Tekst som har fått en stjerne av Ann Christin:
Viser 81 til 100 av 180:
Bjørn Bakken siterer Størst av alt av Malin Persson Giolito
15:49, 17. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Når den tiltalte Maja kommer inn i rettssalen, hennes tanker om journalistene:
"De ropte ikke da jeg kom gjennom døren, men vred seg liksom i posisjon. Støveren til morfar setter snuten i været og begynner å klynke bare morfar tar på seg et par slagstøvler. Jeg var journalistenes slagstøvler."
Jeg skulle ønske jeg kunne få de kritiske venninnene mine til å lese denne. De som fnyser av at jeg kaller meg feminist. Jeg er så glad for all litteraturen jeg leser som kan forme mine egne argumenter på en veltalende måte.
Jeg vet hva jeg mener, jeg får det bare ikke riktig ut. Chimamanda får det ut på riktig måte, med gode eksempler.Takk! Denne 50 sider lange boka, som egentlig er et innlegg, litt omskrevet, har alle tid, og nytte av å lese. Enkelt og greit.
Mulig boka egentlig bare står til en 5-er. Men den har den beste starten jeg har lest på en krimbok på veldig lenge!
Her er den! Den ene boken du trenger å lese i år, den som er så bra at alt annet kommer i skyggen. Den fins foreløpig kun på engelsk, men selv når den blir oversatt så bør du fortsatt lese den på engelsk. Jeg lover. Den er så bra, og den er bra på hver eneste side. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an, men sånn er det. Vi får et innblikk i hvordan det er å være en del av ghettoen, diskriminering, maktmisbruk, kjærligheten til venner og familie og samhold. Alt er så ekte og unikt, det er sjeldent jeg har snublet over en så sterk og god bok. Det er en sterk opplevelse å lese denne!
Randi Borgen siterer Doppler av Erlend Loe (side 132)
21:29, 29. april 2017 Ingen har det som favoritt.
Løgn er et herlig virkemiddel som mange bruker for sjelden. Det er utrolig effektivt. Man sier en ting og mener noe ganske annet. Fantastisk.
Randi Borgen som svar til Ann Christin :
13:52, 28. april 2017 Diskusjon: Ann Christin om Anne Franks dagbok av Anne Frank av Anne Frank
Jeg har vært der hun bodde før hele familien ble tatt. De bodde i en liten trang leilighet over en butikk. Veldig trangt og smale trapper førte opp i 2.etg. Der så jeg dagboken som Anne hadde skrevet. Den sto inne i et glassmonter. Jeg grøsser enda når jeg tenker på det. Det var veldig mørkt i leiligheten, vinduene var helt tette, så ingen kunne se inn, eller ut.
Einonie siterer Når mørket faller på av Margit Sandemo (side 66)
05:02, 28. april 2017 Ingen har det som favoritt.
Dette er en usedvanlig god karakterbeskrivelse (av en vag biskikkelse), typisk Margit å utpensle hurtig og karikert, i forbifarten, og presist gjøre den lille rollen akkurat så ubetydelig at hun slipper å bruke flere ord på den:
"Min tante var verdens kjedeligste menneske. Hennes eneste lidenskap var å telle ordene i salmene. Den lengste salmen hadde flere hundre ord. Hun elsket den."
Henriette siterer By Victoria Hislop The Sunrise [Paperback] (side 94)
21:09, 27. april 2017 Ingen har det som favoritt.
When someone we love dies, it doesn't matter who we are. The pain is just the same, just as terrible.
Herlig! Disse ekstremt velartikulerte og intelligente forfatterene klarer på en folkelig og morsom måte å forklare hva feminisme er i dag. Jeg blir ofte kritisert både av slekt og venninner for å kalle meg feminist. Fra nå av tar jeg ikke til meg kritikk fra noen før de har lest denne boka. Ferdig snakka.
Gode eksempler fra media i dag, gode tips til foregangsfeminister det er spennende å lese om, velformulerte svar på de toskete kommentarene folk trøkker ut av seg og en oversiktlig og fin presentasjon av innholdet med treffende illustrasjoner av Jenny Jordahl.
Pensum for oppegående selvstendige kvinner i alle aldre, spør du meg.Takk!
Norah siterer Terrorens rike av Carl Schiøtz Wibye (side 159)
12:40, 8. april 2017 Ingen har det som favoritt.
Forfatteren Khaled Hosseini skriver i sin roman "Drageløperen" om en far, Baba, som kommenterer sin sønns religiøse lærere: "Du vil aldri lære noe av verdi fra disse skjeggete idiotene ... De gjør ingenting annet enn å snurre rundt på bønnekjedet sitt og deklamere fra en bok skrevet på et språk som de ikke forstår. Gud hjelpe oss alle hvis Afghanistan faller i deres hender."
Monica Carlsen siterer Det var så den vinter av Dorthe Nors
12:24, 8. april 2017 Ingen har det som favoritt.
[…] det er ikke, at jeg ikke tror på det gode i andre. / Det er, at de andre ikke tror på det gode i mig
Randi Borgen siterer Der drømmene møtes av Kimberley Freeman (side 182)
11:39, 8. april 2017 Ingen har det som favoritt.
Dette var lenge før e-post, ja til og med før rikstelefonsamtaler, så de skrev brev. Ordentlige, gammeldagse brev, fulle av detaljer og følelser.
ritaoline siterer Flammende fare av Elin Brend Johansen (side 59)
12:53, 7. april 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er ikke alltid sannheten er den som passer best, eller den vi ønsker. Sannheten kan være smertefull.
Ufattelig spennende om den utradisjonelle politimannen Sam Berger, som driver en parallell privat etterforskning. Fordi han ikke får sine overordnede med på at det er en seriemorder som står bak forsvinningen til flere 15 år gamle jenter. Midtveis tar boka en helt ny og uventet vending. Og spenningen holder seg helt til siste side.
Dette ble aaalt for treigt, synes jeg. Spennende plot, men hovedpersonens hode er ikke et trivelig sted. Og det blir voldsomt slitsomt å oppholde seg der såpass lenge. Hadde et par, tre av sidesporene blitt droppa, hadde jeg likt boka mye bedre.
Emilie Geist siterer Stillstand av Agnes Ravatn (side 44)
18:31, 24. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er rart at ein aldri såg nokon døy av latter under Du skal høre mye...-sendingene, men det blei vel gjerne redigert bort.
Lyria siterer Med livet foran seg av Émile Ajar (side 24)
23:50, 15. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg tror det er de urettferdige som sover best, for de gir blaffen, mens de rettferdige ikke kan lukke et øye og bekymrer seg over alt mulig. Ellers ville de ikke være rettferdige.
Norah siterer Hatet mitt får dere ikke av Antoine Leiris (side 33)
09:03, 19. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Med en maskingeværsalve spredte de bitene i puslespillet vårt. Og, når vi brikke for brikke skal sette det sammen igjen, vil det ikke lenger være det samme. Det er noen som vil mangle i bildet, det vil bare være oss to der, men vi vil oppta all plassen. Hun vil være med oss, usynlig. Det er i øynene våre man vil kunne lese hennes tilstedeværelse, i gleden vår vil hennes flamme brenne, i årene våre er det hennes tårer som renner.
En velskrevet og innholdsrik dokumentar og sakprosabok fra Åsne Seierstad.
Hun veksler mellom å fortelle om de to norsksomaliske søstrene som plutselig og tilsynelatende uten forvarsel reiste til Syria for å leve i kalifatet til IS, - og om hvordan resten av familien og en del venner og miljøet rundt dem reagerte på dette. Så fletter hun inn dokumentariske faktaopplysninger om utviklingen i Syria.
Åsne har gjort god research. Hun har et dokumentarisk overblikk som er imponerende.
Vi får følge både broren, moren og faren i bestrebelsene for å få søstrene hjem igjen. Særlig farens mange forsøk blir utførlig beskrevet. Han reiser flere ganger til Tyrkia, og tar seg noen ganger inn i Syria for å prøve å redde døtrene.
Beskrivelsene om hvordan søstrene ble radikalisert, med koranundervisning og koranbesøk, med etterfølgende reaksjoner som å bli svært strengt religiøse og begynne å gå tildekket i niqab burde jo fått noen til å reagere, men ingen tenkte seg tankene om at de skulle finne på å reise fra Norge for å leve ut drømmen om et shariastyrt kalifat.
Søstrene vil ikke hjem igjen til Norge. De har reist for å dø i jihad. De mener at de "redder" alle i familien sin hvis de dør som martyrer i Syria.
Boka er spennende som en thriller.
Anbefales.
Sist sett
