Omtale fra forlaget
Handlingen foregår på den greske øya Kefallinia fra starten av den andre verdenskrig. Ungjenta Pelagia, datter av den selvlærte legen og historiekrønikeren Iannis, har nettopp forlovet seg med fiskeren Mandras. Men da den italienske invasjonen kommer, slutter han seg til de kommunistiske partisanstyrkene, og doktor Iannis blir pålagt å innkvartere den banjospillende kaptein Corelli fra invasjonsstyrkene. For Pelagia, som for alle andre på øya, blir det snart klart at krigen fører mange forandringer med seg.
Forlag Pax
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788253021003
EAN 9788253021003
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 437
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Uten de små fortellingene er de store fortellingene ingenting verd. Forfatteren kombinerer disse to aspektene mesterlig!(1) I tillegg er de mange fortellingene så godt fortalt og sammenvevd at man med denne boken i hendene kan kjenne den steikende middelhavssolen og høre lydene fra kafeneiaen, selv på en vestlandsk høstdag. Man skulle nesten tro at forfatteren har byttet ut pennen (tastaturet) med en form for holophonor(2). Oversettelsen var også enestående, og bidro til å gjøre dette til en unik leseopplevelse.
(1)Bortskjemt som jeg var blitt gjennom boken, lot jeg i flere år de siste sidene stå ulest i protest mot det historiske fugleperspektivet som der ble tatt i bruk.
(2)Er du ukjent med Futurama: bruk Google!
Kjærleik og krig
Alt frå første setning går vi rett inn i ei handling som engsjerer og motiverer og grip tak i ein:
«Dr. Iannis hadde hatt en vellykket dag da ingen av pasientene hans
hadde dødd eller blitt dårligere. Han hadde overvåket en forbausende
lett kalving, stukket hull på en byll, trukket en jeksel, forsynt en
av gatens løse fugler med Salvarsan, foretatt en ubehagelig, men
oppsiktsvekkende fruktbar klystérbehandling, og utført et mirakel ved
hjelp av inspirert medisinsk taskenspilleri.»
I åra før 2. verdskrigen lever dei eit enkelt, men trygt liv på den greske øya Kefallinia.. Den sjølvlærte landsbylegen Iannis lækjer små og store plager hos folk, medan Pelagia, datra hans, opplever den første store kjærleiken. Ho trulovar seg med fiskaren Mandras, og det meste ser ut til å vere så idyllisk som det kan bli – hadde det ikkje vore for krigen som råkar også dei.
Italienske soldatar inntek øya, og det same gjer ein stor del tyske soldatar. Livet og levevilkåra endrar seg radikalt.
Mellom dei italienske soldatane kjem også Kaptein Antonio Corelli, og tilfeldigheitene gjer at han får husrom hos Iannis og Pelagia. Corelli er meir oppteken av mandolinen sin og musikken enn krigen, og etterkvart vert han mest av alt oppteken av Pelagia.
Boka gjer inntrykk på meir enn ein måte. Kjærleiken blir skildra med innleving – på same tid som blodige krigsscener nesten tek pusten frå ein. De Bernières skildrar kvardagen og folket, og gjennom deira auge opplever vi krigen som får så store konsekvensar – for alle. Genialt!
Han formidlar korrekte historiske fakta samtidig som han skildrar lagnader og kjensler. Språkleg er dette mellom det fremste, med skildringar som framkallar både tårer og latter.
Personleg opplevde eg dei første to/tredjedelene som det aller beste. Der kunne eg ha gitt terningkast seks, utan tvil.
Siste delen verka noko meir hastverksprega på meg, så enda derfor opp med å gi kar. fem.
Uansett – eg er lei meg for at denne boka av ein eller annan grunn har stått så mange år og berre samla støv i bokhylla. Det har den ikkje fortent!
Ingen kan skade et godt menneske, verken i livet eller i døden.
Det andre som slo meg, underlig nok, var oliventrærnes ufattelige størrelse og elde. De var svarte og knudrete, forvridde og tykke, og fikk meg til å føle meg merkelig flyktig, som om de hadde sett mennesker som oss komme tusen ganger og sett oss bli borte igjen. De hadde noe tålmodig allvitende ved seg.
Det finnes en parasittbakterie i magen som bidrar til fordøyelsen. Jeg er ikke religiøs, jeg er materialist, men selv jeg kan innse at prester er en slags bakterie som hjelper folk å fordøye livet.
Spør hvem som helst som har greie på det og de sier det samme som jeg, og hvis de sier noe annet vet de ikke hva de snakker om.
"Jeg lurer på " sa han en dag ,"hvordan et musikkstykke ville være hvis det lød slik fingrene dine beveger seg".
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Bøker jeg ønsker å få lest i løpet av dette kommende året. Oppdateres.
Både helt nye bøker som jeg leste for første gang i 2010 og ble tatt med storm av, og gamle favorittbøker som ble lest på nytt.