Krimbok med etterforskerne Gunnar Barbarotti og Eva Backman. Familiedrama i et øde hus i Sverige en jul i pandemiåret 2020. 4 søsken som ikke har sett hverandre på mange år er samlet og et mord blir begått. Kapitler med vekslende fortellerstemmer gir fine innblikk i de involvertes bakgrunn og livsskjebner. Velskrevet, spennende og underholdende. Fin bok på øret til tur og trening.

Johan er en ung mann som minnes barndom og ungdom med en utro far, en syk mor, mormoren som blir dement, og familien ellers. Venner og studietid, kjærlighet, ensomhet, sorg og savn. En kort bok som består av korte kapitler uten kronologi. God bok, fine beskrivelser, medrivende.

Med over 20 bøker ut i serien om GABRIELS HUS - gjentar forfatteren seg noe - atter en gang opplever vi "demonutdrivelse" - at Kaisa er besatt av onde krefter, og at disse kreftene har samiske røtter. Noe som er hyggelig å lese, og en fin utvikling i en karakter, er Solveigs rolle - hun har blitt mildere i sin graviditet - men lykkeligere på alle måter, og bringer frem et bånd til familien vi som lesere ikke hadde trodd skulle skje. Dette er et stort pluss.

«Siden jeg ikke kjenner noen ledige menn, siden det er midt i en pandemi der stillheten, ensomheten og meningsløsheten ligger som en tåke rundt meg, der jeg bare kan møte noen få andre og skjenkestopp utelukker uteliv, bestemmer jeg meg for å forsøke nettdating. Jeg må slutte å tenke at vi for første gang i historien bare kan se frem til katastrofescenarioer, at det ettertraktelsesverdige utelukkende ser ut til å ligge bak oss: tiden for relativ lykke. Og vi beklager at vi ikke forsto det allerede den gang, da den fortiden var samtid. Men nå skal jeg ta tak og bli på lag med nåtiden og fremtiden. Til nå har jeg foraktet den sen kapitalistiske intimitetsindustrien som nærer seg av menneskers eksistensielle og systemproduserte ensomhet og utnytter deres nød og behov for kjærlighet, tilknytning og sex. For at jeg ikke skal gå i hundene, tenker jeg at jeg må gjøre det samme som mange andre ser ut til å gjøre. Ville ikke det kunne fylle det tomme krateret i meg, jeg som i evigheter har kjent hudsulten gnage? Jeg er et av de hungrende hjerter. Jeg går til markedet for kjøtt, lyst og kjærlighet, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Jeg skal begi meg inn på å vurdere, bedømme og sortere det ene mennesket fra det andre, i rask rekkefølge, før jeg blir vurdert på samme måte. Vi er levende varer med blodfylte, bankende hjerter, kjønn og brustne håp, ferske, varme varer på markedet. Hektisk puls pumper selvfornedrelsene inn i algoritmenes digitale blodbaner. Noen lykkes. Kanskje jeg kan bli en av dem.
Jeg setter meg foran pc-en og sjekker ulike datingplattformer mens jeg besvergende mumler at ja, jeg er rede til å ta ansvar og forsøke å overkomme den sterke indre motstanden mot å møte mennesker på denne måten. Venninner har fortalt meg at utvalget er usselt og at jeg må regne med mange avvisninger, så spørsmålet er om det kommer så langt som til møter i det hele tatt. Men det må finnes unntak. Det finnes alltid unntak. Noen eldre kvinner har funnet kjærligheten på denne måten. Det står i ukebladene.»

Sitatet over er fra romanen Alt jeg frykter har allerede skjedd av Wencke Mühleisen. Romanen ble utgitt i 2024 og er den første boken jeg leser skrevet av Wencke Mühleisen. Jeg tenker at det blir flere, og at den neste blir Jeg skulle ha løftet deg varsomt over.

Jeg anbefaler dette intervjuet fra 13.4.24: "Jeg har selv opplevd å bli ghosta" forteller Wencke Mühleisen, om Tinder-dating.

Og denne samtalen mellom Wencke Mühleisen og Sissel Gran fra 14.4.24:

«Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»
I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?
Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?

Forlagets omtale:

«Den første alenevåren tenker hun at naturen er et sløseri med skjønnhet for en død sjel, hun holder seg i live av ren høflighet.
Hun klarer ikke tanken på å leve herfra og ut uten noen å ligge inntil. Hun oppretter profiler på ulike apper, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Samtidig gremmes hun ved tanken på å gå til sengs med en ukjent, ufullkommen kropp, vise frem sitt eget forfall og blottstille seg for et fremmed menneske.»

Det er ikke lett å stoppe tidens tannhjul. Selv med verktøy og fagkunnskap av god gammel sort. Erik Fyksen driver sin bensinstasjon i en liten bygd i Innlandet. Riksveien har tatt kjæresten, og nå kommer det ny vei og truer hele livsgrunnlaget hans. Det er lettere å stole på det man kan enn det man ikke kan. Men alt har en tendens til å gå ut på dato.
Myttings debut bok viser kjærlighet til den norske bygda. Det er troverdige karakterer, kniving, handler under bordet og lojalitetsbånd. Og amerikanske biler. Handlingen følger tempoet på bygda, litt tregt, men så smeller det til.
Til syvende og sist må man skru livet sitt i en vinkel som passer med tiden.

Knyttneven er hevet. Historien som fortelles fra arbeiderstrøket i Glasgow i 1980 årene slår og setter lyskaster på viktigheten av at vi lager samfunn med sikkerhetsnett for de som faller utenfor.
Agnes har alokholproblemer samtidig som hun har barn å ta seg av. Men det blir barna som må ta seg av henne. Og det går mest ut over den minste med det største hjertet. Det er rått, vondt og tragisk. Men også sjelfult og troverdig, der handling og miljø males i samme palett. For det er hele, om enn sårede mennesker vi får lov å møte, med store hjerter og sterk lojalitet. Litteratur på sitt beste.

Gabriels Hus nummer 20 har flere elementer av overnaturlighet i seg - det er Kaisa som finner en runebomme i en grotte, som gir henne overnaturlige krefter, som igjen gjør at hun kan kaste gand over folk. Boken er i tillegg veldig mørk, med hensyn til elementer som familievold, incest og utroskap. Selv om jeg liker måten historien fortelles på, dras karakteren litt ned i denne boken, da det blir litt for mye, til at det blir troverdig for menneskene som opplever dette. På nytt har Maria fått gjenferd i huset.....

Godt skrevet og drivende handling, men må det være så fælt og vondt? Kan man ikke skrive en krim uten at det skal dreie seg om mishandling av barn? Og voldtekt og menneskehandel?

Utrolig fascinerende historie. Siden jeg har sett filmen var det ikke samme spenningsmoment, men likevel verdt å lese.

Litt tregere start enn i førsteboken, men bygger spenningen opp på en god måte og avslutter med hendelser av episke dimensjoner. Både denne og forrige bok er en glede å lese, og sjelden leser man bøker på over 500 sider som går like fort. Godt driv og fin flyt.

Forfatteren forteller ganske detaljert om selfangst på Vestisen i dette kapittelet i Gabriels Hus - noe som kanskje bryter med fortellertradisjonen i denne typen bøker - men for all del interessant. Ellers mangler det som vanlig ikke på dramatikk - og hovedpersonen Maria har sitt å stå i også i denne boken

Nok en gang - jeg bøyer meg i støvet for Kalman Stefansson. Han er en kunstner med ord og setninger. Dette er kvalitet.

Jeg leste meg frem til at forfatteren Guy de Maupassant blir kalt novellekunstens mester. Det er nok ikke uten grunn. I Borgermesteren møter vi en borgermester på den franske landsbygda i forbindelse med en drapssak. Sjelden har jeg fått mer levende bilder under lesning, eller lytting for egen del. Uten å røpe for mye er dette en novelle som tar et oppgjør med borgerlig bigotteri. Kanskje den beste novellen jeg noen sinne har lest. Det blir helt klart flere noveller av Guy de Maupassant for min del. Klar 6-er. Fransk litteratur leverer igjen.

Endelig er Tove Janssons versjon av Alice med hennes flotte illustrasjoner kommet i norsk utgave. Den ble først utgitt på svensk 1966, mens min britiske utgave er fra 2011.

En fantastisk bok om 10 av våre sjøfugler (+ den utdødde geirfuglen) og deres kamp for å overleve. For en fugletulling som meg var dette uhyre interessant, spennende og litt trist. Anbefales for den som er litt over snittet opptatt av fugler.

Knausgård klarer etter min mening å flette inn en stor mengde temaer i det dagligdagse. Det blir både underholdende og interessant. Jeg har kost meg med denne boken en stund og ser frem til fortsettelsen.

Soldis opplever et samlivsbrudd og mer eller mindre rømmer ut på landet. Langt ut på landet. Hun skal jobbe som en slags hushjelp for en rik familie som bor svært avsides til. Men hvorfor sluttet de to forgjengerne hennes så fort?

Jeg er veldig begeistret for Yrsas bøker, men denne synes jeg ikke nådde opp helt. Det er mye groteske greier og jeg ser at hun prøver hardt å gjøre det grøssende og skummelt, men jeg synes ikke det går helt. Det blir veldig jevnt uten de store spenningstoppene for min del, så jeg lander på en 4 på terningen denne gangen. Men jeg gleder meg til å følge Týr videre, det skal være sagt!

En fantastisk leseropplevelse, gitt av Kristin Hannah. Boken var både rørende, lærerik og forteller om en epoke i vår historie fra USA - en av de verste miljøkatastrofene der, i samband med en enorm økonomisk krise. Depresjonen som påvirket hele verden. Forfatteren lar oss ta del i dette gjennom Elsas øyne. Rikmannsdatteren som endte opp med å få barn med en italiensk innvandrer, og dermed ble kastet ut av sin familie - hennes rolle som mor, til Streikedeltaker i California i 1936. En reise på godt og vondt. Jeg kunne gitt SEKS i karakter, men enkelte partier i romanen var noe lang, og forekom meg av og til som unødig og "smør på flesk" - men absolutt en fantastisk leseropplevelse.

Min omtale her

Litt langtekkelig begynnelse, litt mer spennende utover i boken. Mye dialog og det blir aldri helt spennende.