Bokelskere.no

Oslo var en skitten by, men i motsetning til andre hovedsteder i Europa, var det en ærlig by. Det verste den hadde å tilby, ble stilt ut i sentrums paradegater, ingenting ble gjemt unna i gettoer.

Folk brukte stoff fordi det fikk dem til å føle seg bra, men som et paradoks gjorde stoff også livet vanskelig. Til slutt var stoff den eneste muligheten du hadde til å komme deg gjennom vanskelighetene.
Det var den klassiske onde sirkelen. Løsningen på et problem, ble til et nytt problem, som krevde den samme problemfylte løsningen.

Menneskets forbannelse, slik Mikael så det, er at ingen står alene. Alle er vi knyttet til noen, og valgene vi tar får konsekvenser for dem vi er bundet til. På den måten kan et menneske som tilsynelatende bare ødelegger seg selv, også ødelegge alle rundt seg.

Imperier kommer og går, slo det meg. Nå var et nytt tideverv i emning. Demokratiene knelte, de autoritære og totalitære regimene var igjen på frammarsj over hele verden. Det veltet seg i magen min ved tanken.

I Skandinavia har vi lett for å tro at våre ordnede, fredelige og egalitære samfunn er regelen i verden. Det sitter langt inne hos mange å innse at vi faktisk er unntaket - samt at byggverket vårt er skjørt og må passes på hver bidige dag.

Vår tids største bekymring er uten tvil tilgang på lademuligheter og dekning. Hele livet er bundet opp til mobil og nett, og hvis den navlestrengen kuttes, spreller vi i panisk hjelpeløshet.

Det slo Axel at tross overflatiske forskjeller, så er klodens byer overraskende like hverandre: overfylte, støyende og glorete, men med alle tenkelige fristelser innen rekkevidde.

Verden trenger ikke mennesker som ikke vil bruke makten sin til noe godt.

Jeg får brev fra moren min en gang i måneden, og i dem skriver hun: har du lyset på din panne og Jesus i ditt hjerte, vil lykken stå deg bi. Langs Studenterlunden har jeg lyset rett i øynene, men Jesus har forlatt meg for lenge siden.

Det slo meg at papirboka er og blir en av menneskehetens mest geniale oppfinnelser. Den fungerer overalt, tar minimalt med plass, går aldri tom for strøm og tåler det meste.

Norsk godtroenhet og naivitet er og blir den største trusselen mot oss selv.

Det hadde vært nytt for henne da Lindseth fortalte at Nordland var det fylket i landet som hadde størst overskudd av vannkraft. Da ble det vanskelig å ta det seriøst at det største vindkraftverket i Norge skulle bygges i det fylket, og begrunnes ut fra behovet for mer strøm.

Vi har rett og slett tillatt kommersielle krefter å overta for mye av styringen i samfunnet. Politikerne har latt seg gli inn i en rolle som markedets tjenere, i stedet for å være de som styrer markedsmekanismene.

Byer er best på avstand. Et slags nødvendig onde.

Direktøren hadde tydeligvis gått sammen med partiledere og ministre på et av kursene der man drilles i å unnvike ubehagelige spørsmål uten å framstå som unnvikende.

Å bo i by er et fattig liv.

Han hadde i forbindelse med saken fått innblikk i et område som for ham var en ukjent verden, en verden med egne lover og spilleregler, og der viktige samfunnsinteresser så ut til å være underordnet enkeltpersoners og selskapers interesser. Og det på en måte som nærmet seg - han hadde vondt for å tenke på korrupsjon som dekkende begrep. Men hva skulle det kalles? Han hadde lest at den hjemvendte korrupsjonsjegeren Eva Joly hadde omtalt det norske samfunnet som kanskje noe naivt på det området.

"Jeg tar toget hjem," sa Anton og åpnet døren. "Du er jo verre enn rånerne fra Indre Østfold. Flaut. Bruk noen av de kronene dine på å kjøpe et par terninger du kan feste i speilet, og kanskje en revehale til taket."

Er det virkelig mulig, i dagens Norge, å kjøpe en politisk beslutning?