Bokelskere.no

Ser at mange av bøkene som er lagt inn, og som legges inn (nye bøker) ikke har en beskrivelse av boka. Vil med dette oppfordre alle som legger inn bøker til å også legge inn en beskrivelse. Har akkurat sittet og gått igjennom noen lister og skulle lese litt om forskjellige bøker, og hovedvekten av bøkene måtte jeg slå opp andre steder for å få lest hva de handlet om. Hvis vi ikke finner denne informasjonen her, på bokelskere.no, er jeg redd for at det etterhvert vil ende med at nettstedet blir uvesentlig - og det vil vi jo ikke :)

Eventuelt noe for de som administrerer siden å ta tak i?

Håper du liker den :)

En hyllest til nøysomheten

Tittelen kan kanskje få deg til å tro at boka handler om Knut Hamsun, men det er først og fremst Hamsuns nøysomhet som knytter innholdet i boka til den gamle nobelprisvinneren. Hamsun hadde fått tilsendt nye kalosjer av familien siden de gamle kalosjene var revnet. Men han vil heller reparere de gamle:

For Hamsun gir reparasjonene av den gamle kalosjen livsinnhold.
Arbeidet bringer fram minner. Han føler seg nyttig. Han bruker hender
og hode til å løse en praktisk utfordring, og han trenger den
utfordringen, for han er en ensom, gammel mann med slikt å gjøre. De
nye kalosjene truer med å frarøve ham en del av selve livet. De gamle
kalosjene hjelper ham å kjenne på et nennsomt sammenpuslet liv.

Boka er en samling av små kapitler om hverdagslivet i Dickaunsvingen på Byåsen i Trondheim. Dag Hoel filosoferer over det meste mens han som glad amatør driver med hagearbeid, hønsehold, birøkt, grønnsakdyrking eller tenner opp i vedovnen. Tankestrømmen er ispedd historier fra hans 96-årige mor som var oppvokst i Balsfjord. Hun bor i samme hus som forfatterens familie, og er en viktig del av deres liv.

Her er det et vidt spenn i tema fra det nære og konkrete til det mer filosofiske og politiske. I kapittelet Haisommer er han for eksempel i sin assosiasjonsrekke innom både filmen Haisommer, Ibsens En folkefiende, Hurtigrutas noe mislykkede Covid-håndtering, Greta Thunberg, rottebekjempelse i hagen og omsorgen for en litt tilbakestående fugleunge som han prøver å verne.

Hoels budskap om mangesysleriet som livsform er en rød tråd i boka – han mener det er viktig å være kyndig på mer enn ett område, uten at vi trenger å være eksperter. Dette kommer også fram i denne YouTube-videoen.

Jeg hadde ingen spesielle forventninger til denne boka, men har kost meg med å lese disse stubbene som er full av morsomme historier og replikker ispedd sitater fra mange hold, alt fra Aristoteles til Peter Wessel Zapffe og Olav H. Hauge.

Hvem kunne trodd det var så fengende å lese om havet og fisketurer? En lettlest og annerledes bok.

En fin blanding av reiseskildring og historie. Ga meg mye ny kunnskap. Anbefales!

Denne boken gir en grundig innføring i victoriatidens England, både gjennom fortellingens historie og forfatterens bemerkninger underveis. Jeg ble inspirert til å gjenlese den da jeg nettopp gjenleste Besettelse, - de kan på mange måter minne om hverandre. Begge er skrevet av nåtidige kunnskapsrike litterater og forfattere og omhandler kjærlighetshistorier rundt 1860, - og begge er krydret med datidens lyrikk.

Her har John Fowles hatt en fascinerende og grensesprengende skrivestil. Han har benyttet seg av en forfatterstemme som forklarer personenes tanker og handlinger utifra tiden de levde i. Men han nøyde seg ikke med det, - noen ganger lot han forfatteren selv dukke opp i fortellingen, og han moret seg også med å la historien ende på tre forskjellige måter! Underveis får vi imidlertid fine menneske-, kultur- og naturskildringer og en spennende kjærlighetshistorie som det er en fryd å lese, og som forflytter leseren til en annen tid og et annet sted.

Selv har jeg sett filmen med Meryl Streep og Jeremy Irons mange ganger, og jeg frydet meg ved å merke hvor tett den ligger opp til boken, selv om dobbeltheten i historien der ble formidlet på en annen, men også fiks måte.

Et halvt år i 2021 skriver forfatteren notater fra livet sitt, av nød, fordi han ikke får til noe annet. Han venter på nyheter om bilen, han venter på vaksine. Han jobber på småbruket, er stadig i kamp med bukken, går tur med hunden. Han snakker med broren sin om slektshistorie, han sender mail, og han leser.
Det er det siste, det at han skriver om møter med bøker og forfattere, som virkelig fanger meg, som gjør at jeg gleder meg til å lese videre. Og det gjorde at jeg lot boka handle om meg selv som leser, også. Det fikk meg til å huske den gangen jeg tok toget til Oslo bare for å kjøpe fem bind Manuel Scorza på dansk. Hvem har egentlig lånt Garabombo, tenker jeg på. Jeg lurer på hvor i bokhylla mi Segu står, og jeg lurer på hvordan det ville være å nylese noen av bøkene som nesten slo pusten av meg da jeg var ung (litt skuffende, vil jeg tro).
Og, ja, jeg likte boka, både i form og innhold, men mest av alt likte jeg at den satte i gang en litterær reise i meg.

Kåringen av «beste bok» fikk meg til å huske på denne, og jeg har nå gjenlest den med stor fryd! A. S. Byatt fikk da også Bookerprisen for den i 1990.

Romanen, med undertittel «En romantisk fortelling», er et overflødighetshorn av lek med litterære sjangre og kunnskap om victoriatidens litteratur og tankegods. Handlingen foregår både rundt 1860 og i nyere tid; det er en spenningsroman knyttet til jakten på gamle brev og med kjærlighetshistorier på begge tidsplan, - men det er også så mye mer. Byatt er i utgangspunktet litteraturviter som underviste ved University College i London, og hun har her faktisk klart å dikte to forfatterstemmer fra victoriatiden, - lange dikt fulle av tidens ånd og språk, samt fiktive artikler - til og med med fotnoter! Veldig imponerende, men det kan nok bli litt mye av det gode, - men da kan man faktisk godt skumlese litt. Men det gir oss jo en innføring i tidsånden, og i tillegg til dette og spenningshistorien, får vi kostelige skildringer av kiving innenfor dagens akademia, gode menneskeskildringer, flotte natur- og miljøbeskrivelser og til slutt et gotisk innslag med graving på kirkegården!

Som prikken over i-en er omslagsbildet et maleri fra 1860 som viser et par som går langs en strand, - akkurat slik helten og heltinnen gjorde!

Boken er en av mine favoritt-Agatha Christie'er, men denne filmatiseringen var HELT forferdelig, - et totalt karakterdrap på Mark Easterbrook!

Har nettopp lest den på ny etter mange år, enda større leseopplevelse denne gangen. For de som er glad i godt språk og underfundige kommentarer.

I møte med noen bøker blir ord så fattige, - det gjelder her, som med de andre bøkene til Stefansson. Her tar han oss med på svimlende tankesprang mellom tid og sted og generasjoner og mellom liv og død, - og vi får en følelse av hvordan alt henger sammen med alt, og verden utvides. Han fanger det storslagne ved våre liv og ved kjærligheten gjennom de små hendelser og åpenbarer dette for meg, her jeg sitter i sofaen en grå novemberdag. Det er gjennom oppbyggingen av fortellingen, det særegne språket og «stilla mellom orda» (jfr. Helge Torvund i Klassekampen 05.11.2021) han klarer dette, - som f.eks. i tittelen! Jeg gir en sekser og et favorittbok-stempel, uten å kludre den mere til med mine ord!

"Litteraturens kraft" kan noen ganger trigge helt konkrete lengsler.

Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv

Denne boka ga meg sterk lyst til å kjøpe stripete dress, italienske fjellstøvler, intelligente bøker i paperback og store mengder vin og sigaretter.

Turistforeningens pakkeliste inneholder ikke alt dette, men turene til Tomas Espedal høres gøyere ut enn dem med 100% fornuftsscore.

Tomas Espedals bok Gå handler om hans vandringer i Norge og utlandet, blant ordknappe nordmenn, boksende munker, selvgode grekere og tyrkiske undergrunnsguider.

Smittende, intelligent, litt poserende og mest av alt velskrevet. Etter at du har lest denne boka, kommer du til å tenke på den daglige og banale gleden det er å ha føtter og evnen til å bruke dem, og lunger til å frakte deg langt av gårde.

Veldig hyggelig å høre fra deg, Lillevi. Ja, forlagene er et trangt nåløye, og de aller fleste (inkludert meg selv) må jobbe lenge og hardt for å komme seg gjennom, om de i det hele tatt får det til. Og noen presser seg kanskje til det ugjenkjennelige og husker ikke hva de satte ut for å skrive. Mye av grunnen til at jeg for en liten evighet siden lagde en bruker her, var fordi jeg ønsket å skrive, og skrev mye, og likte å dele erfaringer om litteratur og med likesinnede. Det var altså over 11 år siden, og først nå debuterer jeg.

Det siste jeg skriver er ikke ment som en kritikk. Bokelskere var nok et langt mer friskt og levende sted i begynnelsen, fordi det var så mange brukere og en jevn tilførsel av ferskt blod. Nå fins det kanskje mange alternativer og andre arenaer, men det var ikke bevisst å slutte her, det bare ble sånn og jeg husker det gikk langsomt. Jeg er selv aktiv nå på Instagram og deler leseopplevelser der, og til en viss grad gjør jeg dermed det samme. Og det er kanskje sånn det ligger an for meg. Jeg skriver også anmeldelser for BLA (Bokvennen litterær avis), en virkelig perle av en avis!, mer som tidsskrift å regne.

Jeg har nå redigert innlegget mitt og (på din oppfordring) vært freidig nok til å legge ved link til bøkene her på Bokelskere. Forlagene selv har også en liten presentasjon.

Dette er noe av det beste jeg har lest på lenge. Lindgren kobler greske myter, psykologi, filosofi og samfunnsanalyse sammen på mesterlig vis.