve no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I’m tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
And pick the flowers in other people’s gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read papers.

But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph 1932-2018

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, 1999.

En gang for lenge, lenge, lenge siden
Visnet min mor opp
I tusen små perler
Som blomstret ut i friheten
Med en krystallisert fuktighet
I en glinsende isfrostaura
Og omfavnet meg med tropiske gnister
Der jeg lå omsvøpt i jordbæretårer.
Det var i går.

• Nicolai Alexander Styve

Poetry is just the
evidence of life.
If your life is burning well,
poetry is just the ash.

• Leonard Cohen.

Don't think of introversion as something that needs to be cured.

• Susan Cain

Science explains the world, but only Art can reconcile us to it.

• Stanislaw Lem.

Dwell on the beauty of life.
Watch the stars, and see yourself running with them.

• Marcus Aurelius.

I would teach children music, physics, and philosophy; but most importantly music, for the patterns in music and all the arts are the keys to learning.
- Plato

1
eg er den brune guten som spring
over brua
eg er den brune guten som spring
under brua
eg er den brune guten som spring
ut i elva
eg er den brune guten som seinare
blir funne i vatnet.

dei ropte
drep denne negeren

men det var ikkje meg
eg er ikkje brun, eg er gul

2
eg opnar dei smale auga mine
og les om
arve berheim karlsen
han er eitt år yngre enn meg
adoptert frå india

gutane som jaga han
var like gamle som oss
drep den negeren
ropte del

3
og eg spring saman med arve
berheim karlsen
eg ser på han og han ser på meg
vi snur oss og ser dei kome etter
drep denne negeren
ropar dei
og vi spring over brua
og halvegs så stansar arve opp
han vurderer
fram og tilbake
så skjønar eg at han vil
springe under brua
og eg følgjer etter
ned til elva
som er sterk og djup
steinane er glatte og harde
og arve og eg går ut i vatnet
det kalde, mørke vatnet
som renn ut i sognefjorden
verdas djupaste og lengste fjord
tenk at vi skulle hamne her
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
den eine brun
den andre gul
tenk at vi er hamne her
i denne djupe, lange fjorden
der det veks epler og bringebær på
rekke og rad
langs fjordskråningane
der fjell etter fjell strekker seg
oppover
mot snøtoppane
der ferjer sklir som kvite kvalar
mellom små bygder

no høyrer vi steg på brua
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
vi held kvarandre i hendene
vi dukkar under
i vatnet er vi brør
to adoptivbarn held pusten

eg er den einaste som reiser meg

• Brynjulf Jung Tjønn

Diktet er hentet fra Kvit, norsk mann utgitt på Cappelen Damm

Spiral

My time
moves on in a spiral.

The spiral
limits my landscape,
leaves what is past in the shadows
& makes me advance
full of doubts.

Oh perfect straight line! Pure
spear without spearman.
How your light turns my solomonic
path into dreams!

- Frederico Garcia Lorca 1898-1936

Frederico Garcia Lorca - Collected Poems, Farrar, Straus and Giroux, New York 2002

The Mask of Evil

On my walls hang a Japanese carving,
The mask of an evil demon, decorated with
gold lacquer.
Sympathetically I observe
The swollen veins of the forehead, indicating
What a strain it is to be evil.

-Bertolt Brecht 1898-1956
(translated from the German by H.R. Hays)

• Great Short Poems from Around the World - Edited by Bob Blaisdell, Dover Publications.

Loven

Din gjerning skal vidne for dig. Din høire hånd
skal ikke visne i hansker og gylne bånd.
Hold ordet hellig tvi vit at ordet er ånd!

Vi reiser tomhendt en dag. Du skal også avsted.
Berike ditt hjerte så du kan ha noget med!
Vær tro mot din ungdom, så du kan gå bort i fred!

Noget er større enn dig. Der er bjerge med sne.
Der er dyrere ting enn ditt liv. Du skal kjempe for det!
Men du skal ikke trampe på den som er sunket i kne!

Du eier ikke din bror.
Du skal ikke eie din nabos hjem og jord!
Du skal dele med nogen; når du har dekket ditt bord!

Du skal ikke elske alle, det volder besvær,
men tenke så langt du rekker på dem du står nær.
Og for din egen del skal du holde en annen kjær!

Hedre din mor og ditt barn, at det hedrer sig selv,
så ditt barn ikke blir en feig og forsiktig trell,
og han ikke må leve altfor lenge og vel!

Du skal ikke stille dig op ved den rikes grind!
Han åpner sin kjøkkendør. Du skal ikke gå inn!
Du skal ikke selge sannhet. Den er ikke din!

Du skal ikke dømme den som har sunket i slam!
Du skal si til til ditt hjerte: Denne gangen var det ham.
Og så kan du bøie ditt hode i sorg og skam.

Arnulf Øverland, Hold ordet hellig, Bokklubben 1982

NORGE

Og Noreg vart funne,
og Noreg vart bygt.
Og Noreg vart samla,
og Noreg vart trygt.

Og Noreg vart svike,
og Noreg vart strypt.
Og Noreg vart rive,
og Noreg vart klypt.

Og Noreg tok Spenne-Tak,
kom seg paa Fot.
Og Noreg det auka
i Evle og Mot.

Dei flidde det Krykkja,
dei flidde det Stav.
Men Noreg, det vil inkje
vita derav.

Paa sjølveigen Grunn
og med Fana si rein
det fritt orkar standa
paa sjølveigne Bein.

Og slik skal det standa,
som dugande Kar
— so sant inkje Nordmenn
„slær Krok" fyr sin Far.

Um Noreg paany
vert basta i Band,
so fell det fyr svikefull
Nordmanna-Hand.

Men stuper det atter,
vaart Noreg, fyr Svik,
lyt Svikaren trø
yver Nordmanna-Lik.

Gjev Handi di, Bror min,
— me lovar og kved:
Skal Noreg gaa under,
so vil me gaa med!

Per Sivle

Vaar i Norge

Hopp til navigeringHopp til søk
Vaar i Norge,
Vaar i Norge,
- der er Vaar i Norge nu!
Folke-Vaar med Kamp og Brydning,
Kræfters Gjæring, Længslers Sydning,
Isgangs-Veir, mens Skogens Topper
staar med friske, fulde Knopper.

"Høst i Norge!
Høst i Norge!"

skriker Kraake, skriker Ravn.
"Ingen Bær og ingen Blommer!
- Det er slut med Norges Sommer.
Stormen tuter, Sluddet detter.
- Det er Norges Vinternætter!"

"Vaar i Norge!
Vaar i Norge !"
synger Lerke, synger Stær.
"Denne Tid er uden Tvil jo
netop Norriges April jo.
Norges Blomstring er ei omme,
- tvertimod, nu skal den komme!"

Vaar i Barme,
Vaar i Barme,
- Vaar med Vilje, Tro og Liv!
Folkets Knopper, friske, fulde,
taaler en April-Nats Kulde.
Lad af Stormen Isen rives!
- Slig skal Ondt med Ondt fordrives!

av Per Sivle

Verset

For en sang kan et penn bli et spyd,
så den segner og dør uten lyd.

Den kan følge din sjel gjennem år,
likegyldig for sår som du får.

Den kan nynne ditt hjerte til ro
eller reise en storm i ditt blod!

Men når pennen vil fange den inn,
kan den langsomt forblø i ditt sinn.

Å lykke, når verset blir til!
Det stiger av damp
som soler i susende ild.
Avsindige kamp!

I rummene synger og ler
en seirende storm.
Å lykke! Det skjer, det skjer!
Din sang har fått form.

Hør settemaskinenes sang,
matrisenes rislende klang
og pressens tungt susende gang!

Nu trykkes bokstav ved bokstav.
Ditt vers er på vei til sin grav:
et hjerte hos høi eller lav.

Og har det en sjel vil det fly
av graven, av hjertet på ny!
Opstandelsens morgen vil gry.

Rudolf Nilsen, (På gjensyn/1926 s.33) Sang til jorden samlede dikt s.64, Utgitt 1999

TANKEVEKKEREN

Det banka høflig på døra mi,
hvem er det, kom inn, sa jeg
Min navn er Tankevekkeren,
jeg har noe å si til deg
Javel, snakk ut, men vær litt kjapp,
jeg er veldig opptatt nå
Jeg driver og lager noe helt nytt,
som alle kan stole på
Han satte seg ned i min beste stol,
og kikket alvorlig på meg
Så sa han med rolig stemme,
vi er overens du og jeg
Men det du holder på med nå,
det krysser en grense min venn
Og jeg føler jeg har rett til,
å minne om nettopp den
Du kan ikke skrive om absolutt alt,
som rører seg oppe i huet ditt
Noe bør holdes tilbake,
ellers står du helt fritt
Det finnes noen skjulte grenser,
som ikke er lette å se
Men likevel jeg skjønner deg,
det er fort gjort å bli revet med
Du verden for ord han hadde,
den vise å fare med
Jeg trodde jeg visste det meste,
allikevel var det mere å se
En tankevekker er bra å ha,
jeg skriver med store ord
Å lære litt fra andre,
er større enn mange tror

av Trond Rudsli

PLUTSELIG

Plutselig ble vi eldre
tida gikk bak ryggen vår
Med ett gikk det opp for oss
hvor fort den virkelig går
Vi havna i en ny dimensjon
uten å være klar over det
Det meste er tilbakelagt
det neste gjenstår å se
Alt vi eier er nuet
og minner tilbake i tid
Vi husker duften fra tidlige år
selv om de nå er forbi
Livet er alvorlig
plutselig skjønner vi det
Det er vårt lodd på jorden
et lodd vi må leve med
Velsigne alle de unge
i alt de foretar seg
Alle de valg de velger
og staker ut sin egen vei
Skjønt en gang vil de alle
skjønne hva det vil si
Tida gikk bak ryggen deres
helt sånn plutselig

Trond Rudsli

Espen Askeladd

JEG FANT, JEG FANT, denne er så fin ❤
Jeg fant, jeg fant, sa Espen,
hva fant du nå da, for siste gang
Jeg fant en venn på Facebook, sa Espen,
men Espen da, det går jo an
Jeg vet da det, sa Espen,
men ikke en sånn en jeg fant
En sånn det går an å prate med,
en sånn en venn jeg fant
Slutt å være så følsom Espen,
ikke bry deg så mye om hva du fant
Lær å bite det i deg,
det meste er ikke sant
Ja, men jeg ...stopp, ikke si mer Espen,
det er bare sånn det er
Ikke la deg lure så lett,
det fins ikke eventyr her
Men Espen visste bedre han,
om hva han egentlig fant
Det var ikke skrot alt sammen,,
for mye var både ekte og sant
Derfor tok han vare på det,
på veien han videre gikk
Og endte opp med et halvt kongerike,
og prinsessa på kjøpet han fikk

Av Trond Rudsli

EN PURPURPRIK

Jeg er saa lykkelig i Dag,
jeg gaar i Glædesdille;
thi Himlen er saa stor og blaa,
at Hjertet bliver lille.
I Dag er jeg saa dejligt fri
for Reflexionens Tandbid,
er kun en lille Delirist,
en Purpurprik af Vanvid.

• Tom Kristensen (1893-1974)

Diktet er hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke, Den Norske Bokklubben 1974.

Våre menn

I Møllergaten 19
der sitter våre menn.
I kamp for folkets frihet
gav de sin egen hen.

Der sitter Norges ære
og sannhetens fanevakt,
fordi de ikke solgte
sitt land til fremmed makt!

På hvert et hjørne lusker
civilklædt politi.
Snart er det bare bermen,
som vet sig trygg og fri!

På dommersetet troner,
betalt og kappeklædt,
de menn, som vrengte loven
og trampet på vår rett!

Du som forrådte landet,
tro aldri, det blir ditt!
Kun de, som gav sin frihet,
kan gjøre Norge fritt!

Sperr hundre tusen inne,
slå ned til siste mann,
og gi din tyske herre
det folketomme land!

Vår dag vil engang komme.
Nu modnes vi for den.
Og alle landets fengsler
er fylt av våre menn!

Arnulf Øverland 9. april 1941, Vi overlever alt

Rulle rundt –

I den tekniske byen
hvor alle ruller rundt på hjul
så de kan bli glade fort
og få penger så de kan kjøpe alt
der kjenner ingen hverandre mer
for de har ikke tid
for de skal rulle rundt på hjul
og kjøpe morsomme ting
så de kan bli glade fort
så alle barn må passe på seg selv
og alle gamle må legge seg og dø
for ingen har tid og ingen vet levende råd
for det gjelder å glemme og det gjelder å bli glade fort
mens lysene blinker rødt og blinker grønt
ruller alle rundt på hjul
ruller rundt
og rundt og rundt –

Rolf Jacobsen

Nå

Nå er nå
når du leser dette,
før du glemmer det igjen.

Nå

går et stykke av evigheten, titusendedelen av et sekund
gjennom hendene dine, gjennom øyet som et snefnugg, trillende perle,
pil i luften,
før den rammer.
Spydodden av alt som var
og aldri er hendt før.

Nå

er du alt blitt eldre
siden første linje. Nå
er en fallende foss,
et klaprende hjerte. Nå
kom en sky foran solen. Nå
fløy fuglene bort. Og nå
har du alt glemt det.
Blad om da,
eller flytt på deg.

Rolf Jacobsen, Dikt i utvalg

Alle veier bort fra deg

Jeg skal gå. En klokke slår
i ditt skjønne hvite hus.
ikke spør hvor hen jeg går
efter nattens røde rus …
Jeg er nådd til blomsterbedet,
hvor jeg midt i blomster står,
mens mitt hjerte takten trår
til en mars på stedet.

Haven er så høstlig sort,
men ditt vindu lyser blidt.
Alt, hva vi har sagt og gjort,
slukkes som ditt lys om litt.
Regnet trommer takt mot taket,
mens jeg raver mot din port,
ikke hjem og ikke bort
– ikke mer tilbake …

Alle veier bort fra deg
fører ingen steder hen;
ikke ut på noen vei,
ikke engang hjem igjen.
Dine blomster i rabatten
hvisker også trist til meg:
Alle veier bort fra deg
fører bort i natten …

Herman Wildenvey, Dikt i utvalg,1998.

Gravlund

Alt er stille i dette land
av blomster og kors og støtter.
Strengt i profil står den store mann
med marmorsøyle til føtter.

Hender som folder seg fromt og smukt
over "Elsket og savnet."
Og duen på evig stivnet flukt
bort fra det glemte navnet.

Inger Hagerup

Paa kirkegaarden

Kapellet blir luftet, og vildvin-røden
skjælver paa muren i kveldens vift;
med søndrede vinger mod aftengløden
staar duer af marmor paa rusten stift.

Der drømmer i græsset en ældgammel plade
baardet af visnende straa fra ivaar –
der skumrer et navn: Emerenze Christence,
og tallene klamrer om seksten aar.

Jeg stanser og gjætter, mens aftenskjæret
sænker forgjængelsens guld over alt:
«Blek har hun været, og blond har hun været,
og Lillen har hun tilvisse vært kaldt.»

Men se, – under efteraarsgyldne rakler
vidner fra jernet i gammeldags aand
en af opstandelsens trodsige fakler
holdt af en ukjendt, himmelsk haand!

*

Ja vel kan det være, naar levende hjerter
ikke kan glemme, men bygger en blaa
bævende, blændende himmel for Lillen –;
men eftersom hjerterne dør – hvad saa – –?

O Lillen, din evigheds elskere døde,
og selv blev de støv bag det strenge jærn;
kun mindebogstaverne, rustne og røde
staar om din haabede evighed værn!

Og ingen kan huske den blonde unge
Emerenze Christence i dødens favn,
og klokkernes malm skal forgjæves runge
gjennem et bly, ædelmodigt navn!

*

Men kunde der strømme fra navnestrimlen
bare en drøm om dit ansigtdrag,
skulde du stige paany til himlen
op af mit heftige hjertes slag!

Skulde jeg bli dig den gode hyrde
og bære dig op gjennem blaaningen ungt;
mit hjerte er tomt; ja det savner en byrde,
skjønt underlig nok – det fornemmes saa tungt.

Men Lillen – du gir mig jo bare det dunkle
under et brusende, gyldent haar,
og gravens bogstaver skal altid funkle
og noget, et menneske aldrig formaar!

*

Emerenze Christence – dit navn være lovet –!
Jeg lægger en blomst mellem hvert bogstav!
Jeg kan ikke naa dig; i fred har du sovet
hundreder aar i din daglige grav.

Jeg selv er et himmelløst navn, som svæver
hyllet i duft over gravenes jord;
mit minde er død i en kvinde, som lever;
mit navn, som var elsket, blev bare et ord!

Jeg sturer i skoge, hvor fuglene flokkes
og søger at synge sit haab i mit bryst –
mit barn Emerenze, vi begge to lokkes
af levende stemmer til livets lyst!

For ogsaa til dig er jeg vis paa der kommer
en irisk, som kvidrer i gravens rogn
i hundrede somre, fra sommer til sommer:
Emerenze Christence – vaagn, vaagn – – –

Utvalgte dikt av Olaf Bull

Når jeg engang gifter mig

Når jeg engang gifter mig,
da vil jeg ikke som andre
radikalere
ha borgerlig vielse.

Når jeg gifter mig
med en kvinde,
da vil jeg for alteret trine
med rødme på kind.

Jeg vil klæde mig i sort
snibel
og dække mit bryst med hvidt.
Guldknapper
skal funkle derpå.

Og under menighedens
og alle byens damers
andæktige lytten,
da svarere jeg ja,
høit, kjækt, greit.

Hun skal være min kone,
- hun og ingen anden.-
Hun skal føde mine børn
og hun skal styrke mit mod
i trængsel.

Og så kjører vi hjem
under klokkerens kimen,
og så stiger vi ind
i vort eget hjem,
vort eget hjem.

Og så - ja så
er jeg hendes mand,
og hun min
patenterede kone.

Ordentlig patent
vil jeg ha.

- Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Diktet er hentet fra Siigbjørn Obstfelder - Dikt i samling - prosa i utvalg
Gyldendal Norsk Forlag 1993

JEG SER

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de blågrå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Detter er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De blågrå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende heste.

Hvor de blågrå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig …

-Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Diktet er hentet fra Levende dikt i norsk lyrikk,
J.W. Cappelens Forlag - 1963

Jeg husker med gru at vi ble bedt om å analysere dette diktet på ungdomsskolen, og jeg må innrømme at jeg ikke skjønte bæra av hva Obstfelder ville frem til. Det ble ingen stiloppgaver eller tekster med analyser av dikt på meg etter dette møtet med poesien.

Forstår deg helt og holden. Hehe det blir som å hamre på en stengt dør. Da jeg gikk på gymnas var stilskriving en sann lidelse, med mindre man hadde noe på hjerte i henhold til stilens overskrift som man ikke hadde eierskap til. Jeg er egentlig faktaorientert person så egentlig når jeg skrev stil så hadde det holdt med en halv side. Da må man supplere så godt man kan og bruke et hav med synonymer for å ikke gjenta seg selv. Dikt er for å nytes og ikke skrelles som en løk.

Huff og atter huff! :)

Kjell Oskar Selman: Det beste arbeid hender kan gjere - fra diktsamlingen Draumen å danse på vatnet (1978)

Det beste arbeid
Hender kan gjere
Er å ta i eit menneske

Ingen kan ta
I eit menneske
Med knytta neve

Ingen kan ta
I eit menneske
Med folda hender

Det beste arbeid
Hender kan gjere
Er å opne seg

Ingen ting er sterkare
Enn ei knytta neve
Som opnar seg

Ta i eit menneske

Folda hender
Som opnar seg
Kan gjere eit under

Ta i eit menneske
Det er det beste arbeid
Hender kan gjere

Så kjekt å dumpe over denne tråden. Gleder meg til å se nærmere på alle diktene som er samlet her :)

Her er der mange herlige dikt - alt etter smak og behag den dagen man leser dikt(ene). Selv når jeg skriver inn dikt her i tråden så blir diktet mer aktiv, for man skriver jo ordene ett for ett og da treffer diktet i hjertet på en annen måte enn når man bare leser det.
Har man en dårlig dag så kan et dikt løfte deg opp og bli balsam for hjerte/sjel som hungrer etter noe som sier noe - kun noen få ord. Det er alt som skal til - et dryss av noen ord satt sammen i et dikt som gir mening alt etter hvordan man tolker diktet. Man leser et dikt forskjellig alt etter humøret den dagen.

DE GAMLE DAMENE

De gamle damene holder
seg fast i veskene sine
på sine små ærend i
isblanke gater.
Inne i sorte side kåper
er de trette musklene spent
og skrekken for lårbensbrudd
flimrer i de lyse øynene.
Men de holder seg fast i veskene
de trofaste veskene
som hjelper mot vinterens
onde overgrep.

• Sidsel Mørck
• Dagbladet 1974

crime and punishment

Mr. Sanderson was the principal of
my high school
and it seemed that much
of the time
I was in Mr. Sanderson’s
office
and I had no idea
why
the teacher would send me down
with a sealed
envelope.
Mr. Sanderson would open the
envelope
read the enclosure
and then look at
me.
«well, here we are
again!
we just can’t behave ourselves,
can
we?»
he always said the same
thing.
I rather liked the idea of
being bad
but I had no idea
that I
was.
I didn’t protest
because
I thought that
the teachers were
stupid
and that
Mr. Sanderson was
stupid
so
there was nobody
to protest
to.
certainly not
my parents
who were more stupid
than
any of
them.
«all right,» Mr. Sanderson would
say, «go into the phone booth,
close the door
and don’t come out until I
tell you
to»
it was one of those
glassed in phone booths with a
little seat.
all the times I sat there
the phone never
rang.
and it was stuffy
in there.
all you could do in there
was think
and I didn’t want to
think.
Mr. Sanderson knew that.
there was magazines in
there
but they were all dull,
fancy ladies
magazines
but I read them
anyhow
and that really made me
feel bad
which was what Mr.
Sanderson wanted.
finally
after one or two hours
he would bang on the
door with his big
fist and yell, «ALL RIGHT,
YOU CAN COME OUT OF THERE
NOW
AND I DON’T EVER WANT TO
SEE YOU IN HERE AGAIN»
but
I’d be back
many times
never knowing
why.
finally
like somebody doing
time
I got out of that
high school
and it was a couple
of years later
that I read
in the newspaper
that Mr. Sanderson
had been
prosecuted
fined and
jailed
for
embezzlement of
school
funds.
while I had been
in that phone booth
diddling with
myself
that son of a
bitch
had been making
his
moves.
I felt like
going down to
the jail
and dumping a
bunch of
Ladies’ Home Journal
on him
but of course
I didn’t.
I felt good enough
about it
just the way it
was.

-Charles Bukowski
-The Last Night Of The Earth Poems - 1992

poetry

it
takes
a lot of
desperation
dissatisfaction
and
disillusion
to
write
a
few
good
poems.
it’s not
for
everybody
either to
write
it
or even to
read
it.

• Charles Bukowski

• The Last Night Of The Earth Poems -1992

Diamonds and Rust

Well, I’ll be damned
Here comes your ghost again
But that’s not unusual
If’s just that the moon is full
And you happened to call
And here I sit
Hand on the telephone
Hearing a voice I’d known
A couple of light years ago
Heading straight for a fall

As I remember your eyes
Were bluer than robin’s eggs
My poetry was lousy you said
Where are you calling from?
A booth in the midwest
Ten years ago
I bought you some cufflinks
You brought me something
We both knows what memories can bring
They bring diamonds and rust

Well, you burst on the scene
Already a legend
The unwashed phenomenon
The original vagabond
You strayed into my arms
And there you stayed
Temporarily lost at sea
The Madonna was yours for free
Yes, the girl on the half-shell
Could keep you unharmed

Now I see you standing
With brown leaves falling all around
And snow in your hair
Now you’re smiling out the window
Of that crummy hotel
Over Washington Square
Our breath comes out white clouds
Mingles and hangs in the air
Speaking strictly for me
We both could have died then and there

Now you’re telling me
You’re not nostalgic
Then give me another word for it
You who are so good with words
And at keeping things vague
‘Cause I need some of that vagueness now
It’s all come back too clearly
Yes, I loved you dearly
And if you’re offering me diamonds and rust
I’ve already paid

• Joan Baez
• Diamond and Rust - tekst og musikk Joan Baez -1975
  (Joan Baez is singing to her former lover Bob Dylan, fondly reminiscing about their 1960s affair.)
  Kilde:songfacts.com

JAG VÄNTAR…..

Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
medan stjärnorna vandra och nätterna gå.
Jag väntar på en kvinna från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

Jag tänkt mig en vandrande snöhöljd blomma,
och drömde om ett skälvande, gäckande skratt,
jag trodde jag såg den mest älskade komma
genom skogen, över hedarna en snötung natt.

Glatt ville jag min drömda på händerna bära
genom snåren dit bort där min koja står,
och höja ett jublande rop mot den kära:
Välkommen du, som väntats i ensamma år!

Jag väntar vid min mila medan timmarna lida
medan skogarna sjunga och skyarna gå.
Jag väntar på en vandrerska från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

— Dan Andersson 1888-1920

Henter fra Dan Andersson - i utvalg ved Alf Cranner, Den Norske Bokklubben 1976

Desember

Når mørket lukker seg
om dagen
og gjør natten kald

Når krystaller dekker marken
med myke fall
Når lyset lever i lykter
og skjenker mørket liv

Da venter lille hestehov
på en lysere tid

av Ubiggei.

YOUTH CALLS TO AGE

You too have seen the sun a bird of fire
Stepping on clouds across the golden sky,
Have known man’s envy and his weak desire,
Have loved and lost.
You, who are old, have loved and lost as I
All that is beautiful but born to die,
Have traced your patterns in the hastening frost.
And you have walked upon the hills at night,
And bared your head beneath the living sky,
When it was noon have walked into the light,
Knowing such joy as I.
Though there are years between us, they are naught;
Youth calls to age across the tired years:
«What have you found,» he cries, « what have you sought?»
«What you have found,» age answers through his tears,
«What you have sought.»

-Dylan Thomas, 1914-1953

Diktet er hentet fra The Poems of Dylan Thomas, New Directionns Publishing Corporation, 1971.

"To be human is not a fact, but a task."

• Søren Kierkegaard.

Lev livet langsomt

Huskevers

Folk har for travelt med for mange ting,
og det er en evig skam.
Et liv er en flod, som skal rinde i ro
for at afsætte frugtbart slam.
Det er meget for lidet av ingenting
på alt for manges program.

-Piet Hein

Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke. Den norske bokklubben 1974

LIVETS PARADOX

Filosofisk gruk

Jeg aner tit med grimmigt grin
men kun med randen af forstanden,
at livet er to låste skrin,
som rommer nøglen til hinanden.

• Piet Hein

Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land utvalgt av André Bjerke, Den norske bokklubben, 1974

TREES
I think that I shall never see
A poem lovely as a tree

A tree whose hungry mouth is pressed
Against the earth's sweet flowing breast;

A tree that looks at God all day
And lifts her leafy arms to pray;

A tree that may in summer wear
A nest of robins in her hair;

Upon whose bosom snow has lain;
Who intimately lives with rain.

Poems are made by fools like me,
But only God can make a tree.

• Joyce Kilmer

"The question is not "To be or not to be," it is what we should be until we are not."
- Søren Kierkegaard.

Ett er nødvendig

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

• Hans Børli

Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - Dikt vi har sammen i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag- 2016

Epilog

God natt – god sömn jag önskar er,
ni alla vandringsmän.
Vi sluta sjunga och skiljas – vad mer
om aldrig vi träffas igjen.
Jag har sagt något litet och fattigt av det
som brunnit hos mig och så snart brinner ner,
men den kärlek, där fanns, ej förgängelse vet –
god natt – god sömn åt er.

Ur Dan Anderssons Efterlämnade dikter (1922)

Dette diktet fant jeg på et oppslag ved Ludvika Ulrikka kyrka i Ludvika (Dan Anderssons fødeby) i Dalarna i Sverige sommeren 2022.

AUGUST

Efter julis silke
kommer august med fløyel
og brennende lys.
De blussende kinnenes måned
da brystene er tunge
og brune av sol. Modningens tid.
Keiserens måned. Ikke vent.
Elsk
i august. September
kommer snart med sine rynker
og sin tørre munn.
Se - svalene skyter med piler.
Huj, huj, hør latteren. Plutselig
er det din tur.

• Rolf Jacobsen
  Alle mine dikt - Gyldendal Forlag 1990

er du klar
nei
fint
da kjører vi på

Forfatter: Victoria Dalsberget, du er nok, 2021

Livet gir og livet tar
Noen kommer, andre drar
Noen mister, andre finner
Noen taper, andre vinner

Livet gir og livet tar
Noen mangler, andre har
Noen sørger, andre smiler
Noen tror mens andre tviler

Livet gir og livet tar
Alle mennesker søker svar
Hvem er du og hvem er jeg?
Hvor er livet mitt på vei?

Stein-Roger Olsen

Odyssevs

Du er den du er, seier havet
Kven er eg?
Ein symjar på brådjupe vatn
ein siglar ovenom skyer
søkk eg i kvinnehender
flyt eg på eigne ord
stryrer eg skipet i blinde
høyrer eg døden rope
er eg ein taper
som ikkje har mot til å vinne
anna enn strid med menn
mens livet livet
det mjuke livet
glid over mi panne som søvn
du er den du vart, seier havet,
bli ny

Åse-Marie Nesse, Dikt i samling (Av hav er du komen), 1999 (1970)

Diktet

Diktet
lever
sitt korte liv
lyser
vonar
går under
står opp frå dei døde
(kanskje)
ved tredje blikk
sit i ei open hand
og kjem alltid att
til dei levande

Åse-Marie Nesse, Til ord skal du bli / Dikt i samling, 1973 / 1999

Poem og dikt,
vers,
versemål,
lyrikk,
verselinjer,
ordlek,
ordgleder,

Forfatter R.R. Kile.

LEGG IKKJE DITT LIV I MI HAND

Legg ikkje ditt liv i mi hand
om min kjærleik er svar
min kjærleik er også eit rop
i motvind

legg ein blom i mi hand
ein tusenfryd i dag
ein tistel i morgon
og den lækjande urt
som veks av tårer

legg ein fugl i mi hand
ein pjusket liten fugl
så stryk eg han vakker
og lærer han å flyge:
Kom tilbake når du vil

legg di hand i mi hand
så er vi sterke saman
så er vi svake saman
så er vi saman

men tyng meg ikkje ned
med din kjærleik
legg ikkje ditt liv i mi hand
lev sjølv –

Forfatter: Åse-Marie Nesse, Nomadesongar, utgitt 1978

(Inspirert av Lillevi, for dette var en ukjent person for meg, så jeg tok en dukk på nettet)

Tusen takk for at du fant frem til hele diktet, Kirsten. Jeg kjente faktisk bare det nest siste verset (brukte det i talen til min sønn og svigerdatters bryllup). Et flott dikt i sin helhet.

Jeg har nå fått tak i Dikt i samling av Åse-Marie Nesse på Nynorsk Antikvariat AS / Antikvariat.net.
Boken inneholder Åse-Marie Nesse's 10 diktsamlinger (1970-1997). NOK 150 + frakt.
Kan nesten ikke vente til å dukke ned i henne diktverden. :)

For et kupp!
Veldig hyggelig at du ble så begeistret. Hører gjerne hva du synes, og legg gjerne ut flere dikt.

Jeg var så sikker på at jeg hadde Åse-Marie Nesse i hyllene, men finner henne ikke. Skal lete litt mer, så får jeg kanskje gå på antikvariatjakt, jeg også.

Jeg søkte under Diskusjoner (hele nede på siden) på Åse-Marie Nesse. Du skrev et dikt av henne for 11 år siden.

Ja, det har du sannelig rett i!
Nå har jeg samlet på løse dikt fra jeg var ungpike (klippet ut og skrevet av), så dette diktet (Ingen kan tenke på døden hele tiden osv.), kommer nok fra denne "samlingen". Jeg har ingen bøker av henne.

Mange fine dikt i tråden du viser til!

Kan du legge ut noen her?

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på Åse-Marie Nesse. Jeg likte hennes dikt som jeg fant på nettet og vil se nærmere på hennes diktsamling. Fikk jo en oversikt da jeg var innom Wikipedia.

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster……

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

• Hans Børli 1918-1989
  Diktet er hentet fra Beste Dikt , Aschehoug - 2020

17. MAI 1944

Vi lever i et annet land
så rimelig og godt vi kan
vi norske emigranter.
Vi spiser og vi drikker bra.
Små sorger kan vi også ha
selv her på disse kanter.

Og dagene glir langsomt hen
mens sinnet snører seg igjen
om sine egne saker.
Det gjelder, penger, hus og klær
og dagens arbeid, vind og vær
og hvordan maten smaker.

Men likevel, men likevel -
en vårlig og vemodig kveld
kan rare tanker nå oss.
Vi reiste engang fra et land
et sted bak horisontens rand,
det venter ennå på oss.

Det ligger bak oss der i vest.
Det skulle ha vært lys og fest
i dag i dette landet.
Det ligger bittert, nakent, hardt,
et voldtatt land, et land i svart,
vårt Norge, fedrelandet.

Så mange ord var bare ord.
Nå føler vi at livet bor
i Fedreland og Lengsel.
Vi kunne gråte hjertet ut
mot fjord og fjell og fossesprut
og venner i et fengsel.

Å, kunne vi få lengtet frem
et lite håp, et smil hos dem
som er igjen i landet.
Og kunne vi strakt frem en hånd
og trykket deres hender sånn
som venner bare kan det.

Vi reiste engang fra et land.
Her bygger vi vårt liv på sand.
Det må vi aldri glemme.
Men la oss folde ut i dag
vår lengsel som det norske flagg
der hvor den hører hjemme.

• Inger Hagerup, 1905-1985
  Diktet er hentet fra Inger Hagerup Samlede Dikt, Aschehoug 2012

Å våge er å miste fotfeste
for en stund.
Å ikke å våge er
å miste seg selv.

Søren Kierkegaard

Morgen

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.

-Kolbein Falkeid - Samlede dikt - Cappelen Damm 2003

Det er langt mellom venner

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

-Kolbein Falkeid. Diktet er hentet fra Samlede dikt - Cappelen Damm 2003.

Boken

Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen!
Enhver kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhave.

De skjønneste planter,
hvis blomster er ord,
står stille og gror her i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord-tryllestaven.

En bok er en rikdom,
en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.

André Bjerke (1918 – 1985), Samlede Dikt

"Dont get used to our grief."

Olena Zelenska

Hvis du kunne gå tilbake i tid
og gitt den yngre versjonen
av deg selv
en lang, varm klem
Hva ville du fortalt til
deg selv da?

Stein-Roger Olsen

Hver gang det lykkes et menneske å ta et steg nærmere lyset skjer det noe uhørt stort i verden. Og mange stjerner tennes. Hjelpestjerner. De gjør det neste skritt lettere.

Johan Falkberget.

Vil du være så snill og si hvilken bok eller hvilket dikt dette er hentet fra.
Takk.

Det er hentet fra boken Nattens brød - An-Magritt.

Tusen takk!
Nattens brød har jeg lest to ganger :-))))

Her er et annet sitat fra samme bok:
Et skibbrudd på landjorden var verre enn på sjøen - for sjøen har da en strand.

Bare hyggelig! Dette er en av de bøkene jeg vet jeg burde lest, men ennå ikke funnet tid til.

Disse bøkene anbefaler jeg på det varmeste!
Vi har også hatt en fin og utbytterik felleslesing av dem her på bokelskere.
Språket vil nok være uvant (ser at du kommer fra Agder), men du kommer raskt inn i det, og vil forstå meningen selv du ikke forstår hvert eneste ord. Hvis du ser litt nedover i denne tråden vil du finne en lenke til en ordliste fra Falkberget-ringen.

Mange takk, da blir dette "påskeboka" mi. :) Har lenge tenkt på å få et avbrudd i hva jeg vanligvis leser, og da kom denne boka som bestilt. Kikket litt på ordlista, og det er jo også mye sjargong der som hører like mye til en svunnen tid som dialekt, så det går nok bra. Kjenner litt til sjargongen fra annen litteratur jeg har lest. Jeg skal ha tråden i mente. :)

Lykke til!
Spendt på å høre hva du synes.

Af Haab og Liv er alle Knopper fulde

Af Haab og Liv er alle Knopper fulde, —
De tør ei briste, skjønt de gjerne vilde;
Thi Vaaren kæmper end med Vintrens Kulde.

De brudte Straaler over Marken spille,
Og Blomsten svulmer i sit snevre Kammer,
Og drikker Lyset længselfuld og stille.

Den aner Maiens underbare Flammer,
Naar alle mørke Vinterskyer vige,
Naar ingen Kulde Hjertebladet rammer.

April, min Ven, er Navnet paa din Pige:
Snart kolde Blik, snart hemmelige Pile;
Du ved ei endnu ret, hvad de vil sige.

Ak, hendes Hjerte har ei heller Hvile;
Af Frygt og Uro vexelvis det banker, —
Men Læben er dog villigst til at smile.

Snart Kysser Mai de længselfulde Ranker,
I Luften svæve Elskovsguder glade;
Da tør Du nævne dine skjulte Tanker, —

Da viser Blomsten sine Hjerteblade.

Johan Sebastian Welhaven

STEEL BUTTERFLIES

There’re steel butterflies in the stomach,
their wings sharp and agile.
All boats burnt out; we have to swim
across this night.
In darkness hands talk, their words are
like lingering monsoons.
All boats burnt out; we have to swallow
tenacious insomnia.
In darkness hands talk, salty, engaged in
whisper play:
we won’t reach the morning shore
without wounds,
without losses.
Hands dance to the inevitability song,
frantically and gently.
Butterflies dance in the stomach cutting
the thin lace.

-Julia Musakovska, født i Lviv i 1982.

Diktet er hentet fra diktsamlingen The Frontier - 28 Contemporary Ukrainian Poets
- Glagoslav Publications, 2017

Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.

Når jord og himmel er en gjennomsiktig
bekreftelse på dét at du er til,
og alt er godt og ingenting er viktig
unntagen noe skinnende du vil

med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å bli brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.

Inger Hagerup

Våren handler om at
alt som blekner
en dag kommer tilbake
i farger
Og alt som visner
kommer igjen
om i en helt annen form

Det finnes en vår
i deg også

Stein-Roger Olsen

"The president can't change the country on his own. But what can he do? He can give an example.

Volodymyr Zelensky.

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

• Du må ikke sove! Du må ikke sove!
  Du må ikke tro, at du bare har drømt!
  Igår blev jeg dømt.
  I natt har de reist skafottet i gården.
  De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland, -1937-

Snowin’ on Raton
Av Townes Van Zandt

Well, when the wind don't blow in Amarillo
And the moon along the Gunnison don't rise
Shall I cast my dreams upon your love, babe?
And lie beneath the laughter of your eyes

It's snowin' on Raton
Come morning I'll be through them hills and gone

Mother thinks the road is long and lonely
Little brother thinks the road is straight and fine
Little darling thinks the road is soft and lovely
I'm thankful that old road is a friend of mine

It's snowin' on Raton
Come morning I'll be through them hills and gone

Bid the years goodbye, you cannot still them
You cannot turn the circles of the sun
You cannot count the miles until you feel them
And you cannot hold a lover that is gone

It's snowin' on Raton
Come morning I'll be through them hills and gone

Tomorrow the mountains will be sleeping
Silent 'neath a blanket green and blue
All that I shall hear the silence they are keeping
I'll bring all their promises to you

Darkness, Darkness - Robert Plant

Darkness Darkness, be my pillow
take my head and let me sleep
in the coolness of your shadow
in the silence of your deep

Darkness Darkness, hide my yearnin'
for the things I can not see
keep my mind from constant turnin'
to the things I can not be

Darkness Darkness, be my blanket
cover me with the endless night
take away, oh, this pain of knowing
fill this emptyness with light
emptyness with light now

Darkness, darkness, long and lonesome
is the day that brings me here
I have felt the edge of sadness
I have known the depths of fear

Darkness Darkness, be my blanket
cover me with the endless night
take away, oh, this pain of knowing
fill this emptyness with light now
emptyness with light now
...now...

Ord til ein ven

Om du får i eige
dette underlege
å tenkje rettferds tankar,
då vert livet farleg
og spanande
som vandring
i løynde gruvegangar.
Ein lampe vert festa
på di panne
ei lykt lyser for din fot.

Din dag vert ny
dine augo sjåande.

Rettferds tankar
er for dei utvalde
som går leitande ikring
i ei mørk verd.

-Anna Sandnes, 1903- 1988
Diktet er hentet fra diktsamlingen Andlet i vatn, utgitt på Gyldendal Norsk Forlag i 1970

I PARKEN, NÆR MIDTSOMMAR

Det gløymde saknet etter kjærleik
lyder brått langt borte frå,
lik ulet frå ein hund
du ikkje vil høyre.

Ulet drar sanninga etter seg.
Du slepp ikkje unna lenger.
Parken kan du gle deg over, men

kvar rose i prydbusken
er eit ope sår i din løyndom.
For alt dette skal du heller aldri
kjenne meir, som no.

-Edvard Hoem
Diktet er hentet fra diktsamlingen Ute, langt der ute. Dikt 1967 - 2021 utgitt på Forlaget Oktober i 2021

Å leve sammen

Å leve sammen var som å leve
med en eneste skygge på deling
Ingen av dem ville helt gi seg hen
og ingen slippe taket

For sent forstod hun
at hun hadde hatt råd til å gi ham
den kjærligheten
som han aldri torde gi henne

Og for sent forstod han
at han skulle vært for henne
den kjærligheten
som han selv aldri hadde fått

• Stein Mehren, 1935 - 2017
  Diktet er hentet fra Jeger den jeger. Alltid en annen - utgitt på Aschehoug - 2012

Dette var så fint å lese en adventsmorgen!

ALT DET SOM SKINNER
av Anne Grete Preus

Det skinner av engler og hyrder på marken
Av konger og folk der, en far og en mor
Det skinner av barnet som kom hit med håpet
om å forbinde himmel og jord

Det skinner av henne som står på et hjørne
i altfor tynn kjole og fryser seg blå
Av gutten på åtte som ber gode makter
sikre ham gaven han håper å få

Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt

Det skinner av han som vil feire alene
og syns det gjør godt med litt høytid i blant
Og henne som synger mens tårene triller
Deilig er jorden, selv om det ikke kjenns sant

Det skinner i blokker og hus i desember
Av blankpusset glede for alt som skal skje
Av ivrige hender og alt som skal rekkes
før klokkene ringer og folk setter seg ned

Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt

Det skinner av blanke blikk i desember
Av ensomhet i de fulleste rom
Av hemmeligheter som brenner i hjertet
Av en for mye og en stol som står tom

Det skinner av en i en juletom gate
Og i minnenes land nå med høytid og fri
Av henne som har sin første jul i Norge
Av det vi har fått og det vi fikk gi

Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt

Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt

Do Not Go Gentle Into That Good Night

Do not go gentle into that good night,
old age should burn and rave at close of day;
rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is
right,
because their words had forked no lightning
they
do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
their frail deeds might have danced in a green
bay,
rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in
flight,
and learn, too late, they grieved it on its way,
do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see blinding
sight
blind eyes could blaze like meteors and be gay,
rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on sad height,
curse, bless, me now with your fierce tears, I
pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

- Dylan Thomas (1914 - 1953)
Diktet er hentet fra The Giant Book of Poetry, Edited by William H. Roetzheim,
Level Four Press, San Diego, CA, 2006

The Poet’s Fate

What is a modern Poet’s fate?
To write his thoughts upon a slate;
the Critic spits on what is done,
gives it a wipe - and all is gone.

Thomas Hood (1799 - 1845)
Diktet er hentet fra The Giant Book of Poetry, Edited by William H. Roetzheim,
Level Four Press, San Diego, CA - 2006

NØKKELEN

Poesien er ein nøkkel
som leitar etter ein lås
der det før ikkje var nokon lås.

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

DEN BORTKOMNE sønnen vender hjem
han har vært og oppdaget vinland
han forteller om reisen
med bragder i kroppen

Foreldrene rister på hodet
låser sønnens fortelling ned i en skuff
og ber ham grave peisen frem fra skapet

Mørkekvelden er lepper
og fuktige tunger
i stilletiende
kamp

-Stig Sæterbakken

Diktet er hentet fra Stig Sæterbakken - Dikt & fortellinger, Cappelen Damm 2012

INGENTING

Freden er som ein tankestrek
mellom to setningar,

Ingenting er som fred.

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

Kornlandet

Javisst kan far alt.
Far kan følge bokstav-veiene dypt inn i bøker
til land langt borte
- solland, gode kornland
- og løfte dem hit.
Hvis bjørner kommer, jager han dem vekk.
Han er svær som et tre.

Alt er hjemme hos ham -
den fine kniven på søndagsturene
og hammeren når han slår lokket på kasser.

Alt kan far.
Men når mørket tier om natten
bøyer han seg mot din søvns
lek i kornlandet -
lik en som er altfor liten
til å få være med.

- Kolbein Falkeid
Diktet er hentet fra Samlede Dikt utgitt på Cappelen Damm i 2016

POLITIKARSUKK

Han svelgde tungt og sa:
Eg elskar kamelar. Alle.
Berre dei ikkje er her
nå
når eg må ta ein pause.

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

SUMMA SUMMARUM

Når sengekreftene veks
bryt vi opp
og legg oss.

Ikkje før sengekreftene veiknar
og gir seg
står vi opp.

For arbeide må vi.
Vi som alle andre.

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

HUSJ!

Ein liten identitet -
Redd for å vakne -
Langsamt - men brått -
sletta av ein annan som gispar lystig
og fyller augo
med alt som melder seg her: Å!
Nå skal det bli godt!
Å stå opp!
Og vaske seg!
Og gå ned trappa!
Og få seg frukost!
Dette er meg!
Her og nå!
I dag!

Kaffikoppen smilar til auga
som speglar seg: Neimen, er det du -
nå alt?

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

KJENSGJERNINGER

Å ligge tett inntil et hjerte
men med den tynne sommergardinen av hud mellom
er å være utestengt.

Å lete innover øyne
er å høre ekkoet fra den andre siden av en
uoverstigelig ensomhet.

Å være glad i
er å legge grunnsteinen
til et savn.

• Kollbein Falkeid

Diktet er hentet fra Samlede dikt utgitt på Cappelen Damm i 2016

ETTERPÅ

Mine venner
er ofte gløymde,
Umistelege er er dei likevel
alltid.
Kvar gong
dei viser seg.

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

Meninger

Altfor ofte
snekres meninger
av pinner, papp og pumpespiker,
pyntes med penselstrøk
og velsignes med håp om vindstille dager.

Men meninger bør du bolte
til grunnfjellet i deg,
tømre dem
av uhøvlet tre,
av eik og douglasgran,
så de kan stå støtt i stormen.
Etterpå
kan du alltids
finne frem høvel og sandpapir
og en skvett maling.

Stig Holmås, Innom, 2019

Akkurat nå

Akkurat nå
vet ingen hvor du er.

Du har sneket deg vekk
for en stund,
dratt til et hemmelig sted
for å være helt alene.
Du sitter på huk,
for eksempel bak en stor stein,
helt i ro,
og igen,
absolutt ingen,
vet hvor du er.

Den myke mosen under føttene dine.
Og alt rundt deg
er stille,
og du
er
helt alene.

Stig Holmås, Innom, 2019

STILLHETEN

Stillheten har også sin stemme,
Du hører den hviske
i grankronene om høsten
eller en havnatt under månen
når tidevannet møter nakne strender.
Jeg er her nok, sier stillheten,
bare så du vet det,
jeg er her nok.

Stig Holmås, DIKT: Innom, 2019

Selv så vondt det er å savne noen du elsker
så er det også
en stor skjønnhet over det;
Det er den reneste og mest sårbare
formen for sorg,

en sår ømhet som faller og faller
som mykt regn
over alt det du tenker og drømmer om

Stein-Roger Olsen

Hvis du vil

Har du varme
nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.

Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
om du vil.

• Rolf Jacobsen
  Diktet er hentet fra Alle mine dikt - utgitt på Gyldendal 1990

Like so many others…

Like many others,
I too
Arrived to this world
for a brief visit.

I too saw
the land and the sky,
I too felt the gentle caress of daisies
in sun-kissed fields.

I too saw
humanity,
viscous and cruel,
Roaming the planet like barbarians.

I too felt
Like so many others,
joy and sorrow.

And
I too will
one day
become dirt –
Like the the dirt of many, many others…

Anoush Krikorian, 1994

Autumn Leaves

The leaves of autumn –
Yellowed and wilted,
They fall from their tree,
Gently drifting
As the wind arrives and takes them away.

They now travel,
These dead leaves,
In an eternal dance,
Locked hand in hand,
Without knowing where the wind will lead them…

It is only their mother who feels the pain,
She can do nothing but watch – and weep,
As the wind takes the leaves away from her,
Never to be seen again…

Anoush Krikorian, 1994

Det lille lyset

Det lille lyset,
ditt eget brennende sinn,
blender deg:
Den som går
med løkt i mørket,
han ser ikke stjernene.

Hans Børli

Drømmene

Mine vidløftige drømmer,
så flyktige og skjøre, utsatte
som doggtung kingelvev
spent ut over ei glenne i skogen
der elgen ofte kommer lufsende
i smådilt over måsan
med horngreipa høgt løftet.

Hans Børli

Nykelen i døra

Eg har teke all verdas atterhald.
Veksla mellom å vere varm og kald
agurk-kul og desp.
Ikkje tru eg er for keen.
Ikkje tru det er deg eg vil ha
eg ligg her og ventar på stæillkar’n på Ås.
Til slutt vert dette spelet gammalt.
Det vert i grunn eg og.
Eg er ikkje kul.
Nervane tyt ut som romkrem
frå alle mine lag.
Eg vil ha kjærleik.
Herregud
sa eg det høgt.

-Kari Anne Bye
Diktet er hentet fra diktsamlingen Eg bur her no

Sometimes you must
hurt in order to Know,
fall in order to Grow,
Lose in order to Gain,
Because most of life's
greatest Lessons are
Learned through Pain

Kenneth D. King

Noen ganger
sier vi de viktigste tingene
når vi er stille; ord
som bare er hørbare for de
som virkelig lytter

Stein-Roger Olsen