Bokelskere.no

Utrolig at en forfatter kan klare å skrive noe jeg oppfatter som så dårlig, og at jeg allikevel leser boka. Dyktig gjort av Lucinda Riley, å lage et plott som trekker i langdrag, men som allikevel engasjerer meg såpass mye at jeg leser bok etter bok. Jeg angrer på at jeg startet, men må få med meg slutten. Nå håper jeg det kun er to bøker igjen, så skal jeg aldri mer lese noe av denne forfatteren.
Jeg gir boka terningkast 2, men kun for plottet, ellers hadde den fått 0.

Jeg kunne ikke huske at jeg likte den første romanen Maj, Jesper, Stine og de andre så godt som jeg likte fortsettelsen jeg nå har lest i romanen; Byens spor Maj. Derfor måtte jeg lese hva jeg skrev i april 2018 innlegget:

Byens spor av Lars Saabye Christensen

Jeg ble trist av å lese den selv om jeg likte den, skriver jeg der. Det ble jeg definitivt ikke av å lese romanen jeg nå har lest.

Wow; jeg har lest en del bøker av Lars Saabye Christensen og jeg har likt dem alle. Men jeg kan ikke huske å ha hatt en slik leseopplevelse som ved å lese Byens Spor Maj. Det var så lunt og fint å være der selv om det er nok av små og store dramaer som utspiller seg. Han får frem latteren. Det er gode dialoger. Får fremt tidsånden som hersket. Kvinnens plass i samfunnet. Trangboddheten. De unges løsrivelse. Klare karakterer. Og han unngår det depressive sporet som for mange norske forfattere lett går inn i.

Romanen Byens spor Maj ble utgitt i 2018 og er på 540 sider. Mange gode lesetimer har det vært, og jeg synes den fortjener alle de gode anmeldelsene den har fått.

Hyggelig og spennende roman fra Lucinda med historisk bakteppe fra Australia. Handlingen er noe forutsigbar (i søsterserien er dette noe gjentagende syntes jeg) og handlingen går kanskje litt raskt på slutten her. Roser Lucinda for ett "nytt" valg av livspartner for sin karakter i denne boken! Likevel en koselig bok å lese.

God idé. Briljant gjennomført. Hylande morosamt og urovekkjane på samme tid.

Flott og fengede ungdomsbok på engelsk. Glir rett inn i "Black lives matter"-bevegelsen.

Året er 1945, stedet er Moskva. På Stalins eliteskole, går det nesten utelukkende elever av foreldre nært knyttet til landets leder. Unntaket er Andreij. Faren hans er en folkefiende, som fremdeles er fengslet. Allikevel har Andreij på mystisk vis fått innpass ved skolen. Han blir raskt kjent med elevene med eliteforeldre. De har startet en slags hemmelig gruppe som priser dikteren Pusjkin.
Etter paraden, der Stalin feirer seieren over Hitler, skal alle ungdommene møtes på en bro like ved. To skudd høres, og to av ungdommene ligger døde igjen på bakken. Er det en selvmordspakt, et attentat, eller konspirasjon mot staten?
Stalin starter etterforskning, og ungdommene må i ilden. Klarer de å vitne mot sine egne, eller velger de døden?

Boken er basert på historiske hendelser. Rystende om hva et regime gjør med folket, også høytstående og privilegerte.

Akkurat det samme følte jeg! Fugletribunalet er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest, og jeg sitter igjen med lignende følelse nå: At Noe skal skje kryper under huden min og fester seg der.

Godt skrevet, men lite som festet seg

Enig i alt du skriver om boka! Må bare supplere med at lydbokutgaven blir mesterlig lest av Kirsti Grundvig, og hun gjør det med en fantastisk innlevelse - hun ER Maud! Det er sjelden man hører en innlesing der det er så god match mellom fortellerstemmen i boka og den som har lest inn :-) Anbefaler derfor lydbokutgaven på det sterkeste!

Langtrukken. Lite krim i mine øyne. Mer et ungdomsdrama med et snev av Fifty shades rikmannsskildringer. Litt teit til tider..
Synes denne boka hører inn under ungdomslitteratur heller enn for voksne.