Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanens hovedperson, den biseksuelle Billy, forteller om sin oppvekst i en amerikansk småby. Som 13-åring oppsøker han biblioteket for å finne bøker om å forelske seg i feil personer. Bibliotekaren, Miss Frost, gir ham bøker av Brontë-søstrene, og samme kveld forfører hun Billy. Romanen handler bl.a. om vennskap og kjærlighet på tvers av alder og kjønn.
Omtale fra forlaget
En ny, medrivende John Irving-roman, fortalt av en biseksuell mann, og den første romanen Irving har skrevet i jeg-form siden En bønn for Owen Meany i 1989.I denne romanen vender John Irving for alvor tilbake til temaet seksualitet, som var så tydelig i hans tidligere bøker, blant annet i Garps bok, Irvings gjennombrudd til det helt store publikummet. Dette er en tidløs roman om vennskap og kjærlighet, på tvers av alder og kjønn, men også en roman som tar pulsen på siste halvdel av forrige århundre. Dette er en politisk roman, om et ømtålig emne, slik også Siderhusreglene var, og en hudløs og grusom bok, fra et utsatt miljø, men også tidvis burlesk og morsom.Og det er en fargerik oppvekstroman fra amatørteatermiljøet i en amerikansk småby, men også en bok om Ibsen og Shakespeare, og annen europeisk litteratur. John Irving er en mester til å fremkalle bisarre karakterer og integrere dem i fortellingene, slik han gjør når leseren her møter en norsk, depressiv teaterinstruktør. «I en og samme person er et tett befolket og rikt innredet byggverk av en roman.Et verk med mange rom og en lett kaotisk blanding av losjerende. Akkurat slik en Irving -roman av beste merke skal være. ...En roman som bør fryde alle gamle fans og forhåpentligvis også gi forfatteren mange nye lesere.»Sindre Hovdenakk, VG«No matter what its flaws, there?s a talent at work in this brave new novel that - as Prospero said - «frees all faults.»Ron Charles, Fiction Editor i Washington Post"I en og samme person" er en viktig roman i den forstand at den skriver frem en toleranse for folk som er annerledes. John Irving, som tidligere har skrevet romaner som "Garps bok", "Siderhusreglene" og "En bønn for Owen Meany" har en stor vilje til å løfte frem mennesker som skiller seg ut. Og han fremmer en tydelig kritikk mot persident Reagen, som i løpet av sin presidentperiode gjorde fint lite for å bekjempe aids-epidemien som tok livet av så mange homofile i USA på 1980-tallet."Anne Katrine Straume, NRK
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788205423824
EAN 9788205423824
Omtalt tid 1945-1999
Omtalt sted USA
Språk Bokmål
Sider 522
Utgave 1
Lesenivå Voksen
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Irving har en stigende kurve, denne boka tok meg som en virvelvind, men greide ikke helt å holde trykket oppe hele veien. Latter og tårer om hverandre og et herlig hovedtema.
Bifile Bill er bokens fortellende hovedperson. Han vokser opp i en amerikansk småby i Vermont med en heller eksentrisk familie. Da stefaren hans tar ham med til biblioteket som 13-åring, forelsker Bill seg hodestups i miss Frost som er bibliotekaren. Deretter baller det på seg. Bill går på gutteskole, hvor hele familien er engasjert - spesielt i teatergruppa hvor bestefaren Harry kun spiller kvinneroller.
Dette er en strålende roman om vennskap, kjærlighet, seksualitet, ømtålige politiske temaer, og selvsagt full av bisarre personligheter. Irving på sitt beste med andre ord!
Sterke personskildringer som sitter i, men du store, for en elendig lest lydbok! Oppleseren svelger ord, skynder seg av gårde og har en uttale som er helt hinsides, både av norske og engelske ord. Nei, Harry uttales ikke "heri" og Mary uttales ikke "mærri". Skrekkelig...
Denne fikk jeg bare ikke flyten i....
La oss gå og skaffe deg ditt eget lånekort - det er en begynnelse. Bøkene kommer senere; hvis jeg skal gjette, tror jeg bøkene snart kommer til å strømme på.
I det øyeblikket du vil bli voksen - på noen som helst måte - er det noe i barndommen som dør.
Hukommelsen din er et monster; du glemmer - den glemmer ikke. Den bare arkiverer ting; den oppbevarer ting for deg, eller skjuler ting for deg. Hukommelsen din har en egen vilje til å påkalle ting du skal huske. Du innbiller deg at du har en hukommelse, men det er hukommelsen som har deg!
Jeg kjenner "den fæle damen" best gjennom virkningen hun hadde på min venn Elaine - slik jeg kjenner meg selv best gjennom mine vedvarende forelskelser i feil personer, slik jeg ble formet av hvor lenge jeg skjulte hemmeligheten om meg selv for menneskene jeg elsket.
Jeg har satt en firer på denne boka, men kunne kanskje ønske at jeg kunne ha lagt til en stjerne eller to. Ikke så veldig mye handling, men en lang reise....