Bokelskere.no

I min tilbamelding skrev jeg litt om at jeg aldri fikk skikkelig tro på hovedpersonene. Problematikken med handikappet ble såpass skjøvet i bakgrunnen og det bidro nok til at jeg ikke helt trodde på Jentene i de ulike beskrivelsene av situasjonene de opplevde.

Men det blir spennende å se om boka likevel blir en salgssuksess:-)

Salgsuksess? Det tror jeg ikke. La den fra meg i går kveld. Siste halvdel av boken ble skumlesning. Denne engasjerte i liten grad.

Så plutselig at det er 1 år siden du skrev dette. Har du noe inntrykk av at denne ble populær, tross alt?

Nei, har ikke hørt at boka ble noen stor suksess her i landet. Men den solgte godt i utlandet (over 300.000 bare i Storbritannia), ble utgitt i 14 land og fikk mange gode anmeldelser.

Har så langt bare lest 60 sider, men skal fullføre boka. Egentlig er det en sjanger som fenger meg. Jeg jobber i helse/omsorgssektoren og har lest mange liknende bøker. Forskjellen er at denne romanen, i selve historien, utgir seg for å være en selvbiografi. Men det er den jo ikke! Den hadde nok fungert bedre for meg om den virkelig var det. Jeg forstår ikke forfatterens behov for å i detalj beskrive så mange situasjoner, når de aldri har funnet sted. Særlig fordi det er beskrivelser som ikke bringer oss nærmere jentene. Dvs hvordan det virkelig er å leve som siamesiske tvillinger, som henger sammen i hodet.

Jeg har endelig formulert en liten tilbakemelding. Merker at jeg har hatt samme opplevelser av boken som mange andre her inne. En grei historie, men til tider litt lettvint med litt for mange historier...

Det tok meg ca en uke å lese ”Aldri Alene”. Jeg leste jevnt og trøtt, og følte hele tiden et behov for å vite hvordan historien skulle ende. Historien holdt på min oppmerksomhet, men kunne nok med positivt resultat blitt kortet ned og strammet opp. Jeg må innrømme at de mange sidesprangene og historiene ble litt for mye i blant – dette førte dessverre til lett skumming av enkelte avsnitt.

Rammen rundt historien, søstrenes situasjon, er vellykket. Fokuset på individene og deres tanker og opplevelser passet meg bra. Jeg likte at selv om historien var om ”jentene”, opplevde jeg at jeg ble kjent med Rose og Ruby hver for seg. Flere ganger tok jeg meg selv i å glemme at de var sammenvokst, nettopp fordi individene kommer så sterkt fram. Historien i seg selv er vanskelig å beskrive, men følte flere ganger at jeg faktisk leste en biografi. I begynnelsen måtte jeg faktisk sjekke at det bare var èn forfatter.

Det kan godt hende at noen vil oppleve elementer i historien som lite troverdige, sammenvokste tvillinger er jo tross alt en veldig fremmed og spesiell ramme å sette en historie i. Men, jeg leste boken med fokus på personenes historie, og lot jentenes situasjon bare være, nettopp en ramme rundt selve historien. Boken kan nok få stempel som ”lettlest” eller ”chick-lit”. Jeg føler ikke at jeg lærte noe, og tror ikke at ”aldri alene” blir skolepensum med det første. Men, jeg hadde en god leseopplevelse.

Jeg tror denne boken er viktig å lese med de rette forventingene.

Likte selv denne boken godt. Er enig i at det er viktig å lese boken med de rette forventningene.

Er ikke ferdig med denne enda, da jeg bare har den som "nattbords-bok", men jeg finner mye av det du sier her som sammenfallende med mine tanker rundt romanen så langt. Spesielt følte jeg sterkt at dette var biografisk og begynte å lete etter "tilfellet" på nett. Det slår meg også, som du nevner her, at jeg faktisk følte at det var to individer jeg får historien til...at det går an å være så "lenket" til hverandre, og likevel såpass individualistisk og "selvtenkende". Også enig med deg at dette er en lettlest roman som man kan skli igjennom uten større anstrengelser...hva man eventuelt kunne lære av den? Kanskje bli minnet om repekt for individets egenart, jeg vet ikke helt hva forfatteren eventuelt har villet oppnå med romanen...om det bare er å fortelle en spesiell, annerledes og litt gripende historie (?)... Randi

Jeg lurer på om ikke denne historien delvis bygger på de amerikanske siamesiske tvillingene Lori og Reba Schappell. Har sett en dokumentar om dem, og det var store likheter med fortellingen i boka. Lori og Rebas historie kan man forøvrig lese om på nettet.

OK, fint du nevner det, for jeg har også den følelsen at jeg så en slik dokumentar som gjorde sterkt inntrykk på meg...og da var det faktisk slik at den ene tvillingen nærmest bar den andre, og måten de var sammenvokst på, minnet om den som er beskrevet i denne romanen, så det kan jo godt være mulig at storyen er bygd på dette. Har ikke lest det noe sted enda da. Her er en video på disse: http://www.youtube.com/watch?v=7pR2uWhAkaQ

Kan godt tenkes at forfatteren er inspirert av enslik historie.