Den neste boka på planen over felleslesing med Steinbeck er band 1 i storverket Øst for Eden.
Leseperioda er på 3 veker, frå fredag 15.11 til fredag 6.12.
Mange kjenner sikkert tittelen frå filmatiseringa med James Dean i hovudrolla, det var vel med denne filmen han slo igjennom. Så langt eg har forstått baserer filmatiseringa seg i hovudsak på band 2 av boka. Sjølv har eg korkje sett filmen eller lest bøkene, så eg har minimal kunnskap om kva vi skal i gang med, men eg gleder meg til å ta fatt.
Bokelskar-sida for Øst for Eden 1, med diverse sitat og etter kvart kanskje også bokomtaler og øvrige diskusjonstrådar
Samletråden for felleslesinga, dette er staden å kome med generelle betraktningar om Steinbeck sin forfattarskap.
Til slutt ei lita oppklaring; nei eg har ikkje kuppa opplegget til Lillevi, eg er berre ferievikar. (Lillevi er bortreist og ynskte hjelp til å starte tråden for denne boka)
Viser 20 svar.
Det ser ikkje ut for at nokon har kommentert sjølve tittelen enno;
Boka har lånt motiv frå forteljinga om Kain og Abel, og motivet gjeng att i fleire omgangar. I Bibelen, Første Mosebok, kapittel 4, vers 15 og 16 heiter det:
"Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel. Så dro Kain bort fra Herren og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden."
Så langt (har lest omlag 4/5 av bind 1) er det ikkje klart for meg om Nod har ein parallell i Steinbeck sin forteljing. Adam Trask har jo ambisjonar om å gjere farmen sin om til ein Edens hage, og Charles, som er "Kain" i starten av forteljinga, bur jo for så vidt aust for Eden, men han har ikkje blitt jaga ut or landet slik som Kain i Bibelen blei.
Det blir kanskje klarare lenger ute i forteljinga, eller kanskje er det ingen slik parallell i det heile?
Jeg lurte også litt på dette, og fant et avisutklipp som jeg har liggende i min bok. Det er et innlegg av Nils-Petter Enstad. Han skriver dette: Et sentralt motiv i romanen er den gamle brødrekonflikten mellom Kain og Abel, som er en del av den bibelske urhistorien.
Cals far heter nettopp Adam, og broren, som Cal står i et motsetningsforhold til, heter Aron.
Deretter henviser han til den bibelske fortellingen, 1. Mosebok 4, 16.
Brødrekonflikten er der altså i flere generasjoner, så diskusjonen om tittelen bør kanskje vente til bok 2 er ferdiglest, siden den handler mest om Cal og Aron. Det er sønnene til Adam som er Kain og Abel.
Jeg har grublet mye på tittelen og hvem/hva den henspiller på. Charles fikk kainsmerket, men det var Adam som ble omstreifer i en lang periode av livet. Han fikk ikke oppfylt drømmen sin om en Edens hage da han slo seg ned på østsida av Salinasdalen. Er det denne dalen han betrakter som Edens hage? Er det hjemmet til familien Hamilton, solid og harmonisk? Eller kan Steinbeck bent fram ha "vridd" litt på bibelhistorien? Antyder han at det var Kain som egentlig hadde livets rett?
Her må det nok grubles enda mer.
Eg stadfester at etter del 2 er ferdiglest og solid grubla på, så er det heller ikkje klart for meg kva det er tittelen eventuelt skal vise til. Kanskje er det berre meint som ein referanse til den bibelske forteljinga, og ikkje noko meir?
Jeg har storkost meg med Øst for Eden vekselvis på papir og i lydbokformat uten å forsøke å finne noe budskap og bare latt meg rive med i slekters gang. Jeg har vel vært litt inne på arv og miljø, kristendommens synd og skyldfølelse og menneskets evne og mulighet til å gjøre egne valg, men mest har jeg hygget meg med herlige karakterer og lun humor. Dersom noen hadde spurt meg om hvilken forfatter jeg ville ha havnet på en øde øy med, så hadde Steinbeck kommet veldig høyt opp på den listen. Det er mulig han hadde et gammeldags kvinnesyn, men han kunne da fortelle en god historie.
Nå har jeg lest ut første bind og gitt den terningkast fire. Litt urettferdig, for denne tobindsutgaven er jo egentlig en helhet. På slutten av dette bindet starter vi på Del 3, som fortsetter videre i neste bind. Hvorfor Bokklubben har delt opp verket på denne måten, begriper jeg ikke. Jeg tror jeg sletter hele terningen og venter til verket er ferdiglest.
Vi er blitt kjent med to familier og litt av forhistoriene deres. Den ene, Hamiltons, er Steinbecks egen familie på morssida, en harmonisk flokk med stor omsorg, både for hverandre og for utenforstående. Trask-familien er den rake motsetning, preget av tvang, vold og likegyldighet. Det er interessant at forfatteren skriver seg sjøl inn i historien. Han vil kanskje antyde at han gjennom sine besteforeldre, foreldre, onkler og tanter kan ha fått innblikk i Trask-historien? Nærheten til Cal og Aron, både geografisk og tidsmessig, fascinerer iallfall meg litt.
Jeg er delvis enig med dem som mener historien om Charles og Adam virker litt fjern. Men innimellom blir også disse brødrene levende for meg, spesielt Charles. Jeg kan forestille meg smerten han følte da gaven hans til faren ble forsmådd, mens Adams valp ble farens kjæledegge. Et mørkt og vanskelig gemytt kombinert med sterk kjærlighet og heftig sjalusi kan være farlig. Adam, derimot, får jeg lite tak på. Men ikke bare i barndoms- og ungdomsskildringen; han fortsetter jo å være fjern og tilbaketrukket helt til Samuel både bokstavelig og overført gir ham en skikkelig smell.
"Bibelstudiene" på slutten av del 2 forteller en del om Adams forhold både til broren og til sønnene, og Lees konklusjon har betydning også for det som skal skje videre: Man kan selv velge å befri seg fra arvesynd og skyld.
Og sannelig var det ikke humor her også. Spesielt dialogene mellom Samuel og Liza er jo kostelige, og Lee kommer med små underfundigheter både titt og ofte.
Den største forskjellen mellom denne romanen og Steinbecks kortere arbeider synes jeg er "bakgrunnsdybden" eller hva man skal kalle det. I de tidligere bøkene får vi lite rede på personenes fortid, familie-/slektsbakgrunn, eller hvilke lik de måtte ha i lasten. Her blir vi konfrontert med en arv som hovedpersonene dels flykter fra, dels prøver å ta et oppgjør med.
Jeg gleder meg til resten!
Jeg har gjenlest noen av Steinbecks romaner i denne felleslesningen, og jeg har aldri vært i tvil om hva han har villet formidle før nå; "Øst for Eden". Hva vil han med denne romanen? Kampen mellom det gode og det onde er ikke svar godt nok for en forfatter av hans kaliber på dette tidspunktet i karrieren hans. Noen som har noen tanker?
Jeg må innrømme at etter vel to hundre sider er jeg fortsatt ambivalent til Øst for Eden. Jeg synes bind 1 er svært variabel; noen partier medrivende og gripende, andre for ordrike, nærmest svulstige og langdryge. God underholdning – ja, men noe mer …
Mens det i de sylkorte Om mus og menn, Alle tiders torsdag og Cannery Row var åpenbart (i hvert fall for meg) hvorfor personene måtte handle som de gjorde, forstår jeg dem ikke helt i Øst for Eden. Det til tross for forfatterens forklaringer og symbolbruk. Jeg reagerte spesielt på dette i begynnelsen, for eksempel Charles’ ubendige raseri overfor Adam. Charles er sjalu, jeg leser at det er slik, men klarer ikke å kjenne/leve meg inn i Charles kvaler. Chathys historie derimot, for ikke å snakke om Mr. Edwards, trer mer levende frem for meg. Men jevnt over forblir karakterene for uklare, (sjablongmessige er kanskje å ta vel hardt i…).
Jeg trengte en del sider for å bli grepet av Vredens druer og Vår misnøyes vinter. Men da disse bøkene først hadde tatt tak i meg, opplevde jeg en ganske annen intensitet og nerve i dem. Spesielt i Vredens druer levde jeg med i personenes strev og dilemmaer så det nesten gjorde vondt. Kanskje var det spesielt de dilemmaene personene stilles overfor, jeg opplevde sterkere i de to nevnte titlene. I Øst for Eden lar denne medfølelsen og innlevelsen vente på seg.
Jeg får rett og slett ikke helt tak i hva jeg synes om Øst for Eden. Er det humoren jeg savner? Selvironien? Gullkornene av livsvisdom? Ønsker jeg mer «show it, don’t tell it»?
Eller er det min egen sinnsstemning som ikke harmonerer med denne boken akkurat nå?
Jeg ser at mange av dere har lest boken før og har store forventninger til å lese den igjen. Vil nødig være en gledesdreper. Tvert imot, jeg trenger inspirasjon og oppmuntring!
Det er både fordeler og ulemper knyttet til det å ha lest boka før. Jeg tar meg i å tenke at "nå kommer vi snart til den hendelsen - lurer på om den virker like sterkt nå som sist? På en måte er jeg litt engstelig for å bli skuffet denne gangen, siden boka gjorde et voldsomt inntrykk da jeg leste den første gang.
Enig med deg når det gjelder humor, Lillevi: Her er det ikke mye å trekke på smilebåndet av. Ingen late menn og muntre piker. Men naturskildringene er også denne gangen levende og sanselige og vitner om stor kjærlighet til Salinas-dalen.
Jeg tror faktisk sjablong-framstillingen av Charles og Adam er tilsiktet på dette stadiet i romanen. Steinbeck hadde grublet på denne historien i flere år før han begynte å skrive på den for alvor - og det var Kain og Abel-myten han ville utforske, forteller han i brev til både den ene og den andre i tida før han kom skikkelig i gang med prosjektet. I mitt hode blir Charles/Adam- historien egentlig bare et forvarsel om ting som siden skal skje.
Cathys rolle er en sak for seg. Her kan vi nok etter hvert få en ganske saftig diskusjon om Steinbecks kvinnesyn - men det får vi ta når vi er modne for det.
Jeg håper du blir fortrolig med bøkene etter hvert. Det du burde prøve på er ikke å sammenligne bøkene med de du har lest før disse, for ellers kan det lett bli slik at du savner noe i den du holder på med.
Jeg tror det å lese flere bøker av samme forfatter rett etter hverandre stiller en del krav til leserne eller utfordringer av ulike slag. Det blir så veldig lett å sammenligne de, og hver enkel bok står på egne bein selv om du vil se likheter i måten han skriver på osv.
Lykke til videre Lillevi, du finner nok fram til gleden med disse bøkene også.
Jeg vet ikke om dette bidrar til inspirasjon og oppmuntring, men jeg opplevde bind 1 som veldig deterministisk og karakterene ble noe endimensjonale, og irriterte meg litt over dette en stund. I bind 2 synes jeg dette endret seg slik at historien som helhet ble veldig god. Men humoren fant jeg ikke noe særlig av i noen av de to bindene ;-)
Kan det hende at Steinbeck vil si noe om den frie viljen, og om arv versus miljø? At han funderer over hvordan folk tenkte og brukte sine muligheter, og hva som driver oss fremover ? Ikke bare i aller enkleste forstand, som hvis du velger å drive et horehus? Ok, det er greit, men hvordan skal du drive et horehus? Og hvordan vil du leve livet ditt? Det er ikke så veldig attraktivt, voksenlivet, for mange av karakterene her, og jeg tror at de som leker seg gjennom det, og de som tenker eller undrer seg, er heltene her.
Du setter så fint ord på mye av det jeg også satt igjen med etter å ha lest begge bøkene! Men etter bind 1 var jeg fremdeles litt tvilende...
Personene Cal, Lee, Ambra og Samuel Hamilton er karakterer som vokser og gjør at denne historien blir noe mer enn en døgnflue, synes jeg. Og temaene fri vilje, arv og miljø får han sagt mye vettugt om.
Det er disse personene, og enda noen til, som har personlighet og styrke til å forme livet sitt selv. Lee er vel den som gir klarest uttrykk for at han velger noe, og velger bort noe annet. Jeg antar at Steinbeck viser oss hvordan det kan bli når vi lar andre mennesker ta de store beslutningene for oss, og det uten å spørre om de vil ha denne makten også. All denne bitterheten mellom brødre, i to generasjoner, og Cathy som sitter igjen med . . . hva . . . ikke noe jeg ville hatt, i alle fall. Adam er kanskje den som illustrerer dette best, at du skal stå opp for deg selv.
Takk for hyggelige ord.
Tror du har mye å glede deg til både med boka og filmen. Du har helt rett i at filmen konsentrerer seg om bind to, og det er en stor fordel å ha lest begge bind før man ser filmen for å få en bedre forståelse av karakterene. Jeg hadde ikke sett noe med James Dean før jeg så filmen for et par uker siden, men skjønner godt nå hvorfor han ble så populær!
Tusen takk, Jostein!
Jeg prøver å følge diskusjonene, men nettilgangen her er svært variabel (vet aldri når jeg har nett eller ikke).
Er godt i gang med Øst for eden, nok en god bok av Steinbeck, men svært forskjellig fra de andre jeg har lest. Nesten vanskelig å tro at det er samme forfatter som har skrevet Alle tiders torsdag, Cannery Row og Om mus og menn. Så langt har ikke den mer ordrike Øst for eden grepet meg på samme måte. Men for all del, det er driv over fortellingen.
Jeg har som Jostein kommet et stykke i bind 1, og har tidligere lest både Alle tiders torsdag og Cannery Row i tillegg til Om mus og menn.
Enig med deg i at Øst for Eden ikke minner mye om disse romanene, men Jostein har etter min mening rett i at den har klare likhetstrekk med Vredens druer. Der den skiller seg fra denne er, slik jeg oppfatter det, at Øst for Eden har en mer dvelende, ja tidvis nesten filosofisk uttrykksform. Jeg tror det henger sammen med det klare bibelske aspektet, men det er selvfølgelig mulig at det bare er noe jeg innbiller meg :-) Jeg synes dette er en utrolig sterk roman med driv og en egen, sitrende nerve. Gleder meg derfor over at den er såpass lang!
No har eg kome ca 1/5 i veg, og er samd i at boka er ulik Om mus og menn (dei to andre har eg ikkje lest - enno). Men den slår meg hittil ikkje som "utypisk" i forhold til f. eks. Vredens druer. Men der er jo skilnadar i forhold til denne også.
Forteljinga har så langt vært ein innertier for min del. Eg må medgi at eg er svak for oppvekst- og dannelse-skildringar, så litt av forklaringa på det ligg nok her. I tillegg tykte eg Kain og Abel -motivet var sterkt og godt skrive inn i historia. Gleder meg til resten.
Har lese bøkene fleire gonger, (rett nok for ganske lenge sidan, )så eg har eigentleg tenkt at eg må heller ha nokre trivelege novemberkveldar i selskap med nokre av bøkene som ligg på vent...
Men, eg kjem til å følgje med på diskusjonen. Dette er bøker som gjorde sterkt inntrykk på meg, så eg ynskjer all mulig lukke til :-)
Jeg leste bøkene for mange herrens år siden, og gleder meg til å ta fatt på dem på nytt. Denne gang blir det lydbok på norsk.
Må bare først bli ferdig med Cannery Row, som er en av de korte romanene i min samling The Short Novels of John Steinbeck og som jeg også leser om igjen, men jeg har ikke mange sidene igjen :-)
Sist sett
