Bokelskere.no

Har faktisk også gitt denne en treer da den ikke innfridde. Leste boka på papir,uten at det hjalp.

"Alt inkludert", Marit Eikemo
Ei bok kor forfattaren bruker satirisk tilnærming for å beskrive forbrukersamfunnet vårt. Ikke så satirisk at det vert fjernt og upersonleg. Det er sært men nært.
Den ytre historia er ei mor og dotter som flyttar frå noko til noko anna, utan å eige noko som helst. Forfattaren tek oss inn i fleire norske heimar ved at mora bruker Finn.no for å skaffe billige møblar til ei leilgheit dei leiger i eit slags hybelhus. I disse møta får vi innsyn i forbrukersamfunnet vårt. Vi vert også godt kjende med alle naboane, så her er eit breidt persongalleri. Temaet ho tek opp er om det er vi som har kontroll på livet og eig tinga våre, eller om det er tinga, og forventninga frå andre som også har ting, som tar kontrollen over oss. Kven er me for kvarandre, kor heng vi ihop.
Der Janis Joplin sang; Freedom's just an other word for nothing left to loose, seier Eikemo; "Det vi ikkje hadde av pengar, tok vi at i tid. Det gikk opp i opp".
Ei litt snodig bok. Ei god bok. Ei bok som var nominert til P2's Romanprisen, og som vart med lenge. Fengande bok, men eg sakna å vite meir om kor dei kom frå, og kvar dei drog til - disse to. Disse to som ikkje heilt passa inn. Men det var kanskje det som var problemet. At dei ikkje viste kor dei kom frå, eller kvar dei skulle.

Med forbehold om at jeg kan mangle alminnelige evner til å kunne visualisere meg inn i en spennende verden så klarte jeg aldri å la meg rive med. Jeg tror det var forfatterens skildringer av barndommen i Napoli som fikk meg til å miste mye av interessen for hva forfatteren hadde å melde. Problemet for meg var at hun beskrev en barndom for to jenter fra de var omlag 5 til 10 år på en måte som ikke var troverdig. Det er da greit at en forfatter rekonstruerer en barndom med en voksent tilbakeblikk og med en språklig tilnærming som har fjernet seg fra barndommens naturlige uvitenhet om samfunnsmessige og psykologiske strukturer. I denne boka foregår imidlertid hele barndommen inne i et voksent refleksjonsrom som blir veldig lite troverdig. Jeg har døtre på 9, 10 og 17 år og avstanden mellom hvordan livet faktisk er og hvordan det beskrives gjør at boka i utgangspunktet slipper taket i den sosialrealistiske ramme den forsøker å bevege seg innenfor. Ellers kunne en bok i krysningspunktet mellom Sergio Leones "Ondt blod i Amerika" og Roy Jacobsens "Seierherrene" blitt veldig interessant. Jeg åpner som sagt for at andre kan klare å kjøre denne "filmen" av en bok som en underholdende og spennende fabel i sitt indre. Jeg får det ikke til. Og kjøtt- og feitevarehandel som jeg prøvde.

Flytande bjørn synes jeg var interessant.
Saganatt er en fascinerende roman - jeg ga den visst terningkast 5. Mer om den i Reading Randi

Nesten som jeg skulle sagt det sjøl :-) Del 2 er jo lik filmen med samme navn med Bjørn Sundquist. Jeg forsto heller ikke del 3. Fikk en 5`er av meg fordi de to første delene er så bra. Neste bok av Grytten må bli klassikeren Bikubesong.

Neste uke, fra onsdag til søndag, er Ltteratursymposiet i Odda en stor event med mange kjente og ukjente forfattere. Grytten er en av hovedaktørene, og en av tingene han gjør år etter år er Bikubegong. Der går han i fotspora til hovedpersonene i boka Bikubesong. Mange, mange som følger denne "gongen" hvert år.

Den eneste feilen med denne boka er at den kunne vært lengre. Jeg vil vite mer om hvordan det går med alle sammen!

For en perle av en filosofisk, pussig og humoristisk - likevel dypt alvorlig bok. Språket er fantastisk og er i seg selv grunn nok til å lese boken. Handlingen rev meg også med fra første side, og jeg kjenner at jeg definitivt må reise til Færøyene en gang. Helst snart.

Enig med deg, Ann-Iren, siste del av boken er veldig bra! Det tok lang tid før jeg ble fenget, men jeg var standhaftig :) Jeg synes det var fint å få et lite innblikk i den spanske borgerkrigen, som jeg visste lite om fra før. Livssituasjonen til Sonia er også interessant og høyst realistisk... Nyttig bok å få med seg, men altså en noe langtekkelig start.

Det er sjelden man blir så irritert og nærmest sint på noen litterære personer som i denne trilogien. Etter å ha lest på alle tre bindene i sammenheng (måtte lese på nytt de to første) er det liten tvil om at Tiller har skrevet et verk som står som ei påle i norsk samtidslitteratur. Selv om jeg har humret innimellom er det mest av alt sårt og ubehagelig og fordømt godt skrevet. Forhåpentligvis er det de færreste av oss som hele tiden ser og tolker skjulte agendaer inn i språk og handlinger til våre medmennesker hele tiden slik som her, men gjenkjennelseseffekten er til stede i både kommentarer og tanker, og dette berører en. Ikke mange bøker som fører til refleksjoner over ens egen og andres væremåte og oppførsel. Noe bedre menneske blir jeg vel antakeligvis ikke, men økt innsikt er også noe å ta med seg.

En koselig og veldig lettlest bok. Handlingen er god nok, men jeg synes boka blir litt for "enkel", og dessverre levde den ikke opp til "Et helt halvt år". Den er lett å like, men jeg synes den blir litt for lik diverse kiosklitteratur. Jeg anbefalte "Et helt halvt år" til mange venner/familie, men denne her føler jeg ikke passer til et like stort spekter av lesere. Les den om du liker lette, søte kjærlighetsbøker. For meg ble den en bok midt på treet, men som jeg absolutt ikke angrer på at jeg leste altså :-)

Personlig synes jeg bind 1 var bra, bind 2 var en stor skuffelse, mens bind 3 var virkelig knallbra. Bind 4 var også veldig bra.

Denne skulle ha vært pensum ikke bare på alle norske skoler, men i hele den vestlige verden og ikke minst i Israel. En uhyre viktig bok - ettersom Israel så til de grader har lyktes med å fortelle "sin historie". Godt og innsiktsfullt skrevet.

Jeg ser jeg går mot strømmen her. Jeg syntes denne boka startet bra, men ble mer og mer irriterende for hver side. Vi blir aldri kjent med Karitas. Det eneste vi får vite om henne er at hun er så utrolig talentfull kunstner og så utrolig vakker. Og hva så? Ut over det fremstår hun bare utrolig sjølopptatt, barnslig og bortskjemt. Hun gjør ingenting selv, får bare hjelp av alle og enhver.

Det var svært lite i denne boka jeg trodde på. Forholdet til mannen hadde null troverdighet og at folk skulle stå på pinne for dette kvinnemennesket i årevis er heller ikke særlig sannsynlig. Det holdt for min del; jeg skal ikke lese bok nummer to.

Fantastisk bok som beveger. Søt, morsom, dyp, tankevekkende, følelsesladet. En bok som jeg ikke klarte å legge fra meg, og det skjer ikke så ofte. Ferdiglest trengte jeg et par dager på å fordøye boka, før jeg kunne begynne på noe nytt. Anbefales!

Min første tanke da jeg la fra meg boka var; men, er det ferdig nå? Var det alt? Og: Det må jo komme en oppfølger?
Jeg hadde en snurt følelse av at forfatteren hadde lurt meg, for karakterene framstod så stiliserte og med liten dybde, - jeg ble liksom ikke kjent med dem, bare med slitet og overlevelsen.
Og DER kjære lesere ligger bokas genistrek! Roy Jacobsen er en luring som bare hadde gjort akkurat det tittelen lover leseren: "De usynlige".
Persongalleriet blir på en måte gjort usynlige i sitt slit og strev, fordi man får høre lite om følelser og tanker.
Derimot beskrives miljø, arbeid og de ytre kulissene inngående, med kraft og kunnskap. Og sånn var det vel å overleve i havgapet, prisgitt elementenes herjinger. Man måtte ha handlekraft for å overleve, så fikk tanker og følelser følge deretter.
Boka er vakker i all sin enkelhet, og gir en god beskrivelse av livet på ei lita øy på Helgelandskysten de første tiårene av 1900-tallet.
Jeg skal ikke røpe noe om Martin, Hans, Barbro, Ingrid og Maria, - les historien og døm selv.
Anbefaler den, som en god historie, men ikke minst også på grunn av ettertanken som kommer sigende etter at boka er ferdig. Terningen lander på en femmer, Roy Jacobsen, - og oss i mellom: Kom gjerne med en oppfølger fra samme miljø!