Bokelskere.no

Artig å lese hva du skriver om opplevelsen av boka. Denne koste jeg meg med og synes bare at Menn som hater ulver er bedre når det kommer til Lenth sine bøker.
Har du lest alle 4?

Denne påsken gikk jeg virkelig inn for krim! Men, det resulterte i 2 avbrutte lydbøker, kanskje snart 3, og en ferdiglest som jeg leste ferdig just because.
Lydbøkene jeg har hørt litt (ca 4-5 timer) er Camilla Grebe-Når isen brister og Johanna Mo- Nattsangeren. Disse avbrøt jeg da det blir litt for mye hverdagslige skildringer mellom slagene. En refleksjon jeg gjør meg etter dette er at krimforfattere er gode på krim, men når det kommer til "fyllmassen" og karakterbyggingen, så kjeder jeg meg. Det samme gjelder for Trude Teige- Pasienten som jeg leste ferdig i går kveld. Den vurderte jeg flere ganger å avbryte, men pga stor skrift, korte kapitler og fordi den var lettlest, fortsatte jeg til the bitter end. Startet på Isprinsessen av Camilla Läckberg i går da jeg gikk tur. Tja..
Kanskje jeg skal velge en mannlig krimforfatter neste gang heller. Noe mer rått, brutalt og rett på sak?! :D Noe å anbefale?

Ja, jeg er litt skuffet over påskelektyren min.
Løpe Ulv ligger på stuebordet og venter på å bli lest. Tror jeg starter på den i dag :)

I likhet med en annen anmeldelse her, deler jeg synet om at Henrik Wold ikke er en unik kirurg. Han er likevel litt mer enn andre vil jeg tro. De sosiale sperrene fungerer i denne boka, og jeg tror på det. Hent frem minnene du har av antisosiale skikkelser du har møtt opp gjennom livet og sleng på en legeutdannelse så har du Henrik Wold. Man aner raskt hvor veien går, ingenting her er en overraskelse for man vet jo at livet rakner for Henrik. Det interessante her er jo hvordan han velger å møte det, og hvordan det utarter seg.

Maken til bok med digresjoner skal du lete lenge etter! For en fest denne boka var! Hørte den på lydbok, og det er forfatteren som leser. Det går fort, du må henge med og ikke mist tråden når historien stadig er innom et av mange sidespor! Denne koste jeg meg med! Stakkars Krister..

Jeg har hatt krimpause i 5 år, men kanskje jeg skal gi det en sjanse nå i påsken. Jeg har en hel Billy-hylle med krim, så det er nok å velge i :D Ofte blir jeg inspirerert av hva andre leser, også når det kommer til sjanger, så nå når det går mot påske, henger jeg meg nok på!
Ellers har jeg Kyrre Andreassens Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges på øret. Det er forfatteren selv som leser, og det går unna! En monolog med utallige digresjoner, så det gjelder å henge med! Jeg liker den veldig godt. Den er også på lista over tiårets beste romaner her på Bokelskere.
Vurderer å begynne på Kirurgen av Ida Hegazi Høyer nå til morgenkaffen :)
Så da blir nok neste bok en krimfortelling :)

Jeg har lest De kaller meg ulven. Har Kirurgen stående i bokhylla, og den skal snart leses! Hørte en podcast om Kirurgen, og det gjorde meg veldig nysgjerrig på den :D

Min kamp må nok en gang reddes fra bålet ditt! Den boka okkuperte sinnet mitt dag og natt, og det ganske lenge etter at jeg var ferdig med den. Jeg synes den er så nydelig skrevet og så innmari sårt skildret at jeg fikk vondt inni meg! Boka har fått hedersplass i bokhylla mi, og det skal MYE til å bli erstattet :D.
Kanskje ikke så rart at du vil brenne den da, en krimforfatter som ser ut til å bare lese krim :D

Jeg har hatt litt lesepause etter mye jobb og skole de siste to ukene. Jeg fullførte nettopp Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann av Helle Helle. Leser jeg denne enda?! Ja, den var i grunn ganske kjedelig synes jeg, så det gikk en måned på å få bukt med den.
Ellers har jeg Helene Flood sin Elskeren på øret. Psykologisk thriller i følge forlaget. Heller ikke denne treffer meg særlig. Litt mye skildringer om tenåringsliv og mammarollen. Har halvannen time igjen så det får gå :)
Lengter egentlig etter å begynne på noe nytt og engasjerende :)
God lesehelg!

Jeg fortsetter med Forestillingen om et ukomplisert med en mann av Helle Helle. Den har dessverre ligget urørt siden søndag pga en skoleoppgave som jeg endelig fikk levert i går kveld. Nå som jeg har fått livet tilbake, skal jeg fortsette på denne boka.
På øret har jeg Norske tilstander av Lars Lenth, den siste boka i serien om Rino Gulliksen og Leo Vangen.
Forrige helg sa jeg at jeg ikke skulle handle på Mammutsalget, men det ble 3 bøker siden jeg har ryggrad som spagetti...

Denne overrasket meg så til de grader! Jeg hadde lave forventninger til boka da jeg hadde noe bange anelser om at dette var noe opphypede greier med mye fjas. Tvert i mot! Jeg ble grepet fra første stund! Måten Knausgård skildrer enkelthendelser, følelser, tanker og what not, er svært fengslende, og det b l i r a l d r i k j e d e l i g !
Jeg tok meg i å tenke på boka hele tiden, og jeg ble vel egentlig litt betatt av hele greia! Gleder meg til bind 2!

Denne likte jeg! Hørte den på lydbok i Fabel, og oppleseren gjør en formidabel jobb.
Boka skildrer meninger og (opplevde) sannheter om ulv i Norge på en humoristisk måte, og den er engasjerende. Argumentene for og imot ulv, og hvor ulven kommer fra, har jeg hørt mange ganger, selvfølgelig i et av mange kommentarfelt på Facebook. Spot on!

Jeg skal ikke kjøpe noen ting! Jeg har kjøpestopp i 2023 :D Til gjengjeld har jeg et helt bibliotek her i huset som vil ta meg ca 15 år å få pløyet gjennom hvis jeg fortsetter i dette tempoet. Hittil i år har jeg lest og hørt 15 bøker.

I går kveld fullførte jeg De kaller med ulven av Zeshan Shakar. Skrev nettopp en omtale om den. Jeg ble dessverre litt skuffet over den.
På øret har jeg Den norske pasienten av Lars Lenth. En røverhistorie med godt driv :D
Til morgenkaffen nå har jeg planer om å starte på Fortestillingen om et ukomplisert liv med en mann av Helle Helle.

God lesehelg!

Denne ble jeg litt skuffet av må jeg si. Zeshan skriver godt, og det er et interessant tema, men jeg synes det hele er litt flatt. Jeg satt lenge med en følelse av at boka ikke kom skikkelig i gang. Kanskje forventningene var for høye etter TUV og Gul BOK, sammen med alle de gode kritikeromtalene.
Jeg gleder meg likevel til neste bok!

Jeg kan være enig i det du påpeker der. Tanken streifet meg flere ganger, at dette kunne jeg heller tenkt meg å lese med øynene enn med ørene. Kanskje det er stemmen som leser, eller at lydboken ikke gir samme rom for fantasi om steder, folk og fe som en fysisk bok ville gjort. Neste bok av Arto i hylla er Kollektivt selvmord. Den skal leses med øynene!

Jeg ble ferdig med Harens år av Arto Paasilinna på lydbok i går kveld mens jeg stod og lagde fredagspizza. En kort bok med ulike hendelser for hvert kapittel. Jeg fikk aldri helt taket på denne, og jeg datt av flere ganger. Jeg satt mot slutten opp farten til 1,35 i hastighet, blant annet også fordi pizzaen snart var ferdig stekt.

Ellers må jeg nok bruke helgen på skolearbeid, så jeg kommer ikke til å sette i gang med en fysisk bok denne helgen. Men, jeg skal til en venn i kveld hvor kjøreturen er på 25 min x 2, så da må jeg jo kunne få gang på en ny lydbok mens jeg kjører :D

Jeg ser jo at ut i fra svarene jeg fikk av dere, så er det mange som leser mye på en gang. Jeg har nå også avansert. For en stund siden startet vi opp med et abonnement på Fabel. Hei hvor det går! Nå ser jeg jo at jeg får "lest" så mye mer på den tiden jeg ikke kan lese bøker. Altså, til og fra jobb, på butikken, mens jeg går tur med hunden, mens jeg lager middag osv. Så nå har jeg vel blåst meg gjennom 6 lydbøker UTEN at det har stjålet oppmerksomheten fra boka som ligger på stuebordet. Nå leser jeg en bok i fysisk form som stjeler mye oppmerksomhet utenom lesingen fordi jeg tenker mye på det jeg har lest, så derfor har jeg enten valgt lydbøker som er av helt annen sjanger eller stemning som denne, da jeg er redd for å bli fanget i en annen god historie som skal ødelegge for boka. Det ser ut som at det krever litt balanse dette her med å lese flere samtidig :)

Denne helgen leser jeg Historien om øde av Ida Hegazi Høyer. Fullførte lydboka i går kveld. Jeg vet ikke egentlig hva jeg synes om den. Den er veldig annerledes fra annen litteratur jeg leser, så denne må nok bare synke inn litt.
Ellers leser jeg Min Kamp 1 av Karl Ove Knausgård, og jeg er frelst! Boka gnager seg inn i meg mer og mer, side for side. Det er så sårt og så til dels overdrevent reflektert. Det betyr ikke at Knausgård skriver "for mye", men det er så fasinerende hvor mye man kan si om en hendelse, en følelser, et fenomen eller en handling, og likevel fenge leseren i denne stadige utforskende refleksjonen. La den aldri ta slutt! Heldigvis har jeg 5 bind til i vente.