Bokelskere.no

En treffende og til tider morsom diktsamling om kvinner og valg man tar i løpet av livet, og de ulike rollene man innehar, både som kvinne og som menneske.

Anbefales varmt!

Hele omtalen kan leses her!

Takk til dere to for tips om Einar Økland.
Jeg lånte Black og Decker som lydbok i går og har hørt noen noveller allerede.
En eller to likte jeg riktig godt.
Et par stykker forsto jeg ingenting av.
Kanskje jeg må foreslå denne til lesesirkelen en gang, så jeg får noen innspill fra andre lesere?

Jeg ser at alle fire romanene jeg har lest av Marit Eikemo har en gjennomsnittlig terningkastscore på 4 komma noenogseksti her på Bokelskere, og ganske mange har kasta terning på alle. Konklusjonen må da bli at det er gode bøker, femmere dersom man runder av. Jeg syns dette gjenspeiler bøkenes kvalitet på en god måte. Jeg leste "Gratis og uforpliktande verdivurdering" og "Alt inkludert" for et par år siden og likte begge. Nå har jeg nettopp lest "Team Tuva" og "Samtale ventar". Jeg likte begge disse også, sistnevnte best, for det var den som gjorde sterkest inntrykk, som berørte meg mest.

I anmeldelser jeg har lest har mange karakterisert dette som ei morsom bok, samtidig har de ikke unnlatt å nevne at den også har mørke sider. Jeg syns ikke boka er morsom. Underholdende og spennende, absolutt, men ikke morsom. Elisabeth Brenner har tydeligvis gått på en skikkelig smell et stykke forut for handlinga i boka, og gjør et forsøk på å komme seg på beina igjen, men er fremdeles ikke synkronisert, helt ute å kjøre, slik jeg ser det, og det blir ikke bedre. Hun har antageligvis vært utbrent, og etternavnet antyder kanskje at alt ennå ikke er helt på stell. Det virker som hun er på stødig (eller ustødig?) kurs mot sammenbruddet, og for min del er spenninga i boka knytta opp mot det. Hvordan kommer dette til å ende? Jeg er hele tida overbevist om at det ikke kommer til å ende godt. Og det gjør det muligens heller ikke? Men kanskje innebærer det som skjer på slutten allikevel et lite håp. God bok!

Jeg har lyst til å lese Uår av Knut Faldbakken. Jeg har ikke lest noen av hans bøker, men har flere stående i hylla. Litt reklame!

Nysgjerrige Lily Dahl serverer på en kafé i Midtvesten, og kommer i kontakt med hele småbyens befolkning på den måten.

Ut fra dette har Siri Hustvedt skrevet en roman som er vanskelig å plassere sjangermessig. Den er litt thriller og litt identitetsroman, en kjærlighetshistorie og mest av alt en "coming of age"-historie. Hvor slutter jeg, og hvor begynner du? "Lily Dahls fortryllelse" klarer å snakke om store spørsmål i en upretensiøs setting, og anbefales til deg som likte filmene Fargo og Blue velvet.

Gøy med krim. Mange interresante bøker på ønskelisten. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)

Gode tips. Økland er en favoritt. Vittig og klok.

Ha, ha, jeg prøver å unngå bokhandlere. Det går fort hardt utover lommeboka 😄

"Å lese Lolita i Teheran" leste jeg for noen år siden. Jeg syntes det var en utrolig flott bok! Denne helgen leser jeg Stuepiken, av Nita Prose, og har lest ca 2/3 av boka. Boka var en #1 New York Times bestselger, og har vunnet Goodreads Choice Award i 2022. Det er en lettlest, interessant bok om Molly, som ikke er helt som alle andre. Ønsker alle en god helg videre :)

Horst er en av mine favoritter.

Jeg har planlagt å fullføre «De fire store - og hvordan de ledet sine menn» av Ragnar Kvam. Den handler om fire store polarhelter: Scott, Amundsen, Shackleton og Nansen.

Jeg har lest en svært detaljert og spennende bok om Nansens ferd over Grønland og til Nordpolen tidligere, men de andre kjente jeg ikke så mye til fra før. Shackleton har jeg vel knapt hørt navnet på.
Boka er spennende og lettlest. Hva er det ikke å elske med eventyrerne på den tiden? Som la ut i det ukjente og satte bena på plasser ikke noe menneske hadde vært før dem?

Hva som trekker ned: Personlig synes jeg bare at forfatteren er ganske sarkastisk og spydig, spesielt Scott og delvis Amundsen får gjennomgå. Kanskje jeg er for ømskinnet. Og kanskje de fortjener det de får, Men det er mulig å beskrive feilene folk begår på en nøytral måte?
Det kan virke som om forfatteren har tenkt at de er så godt kjent fra før, at det som vil gjøre boka spennende er å dra fram alle feilene som ble gjort?
Jeg mener ikke at man ikke skal skrive om feil. Det er like mye å lære av feil som av seire. Men det finnes flere måter å skrive på.
Vel, det er bare å ignorere det jeg synes her, jeg la ikke fra meg boka men vet ikke om jeg kommer til å se etter flere bøker av samme forfatter.

Fortellingen om Shackleton er min absolutte favoritt, mannen jeg knapt hadde hørt om.

Jeg har Nansen igjen, han spenner skiene på bena og legger avgårde denne helgen

Sånn er det noen ganger, håper du får ladet batteriene i løpet av helgen. Det var en imponerende leseliste (måtte slå den opp for å skjønne hva du snakket om:). Har ikke sett serien.
Jeg skal på Ark i dag og plukke opp en bestilling «Kvenene - et folk ved ishavet», så kanskje jeg får lest litt i den om jeg klarer å rive meg løs fra hagearbeidet. Her er det i alle fall vær til å nyte lesingen utendørs - i skyggen av et tre.

God helg alle bokelskere!

I går var jeg rett for og slett for trøtt til å skrive helgeinnlegg ,men her kommer det. Jeg skal denne helgen lese videre i å lese Lolita i Teheran av Azar Nafisi som jeg har valgt meg ut på grunn av den var på leselisten til Gilmore Girls og i 2020 så jeg hele serien ordentlig fra første gang fra slutt til begynnelse.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg :)

Jeg vil anbefale Leo Tolstoj! Mange tenker på Tolstoj som forfatteren av store, episke verk, som Krig og fred, men han har saktens skrevet noveller som er små i format, men som desto mer ruver i innhold (Ivan Iljitsj' død, Herre og dreng).

Jeg var ikke klar over at den er å finne der. Takk for direktelink til boka. Nå blir den lest etter boka jeg holder på med, eller ihvertfall en vakker dag.

Noveller. Da håper jeg du fikk med deg Tsjekhovs langnovelle «Steppen» om en gutts lange reise gjennom et ukrainsk landsskap som bare tilsynelatende er ensformig og folketomt. Det er nok den historien jeg husker best.

Denne boken husker jeg moren min leste for meg når jeg var liten og faren min skaffet oss også filmen i etterkant. Nå inhentet noe av bokens nostalgi meg når jeg som kontaktlærer leste denne for elevene mine. Jeg klarte å minnes noe rundt boken fra barndommen, spesielt Annettes intense hat mot Lucien. Resten måtte bli frisket opp. Patricia M. St. John, som også står bak "Hemmeligheten i krattskogen", skriver på en engasjerende måte som fengsler barn, ihvertfall levde elevene mine seg dypt inn i historien og lurte stadig på om jeg ikke skulle fortsette på boken. Boken tar for seg fjellandskapene i Sveits i "gamledager" da alt ikke alltid gikk på skinner, men der man måtte kjempe for å overleve. Boken tar for seg dette med samvittighetskvaler og hat, men også forløsning, tilgivelse, forsoning og frelse. En bok som med fordel kan leses for barn fra 7år og oppover. Det lille negative er at den skifter litt mellom to forskjellige navn på enkelte personer, slik at barn kan bli noe forvirret over hvem som er hvem til tider, men dette gjelder heldigvis ikke hovedkarakterene. En god gammel kristen klassiker, som moderne barn også kan ha godt av å høre/lese.

«Siden jeg ikke kjenner noen ledige menn, siden det er midt i en pandemi der stillheten, ensomheten og meningsløsheten ligger som en tåke rundt meg, der jeg bare kan møte noen få andre og skjenkestopp utelukker uteliv, bestemmer jeg meg for å forsøke nettdating. Jeg må slutte å tenke at vi for første gang i historien bare kan se frem til katastrofescenarioer, at det ettertraktelsesverdige utelukkende ser ut til å ligge bak oss: tiden for relativ lykke. Og vi beklager at vi ikke forsto det allerede den gang, da den fortiden var samtid. Men nå skal jeg ta tak og bli på lag med nåtiden og fremtiden. Til nå har jeg foraktet den sen kapitalistiske intimitetsindustrien som nærer seg av menneskers eksistensielle og systemproduserte ensomhet og utnytter deres nød og behov for kjærlighet, tilknytning og sex. For at jeg ikke skal gå i hundene, tenker jeg at jeg må gjøre det samme som mange andre ser ut til å gjøre. Ville ikke det kunne fylle det tomme krateret i meg, jeg som i evigheter har kjent hudsulten gnage? Jeg er et av de hungrende hjerter. Jeg går til markedet for kjøtt, lyst og kjærlighet, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Jeg skal begi meg inn på å vurdere, bedømme og sortere det ene mennesket fra det andre, i rask rekkefølge, før jeg blir vurdert på samme måte. Vi er levende varer med blodfylte, bankende hjerter, kjønn og brustne håp, ferske, varme varer på markedet. Hektisk puls pumper selvfornedrelsene inn i algoritmenes digitale blodbaner. Noen lykkes. Kanskje jeg kan bli en av dem.
Jeg setter meg foran pc-en og sjekker ulike datingplattformer mens jeg besvergende mumler at ja, jeg er rede til å ta ansvar og forsøke å overkomme den sterke indre motstanden mot å møte mennesker på denne måten. Venninner har fortalt meg at utvalget er usselt og at jeg må regne med mange avvisninger, så spørsmålet er om det kommer så langt som til møter i det hele tatt. Men det må finnes unntak. Det finnes alltid unntak. Noen eldre kvinner har funnet kjærligheten på denne måten. Det står i ukebladene.»

Sitatet over er fra romanen Alt jeg frykter har allerede skjedd av Wencke Mühleisen. Romanen ble utgitt i 2024 og er den første boken jeg leser skrevet av Wencke Mühleisen. Jeg tenker at det blir flere, og at den neste blir Jeg skulle ha løftet deg varsomt over.

Jeg anbefaler dette intervjuet fra 13.4.24: "Jeg har selv opplevd å bli ghosta" forteller Wencke Mühleisen, om Tinder-dating.

Og denne samtalen mellom Wencke Mühleisen og Sissel Gran fra 14.4.24:

«Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»
I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?
Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?

Forlagets omtale:

«Den første alenevåren tenker hun at naturen er et sløseri med skjønnhet for en død sjel, hun holder seg i live av ren høflighet.
Hun klarer ikke tanken på å leve herfra og ut uten noen å ligge inntil. Hun oppretter profiler på ulike apper, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Samtidig gremmes hun ved tanken på å gå til sengs med en ukjent, ufullkommen kropp, vise frem sitt eget forfall og blottstille seg for et fremmed menneske.»

Jeg leser Italo Calvino. «Våre forfedre», det er en samling av tre romaner: «Vicomten som ble delt i to» ca 90 sider, «Klatrebaronen» ca 230 sider og «Ridderen som ikke eksisterte» litt over 100 sider. Jeg er snart ferdig med klatrebaronen. Handlingen her er en gutt som etter å nekte å spise sneglene til middag blir sendt fra bordet og klatrer opp i et tre som han nekter å komme ned fra og siden han er stolt og sta blir han værende i trærne resten av livet, uten å overhode sette sine ben på marken igjen. Knakende godt skrevet!
Kos dere med våren… og lesingen også!

Det er alltid fint at en bok varer lengre. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)