Bokelskere.no

Noveller. Da håper jeg du fikk med deg Tsjekhovs langnovelle «Steppen» om en gutts lange reise gjennom et ukrainsk landsskap som bare tilsynelatende er ensformig og folketomt. Det er nok den historien jeg husker best.

Denne boken husker jeg moren min leste for meg når jeg var liten og faren min skaffet oss også filmen i etterkant. Nå inhentet noe av bokens nostalgi meg når jeg som kontaktlærer leste denne for elevene mine. Jeg klarte å minnes noe rundt boken fra barndommen, spesielt Annettes intense hat mot Lucien. Resten måtte bli frisket opp. Patricia M. St. John, som også står bak "Hemmeligheten i krattskogen", skriver på en engasjerende måte som fengsler barn, ihvertfall levde elevene mine seg dypt inn i historien og lurte stadig på om jeg ikke skulle fortsette på boken. Boken tar for seg fjellandskapene i Sveits i "gamledager" da alt ikke alltid gikk på skinner, men der man måtte kjempe for å overleve. Boken tar for seg dette med samvittighetskvaler og hat, men også forløsning, tilgivelse, forsoning og frelse. En bok som med fordel kan leses for barn fra 7år og oppover. Det lille negative er at den skifter litt mellom to forskjellige navn på enkelte personer, slik at barn kan bli noe forvirret over hvem som er hvem til tider, men dette gjelder heldigvis ikke hovedkarakterene. En god gammel kristen klassiker, som moderne barn også kan ha godt av å høre/lese.

«Siden jeg ikke kjenner noen ledige menn, siden det er midt i en pandemi der stillheten, ensomheten og meningsløsheten ligger som en tåke rundt meg, der jeg bare kan møte noen få andre og skjenkestopp utelukker uteliv, bestemmer jeg meg for å forsøke nettdating. Jeg må slutte å tenke at vi for første gang i historien bare kan se frem til katastrofescenarioer, at det ettertraktelsesverdige utelukkende ser ut til å ligge bak oss: tiden for relativ lykke. Og vi beklager at vi ikke forsto det allerede den gang, da den fortiden var samtid. Men nå skal jeg ta tak og bli på lag med nåtiden og fremtiden. Til nå har jeg foraktet den sen kapitalistiske intimitetsindustrien som nærer seg av menneskers eksistensielle og systemproduserte ensomhet og utnytter deres nød og behov for kjærlighet, tilknytning og sex. For at jeg ikke skal gå i hundene, tenker jeg at jeg må gjøre det samme som mange andre ser ut til å gjøre. Ville ikke det kunne fylle det tomme krateret i meg, jeg som i evigheter har kjent hudsulten gnage? Jeg er et av de hungrende hjerter. Jeg går til markedet for kjøtt, lyst og kjærlighet, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Jeg skal begi meg inn på å vurdere, bedømme og sortere det ene mennesket fra det andre, i rask rekkefølge, før jeg blir vurdert på samme måte. Vi er levende varer med blodfylte, bankende hjerter, kjønn og brustne håp, ferske, varme varer på markedet. Hektisk puls pumper selvfornedrelsene inn i algoritmenes digitale blodbaner. Noen lykkes. Kanskje jeg kan bli en av dem.
Jeg setter meg foran pc-en og sjekker ulike datingplattformer mens jeg besvergende mumler at ja, jeg er rede til å ta ansvar og forsøke å overkomme den sterke indre motstanden mot å møte mennesker på denne måten. Venninner har fortalt meg at utvalget er usselt og at jeg må regne med mange avvisninger, så spørsmålet er om det kommer så langt som til møter i det hele tatt. Men det må finnes unntak. Det finnes alltid unntak. Noen eldre kvinner har funnet kjærligheten på denne måten. Det står i ukebladene.»

Sitatet over er fra romanen Alt jeg frykter har allerede skjedd av Wencke Mühleisen. Romanen ble utgitt i 2024 og er den første boken jeg leser skrevet av Wencke Mühleisen. Jeg tenker at det blir flere, og at den neste blir Jeg skulle ha løftet deg varsomt over.

Jeg anbefaler dette intervjuet fra 13.4.24: "Jeg har selv opplevd å bli ghosta" forteller Wencke Mühleisen, om Tinder-dating.

Og denne samtalen mellom Wencke Mühleisen og Sissel Gran fra 14.4.24:

«Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»
I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?
Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?

Forlagets omtale:

«Den første alenevåren tenker hun at naturen er et sløseri med skjønnhet for en død sjel, hun holder seg i live av ren høflighet.
Hun klarer ikke tanken på å leve herfra og ut uten noen å ligge inntil. Hun oppretter profiler på ulike apper, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Samtidig gremmes hun ved tanken på å gå til sengs med en ukjent, ufullkommen kropp, vise frem sitt eget forfall og blottstille seg for et fremmed menneske.»

Jeg leser Italo Calvino. «Våre forfedre», det er en samling av tre romaner: «Vicomten som ble delt i to» ca 90 sider, «Klatrebaronen» ca 230 sider og «Ridderen som ikke eksisterte» litt over 100 sider. Jeg er snart ferdig med klatrebaronen. Handlingen her er en gutt som etter å nekte å spise sneglene til middag blir sendt fra bordet og klatrer opp i et tre som han nekter å komme ned fra og siden han er stolt og sta blir han værende i trærne resten av livet, uten å overhode sette sine ben på marken igjen. Knakende godt skrevet!
Kos dere med våren… og lesingen også!

Det er alltid fint at en bok varer lengre. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)

Det var også mitt første møte med Guy de Maupassant, fikk et tips om at han måtte jeg lese, og det angrer jeg ikke på at jeg gjorde.
Det er riktig at jeg hører lydfil. Lyden er meget god, oppleser er Ranveig Eckhoff som leser utrolig bra. Så har du tilgang til Storytel, kan du høre hele 29 av hans beste noveller og noen romaner.

Denne helgen leser jeg også en lettlest bok, Midnattsbiblioteket, av Matt Haig. Jeg valgte denne ut i fra forslag på Goodreads i forbindelse med punkter på årets leseutfordring, The 52Book Club's 2024 challenge. Jeg er ca halvveis nå. Tanken og temaet er bra. Teksten er lettlest, men litt for enkel for min smak. Det samme er innholdet, litt for lett og enkelt. Jeg skal uansett lese den ferdig. Det blir en aktiv helg utenom lesing også: politisk verksted, vårarbeid i hagen og familiemiddag. Ønsker alle en fin-fin helg!

Jeg visste ikke før nå at Uskyldig dømt er basert på virkeligheten. Det gjør jo historien enda sterkere. Takk for at du fortalte det!

Hvis Uskyldig dømt sitter i etter flere år vil du nok ha utbytte av Dødskammeret. Uskyldig dømt er nok mer spennende, men der har vi en dødsdømt som er uskyldig og sympatisk. Dødskammeret er ren fiksjon så vidt jeg kan forstå, men den dødsdømte er en heller usympatisk person som har ødelagt livet for mange mennesker, så Graham får fram flere fasetter av temaet dødsdom.

Jeg holder på med «Dødskammeret» av John Grisham. Det er ikke en bok for dem som elsker action - fart, gørr og spenning, men jeg liker Grisham. Og denne boka har gitt meg litt å tenke over:

Har staten rett til å bestemme om et menneske skal leve eller dø?
Kan det være riktig dømme et menneske til døden?
Hva hvis velkommene viser seg å være uskyldig?
Hva hvis vedkommende er skyldig? Kanskje også i mord eller overgrep som ikke er omfattet i dommen?
Hva hvis vedkommende angrer voldsomt?
Hva hvis vedkommende overhode ikke angrer, men tvert i mot er ganske kry?
Blir de dødsdømte behandlet humant i ventetiden?
Er døden smertefri?

I utgangspunktet en fredelig spenningsbok, hvis det går an å si. Men full av tanker og innspill, i hvertfall for en nordmann som stort sett assosierer dødsstraff med mer autoritære land som kanskje ikke tar dette med rettferdige rettssaker så alt for tungt.

Denne helgen har jeg funnet fram en lettlest lektyre. Nemlig Tretti dager i paris av Veronica Henry som jeg fikk låne meg i dag. Spent på om den er typiske feelgood som mange av de som skriver i samme sjanger er eller om denne bryr på litt mer utfordring. Uansett fint med noe litt lest lest i ny og ne.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Jeg leste meg frem til at forfatteren Guy de Maupassant blir kalt novellekunstens mester. Det er nok ikke uten grunn. I Borgermesteren møter vi en borgermester på den franske landsbygda i forbindelse med en drapssak. Sjelden har jeg fått mer levende bilder under lesning, eller lytting for egen del. Uten å røpe for mye er dette en novelle som tar et oppgjør med borgerlig bigotteri. Kanskje den beste novellen jeg noen sinne har lest. Det blir helt klart flere noveller av Guy de Maupassant for min del. Klar 6-er. Fransk litteratur leverer igjen.

Det er kanskje et stort spørsmål, men her ser det ut til at du har kommet med flere interessante tips som etter hvert skal sjekkes ut. Jeg ble ferdig med Tsjekovs fortellinger i dag, og det var veldig gode noveller. Fortellinger som omhandler livet på godt og vondt, med et særskilt fokus på herskapet og de fattige i Russland.
Jeg takker for tipsene dine, og tar turen på biblioteket i løpet av helga, for kanskje å låne noe av forslagene dine.

Varsom får du være uansett hvilket språk nettsiden du skal besøke er på.

https://snl.no/HTTPS

Her kan du lese litt på Store Norske Leksikon om hvorfor du bør passe på å legge merke til den ekstra S-en etter HTTP i en nettadresse.

Godt filmskue! Fikk lyst til å sjekke ut denne filmen selv.

Gode noveller.
Det var et stort spørsmål, Stig T! Men det hjelper jo at du nevner to berømte forfattere, Tsjekhov og Krämer, bedre kjent som Remarque, som favoritter. Den siste er nok mest kjent for sine romaner som Intet nytt fra vestfronten, mens Tsjekhov ved siden av skuespill skrev mange hundre noveller, mange av dem perler. Solum forlag har utgitt flere samlinger i moderne norske oversettelser. Blant dem har jeg lest:

• Fiender
• Fire noveller
• Kvinneskjebner og andre fortellinger

Samlerens bokklubb ga ut i sin tid samlingen Noveller som omfatter Tsjekhovs tidligste, ofte enkle historier. Andre gode russiskspråklige forfattere av noveller er:

• Nikolai Gogol: Julenatt og andre historier
• Isaak Babel: Fortellinger fra Odessa
• Bulgakov: En ung leges opptegnelser

Ellers er nok amerikanske novelleforfattere nærmest uovertrufne.

• Isac B. Singer: Kjærlighet og eksil
• Carson McCullers: Balladen om den bedrøvelige kafé
• Raymond Carver: No Heroics, Please og Cathedral
• Joyce Carol Oates: Hateship m.v og Black Dahlia & White Rose
• David Sedaris: Calypso
• Elisabeth Strout: Olive Kitteridge
• Tobias Wolf: Our Story Begins

Av norske forfattere er Frode Grytten antakelig den beste novelleforfatteren vi har for tiden. Her nevner jeg bare:

• Rom ved havet, rom i byen

To litt spesielle forfattere og deres bøker er:

• Ragnar Hovland: Åleine i Alpane
• Arild Nyquist: Skalden Oddvar og andre svingslag

Jeg har ikke kapasitet til å lage direkte lenker til hver bok, men du kan finne mine og andres omtaler her på Bokelskere ved å bruke søkefunksjonen. Håper du finner noe du liker.

Hei. Skjønner at du sikkert ønsker å eie en fysisk versjon, men tenkte å komme med 'funker-som-oftest'-løsningen min for å se filmer og serier på nettet.

Tyrkerne er veldig glad i film og det kryr av nettsider som viser gratis strømming av både gamle og moderne filmer/serier.

https://ugurfilm7.com/kafka/

Her har du Kafka-filmen tilgjengelig. Den eneste "ulempen" med å se på tyrkiske nettsider er da at underteksten er på tyrkisk, så det hjelper jo godt med at man forstår det engelske språket tilstrekkelig nok til å få med seg handlingen via talen :-)

Det er veldig lett å finne gratis strømming på tyrkiske sider ved å skrive i Google: 'filmens navn' + årstall + izle

Serien er ikke på NRK den sendes på ARD i Tyskland. Den handler om hans liv.

Hei dere. Jeg har begynt å lese noveller nå for tiden. Det er sikkert noen her på bokelskere som har lest mye mer av det enn meg selv. Jeg har et par favoritter som jeg likte svært godt, og det er Fienden av Erich Paul Kramer som tar for seg ettervirkningene for mennesker som havner i krig. Veldig godt beskrevet i den samlingen noveller. Har selv tjenestegjort i utlandet noen ganger, så de novellene er gjenkjennbar.
De andre er av Anton P. Tsjekhov i en serie kalt Tsjekovs fortellinger. Er ikke ferdig med alle der, men "Veddemålet" bør noen og enhver få med seg. Mesterlig om moral og grådighet.
Det jeg er ute etter er samlinger som kanskje ligner på de jeg har nevnt. Håper noen kan hjelpe meg med det. På forhånd takk.

Jeg har ingen nedre grense, en bok er en bok, og noen har mest bilder.
Jeg registrerer ikke bøkene med tanke på antall leste bøker i året, men for å holde oversikt over hva som er lest og gjerne hva som slo an, eller hva som kan brukes igjen eller til videre fordypning i undervisningen.
Jeg har ikke registrert alt, fordi jeg ikke har gjort det kontinuerlig underveis, men det jeg har lagt inn her, er i hylla for barn/ungdom eller tegneserie/billedbok.
Du kan jo lage deg en bokhylle som heter «I lærergjerningen» som du ikke tar med i beregningen når det kommer til den litterære selvangivelsen :)

Dette var interessant og noe jeg ikke har tenkt over. Nå leser jeg ikke så mange barnebøker men det hender jo at jeg leser en del diktbøker som kanskje ikke tar så veldig lang tid å lese (disse leses flere ganger og reflekteres over underveis, så helt eksakt tid tilsammen har jeg ikke her) men alt jeg leser av bøker legger jeg inn her, det fordi jeg syntes det er fint å ha oversikt. I tillegg har jeg arkiv i et excelark og på bokbloggen.

Ser den at det kanskje ikke er ønskelig fra din side å legge alt du leser i forbindelse med jobben i skolen inn her. Jeg håper du får svar fra andre som jobber i skolen, det kunne vært artig og visst hva andre gjør.

Jeg jobber i skolen og leser mange kortere barnebøker. Er det noen her som har en personlig grense for hvor kort en bok skal være før man legger den inn her og tar hensyn til den når man oppgir hvor mange bøker man leser i året?

Selv registrerer jeg ikke bøker som har tatt meg mindre enn 40-45 minutter å lese. Det definerer jeg som "noe lengre barnebøker", f.eks. de korteste til Roald Dahl.