Bokelskere.no

Jeg kjenner meg igjen i dette. Mine foreldre leste for oss som barn og jeg begynte tidlig å lese bøker selv også Frøken detektiv og Hardyguttene, samt Bobsybarna va noe av det første. Ellers er også jeg vokst opp på en liten øy, et sted man ikke kunne velge og vrake i venner. Og da var det lett og ty til bøkenes verden. Det er jeg aldri hatt vondt av. Min elsk etter bøker og lærdom har alltid kommet godt med. Og i peroider, når jeg har hatt eksamensstress eller mye å gjøre på jobb er det først og fremst de stille stundende med bøkene jeg savner. Krim er det letteste å ty til i slike perioder. I år 09/10 har jeg utnyttet min mammaperm og min skjønne og rolige datters natur til å lese alt jeg kan av nye romaner. Det har definitivt økt min kompetanse på kultur og historie. Akkurat nå holder jeg på med den hyllede: Morgen i Jenin.

Frøken Detektiv hugsar eg og at eg las ein del av som yngre, hehe, det er vel kanskje det nærmaste eg har kome å like krim ;P Og det er vel kanskje litt slik at foreldre har mykje å seie for å gjere ein interessert i bøker, eg har veldig ulik smak som mamma, men ho har alltid vore veldig oppmuntrande til at eg skal lese og kjøpt meg mange bøker opp gjennom. Sjølv om ho ofte ristar på hovudet over valet mitt av sjanger...