
Til slutt tok eg på meg bobledress og gjekk bortom fjøsen. Der la eg meg rett ned. Tankane mine flagra rundt, slik som snøfnugga, og det var ikkje greie på nokon ting. I går hadde tante-farmor levd like mykje som meg, og i dag var ho heilt død. Tenk om eg også døydde. Det kan skje med barn. Tremenningen til Lena døydde i ein trafikkulukke. Han var berre ti år. Døden er nesten slik som snøen, ein veit ikkje kva tid han kjem, sjølv om han oftast kjem om vinteren.

Jeg elsker denne boka av hele mitt bankende hjerte. Jeg skal lese den for andre gang i sommer. Liker første del aller best, men det poetiske språket holder seg gjennom de mangehundre sidene. Den er inspirerende og samtidig skremmende på meg som skrivende menneske - kan man toppe dette? Jeg kommer til å prøve og prøve og prøve, igjen og igjen og igjen. Og hele tiden vil jeg komme tilbake til denne boka, bla opp, lese og lese på nytt. En av de vakreste bøkene jeg har lest, noen sinne.
Dette var utrolig fint å lese, tusen takk. Om jeg ser deg på Roskilde i år, skal du få en jäger.
Anmeldt på bokmerker.org her: http://bokmerker.org/?p=5223