... Som nok en gang viser at man ikke skal skue hunden på hårene, det er nemlig ikke på ansiktets linjer og kroppen spenst man kjenner hjertets kraft.

For verdigheten har ingen pris, et menneske begynner å gi etter i de små ting og ender med å miste meningen med livet.

Hvilken nytte har vel jeg av øynene. De lot henne se større redsler enn hun noensinne hadde kunnet forestille seg, de fikk henne til å ønske at hun var blind, det var alt.

Om tingene fortsetter i samme lei, vil vi nok en gang måtte trekke konklusjonen at det er mulig å finne noe godt selv i de største onder, slik at vi kan bære dem, altså ondene, med tålmodighet.

Og det var ikke fordi radioen var defekt eller batteriene utbrukte, livets og livenes erfaring har til fulle bevist at ingen rår over tiden, den likner dette lille apparatet som ikke ville vare særlig lenge, og som noen til slutt måtte få til å tie før den selv gjorde det.

Situasjonen er uutholdelig, Den har vært uutholdelig helt siden vi kom hit, og allikevel holder vi ut, Så doktoren er optimistisk, Optimist er jeg ikke, jeg kan bare ikke forestile meg noe verre enn det vi gjennomlever nå, Jeg for min del tviler på om finnes noen grenser for ondskapen, for elendigheten, Kanskje De har rett, sa legen.

Rop på politiet, og ja, kanskje det fantes noen der, politifolk altså, for blindheten tar som kjent ikke hensyn til fag og yrker, men en blind politimann er tross alt ikke det samme som en politimann som lukker øynene, selv om det ofte går ut på ett.

Noen vil hate deg fordi du ser, tro ikke at blindheten har gjort oss til bedre mennesker.

Hvem er det som snakker, spurte legen, En blind, svarte stemmen, ikke annet enn en blind, det er det vi er her.

Det er stor forskjell på en blind mann som sover og en blind mann som har åpnet øynene til ingen nytte.

Et par ord i rett tid har alltid vært i stand til å løse floker som en taleflom bare vil foreverre.

Hvis vi ga oss til å gruble over hver eneste handling på forhånd, og tenkte grundig igjennom alle mulige konsekvenser, først de umiddelbare, deretter de sannsynlige, deretter de mulige, deretter de tenkelige, ville vi aldri klare å bevege oss fra det stedet den første tanken hadde grepet oss.

Med tidens gang, og dermed større aktivitet hva sameksistens og genetisk utvikling angår, lot vi til slutt samvittigheten ta bolig i blodets farge og tårenes salt, og som om dette ikke var nok, gjorde vi øynene om til et slags speil som vender innover, med det resultat at de ofte og uten forbehold røper det vi forsøker å benekte med munnen.

Talking on FaceTime with close friends is good, like an old-fashioned phone call to which a visual channel has been added. In contrast, sitting alone in your bedroom consuming a bottomless feed of other people's content, or playing endless hours of video games with a shifting cast of friends and strangers, or posting your own content and waiting for other kids (or strangers) to like or comment is so far from what children need that these activities should not be considered healthy new forms of adolescent interaction; they are alternatives that consume so much time that they reduce the amount of time teens spend together.

In our case, you either support Israel, or you are an anti-Semite (an accusation always thrown at us Palestinians and those who support our cause)!

Å elske seg selv og andre betingelsesløst, også når en ikke fortjener det, gir rom for et liv der feiltrinn er spiren til økt forståelse, vekst og utvikling. "Elsk meg når jeg fortjener det minst - det er da jeg trenger det mest."

Denne uka begynner bra, sa han som skulle henges på mandag!

Èin gong snudde eg meg og såg på Munk. Han såg ut som han stod midt i ei lokal regnbyge, der han var det einaste mennesket det regna på.

Det magiske ordet: Unnskyld!
Ordet unnskyld er et magisk ord når det kommer fra hjertet og derfor er ærlig og troverdig.

Oppfordring:
Bruk kun ordet unnskyld de gangene det føles riktig for deg!

Jeg innrømmer at jeg mange ganger prøver å sitte tilsynelatende tankefull i en lenestol, men alt jeg ser for meg, er kosebukse.