Bokelskere.no

Ikke denne romanen alene jeg tenkte på. Synes særlig "Dagene er gjennomsiktige" hadde "mye på hjertet" (For å bruke en klisje:-) Ellers synes jeg det du skriver om forfatterstudienes maler for historier er et nyttig innspill. Jeg er ikke velbevandret i norsk samtidslitteratur, men tenker på Ørstavik som en slik forfatter (har likevel tenkt å lese henne). Hadde vært spennende om du eller andre som leser dette kunne gi eksempler på norske forfattere (gjerne unge) som du/dere mener befinner seg utenfor eller innenfor denne "forfatterskole" malen?

Jeg leser ikke så mye norsk litteratur, egentlig, så jeg tror ikke jeg skal begi meg ut på noen analyse av spor etter forfatterskole. Ørstavik prøvde jeg meg på (Presten), men klarte ikke å fullføre. Vet ikke om det er en forfatterskolerest, men hun skal liksom hele tiden fange det som ikke lar seg fange. Og det at hun ikke klarer å fange det mister liksom interesse ganske fort, i alle fall min. Jeg synes rett og slett det ble forferdelig kjedelig å lese. Har også prøvd meg på Renberg (Renselse), og han slo meg også som en som gjerne vil skrive, men som ikke har noe å skrive om (unnskyld). Han tok i bruk altfor sterke virkemidler i forhold til det historien kunne rettferdiggjøre. Det falt helt til jorden. Egentlig synes jeg det virker som det er mange norske forfattere som sliter med substansen. Et annet eksempel er jo Knausgård, som til tider går litt på tomgang. Men han redder seg på sin språklige briljans.

Liker svaret ditt, fordi du uttrykker klare meninger. Jeg kom over flere Ørstavik til en billig penge på loppemarked. Gir derfor henne en tjangse og håper at mine fordommer ikke slår til!