En sterkt overvurdert bok, dette. Under dekke av en lite troverdig dystopisk visjon forteller McCarthy en konvensjonell far-sønn-historie med et "tøft og ømt" tonefall.
Helt uenig :)
Riktignok er det en konvensjonell far-sønn-historie i bunn, men mange av mine favorittbøker har da konvensjonelle historier i bunn (som far-sønn, oppvekst, tapt / funnet kjærlighet osv.)
Det som tok meg mest med denne var det som ikke ble sagt, som hva som hadde skjedd, hvorfor, og hvor lite viktig det var i historien. På den måten kan boka leses inn i både et klimaperspektiv, et atomalder-perspektiv, krigsperspektiv etc. etc., og er omså bare grunnet det noe mye mer enn en konvensjonell far-sønn-historie.
Og språket da. Den er ikke bare "godt skrevet", den er milevis bedre enn det!
flott svar Vegard (har irritert meg over Newths kategoriske "lite troverdig" og "konvensjonell"), vil bare utdype med bokas totale mangel på referanser. I en verden uten referanse, kan vi si, for alt er oppløst. Og tenk etter hvor avhengige vi er av referanser? Hvor ofte våre uttalelser om verden er en kommentar til noe du vet mottageren vet. Selv om det regnes som sterkt at romaner klarer å la vær å havne i alt for mange tidsopphengte referanser, regnes det som ditto sterkt at referansene allikevel er tidstypiske og riktig valgt. Ok, men i "the road" er det ingen referanser whatsoever! Newth leser således hva han selv ønsker inn i sin egen konvensjonalitet, for hvor er kovensjonaliteten i "the road" - den er oppløst kjære vene.
Hmm. Eg las denne før han vart hypa og hadde ingen førestellingar om boka, anna enn at eg hadde lese andre bøker av McCarthy tidlegare, og eg likte den svært godt. Dersom eg hadde lese henne no, trur eg at eg hadde hatt mykje høgare forventningar, og kanskje blitt skuffa. Det er imidlertid ei ganske minimalistisk fortelling, slik eg hugsar henne, og det fungerte for meg.
Sier meg enig med Eirik. Svak historie og det kan ikke språket dekke over.
Det skal du få lov til å mene. Men hva med språket, mann? Språket!
Godt språk, bevares. Men når godt språk saboteres av plottmessige klisjeer, ja da kan det like godt være.
Hva slags klisjeer tenker du på?
