Bokelskere.no

I god krimlitteratur er vel poenget nettopp å belyse den møysommelige jobben det er å oppspore "alle de mistenkte". I løpet av den tida det tar, tenker jeg det meste av kruttslammet er vekk.
Jeg kjenner ikke til boka du har lest, men finner det litt usannsynlig at "mafiamordere" ikke kjenner til hansker.

Men i den artikkelen jeg jeg delte lenger opp stod det at kruttslammet fester seg også på klærne. Nå vet jeg ikke hvor mye journalisten vet om dette. I mange krimromaner er dessuten alle de mistenkte samlet umiddelbart, så det er ikke et problem.

Krimhistorier der man får servert alle de mistenkte på ett brett straks etter forbrytelsen, er vel litt alderdommelige? Heldigvis er dagens krimforfattere mer interessert i å skildre selve politi-/detektivarbeidet, tanker, diskusjoner og handlinger som fører fram til løsningen (- ev. ikke fører fram til noe som helst).

Lahlum har skrevet noen slike. I en av bøkene hans er det bare to mistenkte.

Hadde de kruttslam på hendene?

Det burde vel politiet sjekket med en gang etter mordet, synes du ikke det?