Bokelskere.no

Ikke la deg lure av at denne romanen som utgir seg for å være bare en ungdomsroman! Stillheten etterpå er nemlig en samfunnskritisk roman skrevet i den klassiske realismetradisjonen som henvender seg like mye til de voksne som til ungdom noen år etter Metoo-revolusjonen, der tid og sted til hendelsen setter et behov til å stille de kritiske spørsmålene som man midt i perioden ikke stilte seg den gangen; Hvordan kan Metoo misbrukes, og kan offerrollen gi makt som gjør at de kanskje egentlig er den sterkeste parten som misbruker den mot den svakest parten på grunn av vedtatte kjønnsfordommer og forestillinger i samfunnet og i oss selv?

Dette utfordrer forfatteren oss ved å la ungdommen Ada og den nydannete unge læreren Odd-Erik fortelle oss denne gripende og intense historien om Metoos gråsoner og mørkere bakside mekanismer. For også her kan det gå for langt hvis man ikke er kritisk nok på alle punkter som taler både for eller imot, der begge sider burde bli hørt uten forhåndsdømming og spekulasjoner. Alle har godt av å bli utfordret av slike bøker av og til, spesielt hvis det stiller det mot vedtatte sannheter og politisk korrekthet i samtiden.

Var nok mer begeistret for de to første, men for all del - mannen kan skrive og dette er høy kvalitet.

Ikke særlig lang og ikke særlig dyp, men OK underholdning.

Rakel er nyskilt. Hun har flyttet fra enebolig til rekkehus. Her gjelder helt andre regler - man må holde en lav profil de første årene. Annenhver uke har hun fri til å gjøre hva hun vil. Ungene er da hos den svikefulle faren sin. Da våren kommer, kommer også den lille hageflekken fram, og de forrige eierne vant ikke akkurat prisen for beste hage. Rakel setter i gang med å grave et bed, men det hun finner, får henne til å stusse. En lem i metall, og under lemmen en trapp! Hun går ned, og det viser seg at trappen ender i helvete... I og med at Rakel er økonomisk, kjøper hun klippekort, og allerede ved første besøk møter hun Satan selv. Språket der nede er selvsagt nynorsk!

Herlig, og typisk Loesk humor. Tror det kan by på problemer å lese denne i det offentlige rom, med tanke på latterutbruddene :-D Tapte seg noe på slutten.

Reflektert og klok bok

Sofia Nordin "Alt skal brenne"
Dette er mitt første møte med Sofia Nordins forfatterskap, og denne romanen innfridde så til de grader! Boka handler om sterkt vennskap og psykisk helse, og det er ei bok jeg tror mange ungdommer vil kjenne seg godt igjen i.
I boka møter vi Agnes og Minna som er bestevenner og krigssøstre. Sammen skal de redde verden. Men mørket er for stort i Minna, og en dag står Agnes igjen alene.
Forfatteren har et bra språk, og hun går ikke rundt grøten, men er ærlig og direkte. I første del av boka blir vi kjent med Agnes og Minna, deres sterke vennskap og deres felles kamp for å redde verden. I andre halvdel kommer Minnas mørke sider sterkere frem.
Boka er veldig tidsaktuell med sitt budskap om psykisk helse og hovedpersonenes miljøengasjement. En del av handlingen finner man også mellom linjene, og jeg ble berørt på både godt og vondt.
Ungdomsbøker er ikke det jeg har lest mest av, men denne kan fint leses av voksne som ønsker å sette seg inn i hvordan ungdom kan ha det. Historien berører uansett alder, og jeg anbefaler derfor boka videre til både ungdom og voksne. Dette er en bok til ettertanke. Løp og kjøp, du vil ikke angre!
Jeg leser gjerne flere bøker som er ført i pennen av denne forfatteren, og gir «Alt skal brenne» topp-karakter. Terningkast 6.

Morosam, og ikkje minst spanande.

Litteraturvitaren Nina Wisløff får uventa høve til å prøve ut fagteorien sin på å løyse ei kriminalsak. Her vert både eventyret om riddar Blåskjegg og overføringsteoriane til Freud og Jung tekne i bruk i fullt alvor, men med høgst tvilsam nytteverdi. Mysteriet vert likevel løyst på dramatisk vis. Ravatn skriv sers godt.

Nina er lei. Av jobben som litteraturprofessor, av at barndomshjemmet skal rives, av å lese boligannonser, av den arrogante legedatteren, av manglende barnetekke ovenfor barnebarnet.

Mads, Ninas mann, har arvet et hus, og det leier han ut til en ung alenemor. Legedatter, Ingeborg, og ektemannen har fått skjeggkre i leiligheten. Ingeborg er hysterisk. Her skal det selges fortere enn svint! Det utleide huset passer perfekt inn i planene hennes. Nina prøver å argumentere med at det faktisk bor noen i huset, men Ingeborg er ikke til å rikke. Hun vil på "visning".

Få dager senere leser Nina i avisen at leieboeren er forsvunnet. Kan det ha noe med henne og Ingeborg å gjøre? Da Nina endelig kommer på hvor hun har denne Mari fra, blir mysteriet med forsvinningen enda større. Nina innleder sin egen etterforskning da politiet gir opp. Nysgjerrigheten hennes avdekker mørke hemmeligheter.

For en sidevender av Ravatn! LES!!!

En helt fantastisk bok! Fortelleren har en unik evne til å se gjennom det hverdagslige, og skildre betydning og mønstre som ligger under. Klarer å løfte fram kvinnesakens viktighet samtidig som den tør å stille spørsmål ved valgene «hun» tok og konsekvensene av dem. Lærerikt og mye næring for tanken!

Denne altså. Så tragisk og vakker og vond og sterk og nydelig. Tørk aldri tårer uten hansker burde være ungdomsskolepensum hvor elevene må lese boka og så levere skriftlig/muntlig oppgave hvor de skriver om hvilke følelser de hadde da de leste, hvilke følelser de tenker en del av persongalleriet hadde, skrive litt om samfunnet da/nå. Vi må lære ungene våre å reflektere over egne tanker og følelser!

Høsten 1966 starter Ingrid på Lundavang folkehøgskole. Hun blir blant annet kjent med Anki, Brita og Miriam, og de lover hverandre at de skal holde kontakten etter at skoleåret er omme.
Årene går, og Ingrid får både mann og barn, men kontakten med venninnene har hun mistet. Nå har hun også mistet mannen, Arvid. Som enke føler hun seg håpløs, og må støtte seg på døtrene til det meste.
Så en dag ringer telefonen, og en stemme fra fortiden er på tråden. Vil Ingrid bli med på en reunion med de gamle venninnene? Det hele kommer så brått på, og Ingrid vil helst avlyse, men kommer aldri så langt, før fortiden innhenter henne med alle minnene om det skjebnesvangre folkehøgskoleåret.

Prologen lovet bra, og det er en koselig bok, men noe uforløst mot slutten synes jeg.

Jeg likte veldig godt de første bøkene i serien, men synes de bare blir tykkere og tykkere og innholdet dårligere. Skal vel godt gjøres at alle bøkene fenger. Denne brukte lang tid på å komme i gang, og er også langdryg innimellom. Spesielt avsnittene om forfedrene til Tiggy - kunne greid seg med halvparten. Likevel er det noen spennende partier - nåtiden (Tiggy) fenger meg mest i denne boka. Håper serien tar seg opp i de siste bøkene. Litt skuffet over denne.