Bokelskere.no

Jeg er helt uenig... Språket var paddeflatt. Det var som å lese en skolestil, i beste fall en dårlig ungdomsroman. Alt for mye "det der med" og "greia med" og "det var vel" og "det jeg vil frem til" og "men det var ikke det jeg skulle fortelle" osv. Konfliktene mellom de tre var banale. Temaet er alvorlig historien er trist, men jeg følte at jeg visste alt hele tiden, det var aldri noen overraskelser, aldri noe høydepunkt...

Det var dette som var mestergrepet og som får frem tårene, at det som foregår er eller blir det hverdagslige, ikke opprørende, men banalt, ureflektert og selvsagt. Tilsynelatende. Jeg hadde mareritt etter denne boken. Prøv en gang til.

Jeg skjønte jo at det var et litterært grep, men det var irriterende å lese, og da slår det feil for min del.

Leste du den på norsk?

Ja. Og jeg nekter å skylde alt på oversetterne.

Det at språket blir flatt er jo kanskje det vanligste problemer med oversettelser. Men smak og behag, I guess.