Jeg sukker og åh'er bare jeg tenker på denne boka! Denne er bare absolutt helt herlig, dere!
Henry har en kromosomfeil som gjør at han reiser i tid. Han møter Clare når hun er seks år, og han er 36. Under hele Clares oppvekst dukker Henry plutselig opp, naken og fra en annen tidsperiode. De utvikler et kjærlighetsforhold, og Clare vet fra hun er ung pike at dette er mannen hun skal gifte seg med. Henry har allerede fortalt henne det, noen ganger kommer han fra den tiden i framtiden hvor de er gift. Livene deres preges naturlig nok av Henrys reiser, som bare de to og et knippe andre vet om. De elsker hverandre veldig høyt, og gjør alt de kan for å få forholdet mellom dem til å fungere. Til tider er det vanskelig for dem, de må bli kjent på nytt og hendelser som har skjedd for lenge siden kan være en helt ny oppdagelse for Henry. Til tider kan reisene hans være svært farlige og dramatiske.
Da jeg først leste om denne boken, var jeg ikke interessert. Det virket litt for sært på en måte. Men da sjefen min på Riksen anbefalte den for tusende gang, og jeg tilfeldigvis fant et gratis leseeksemplar på jobben, tok jeg den med meg. Og det er jeg så takknemlig for nå! Jeg er klar over at hele handlingen virker helt supersær, men Niffenegger beskriver tidsreisene på en måte som ikke får det til å virke som en sprø sciense fiction-roman. Handlingen er lagt fra 70-tallet og fram til vår tid, og hun veksler mellom å la Clare og Henry ha synsvinkelen. På den måten får hun fram hvordan tidreisende preger dem begge, og hvordan de oppfatter og føler ulike situasjoner. Romanene er på over 500 sider, men språket i boken er som en lek og er derfor lett å lese. Jeg synes til tider alle sidene om Clare og Henrys forsøk om å få barn ble litt vel langdrygt i lengden, men jeg ser helt klart virkemiddelet ved å gjøre det slik.
Denne boken er både morsom og trist, særlig i slutten. Jeg satt på kontoret på jobben da jeg leste ferdig, og måtte stadig se opp og ut vinduene for å tørke tårene.
Sist sett
