Denne boken er en selvbiografi, hvor Tove Nilsen forteller om tanker og det å skrive.
Nilsen tar oss med til forskjellige steder av verden, hvor hun forteller om kjente forfattere som Marques og Canetti.
Noe jeg likte veldig godt var da hun så Doris Lessing rett foran seg og det føles ut som du er der sammen med henne.
Jeg liker spesielt måtten Nilsen skriver på, hun er veldig flink med ord og gir akkurat nok info til å danne seg et bilde.
Nilsen tar opp alt fra oppveksten sin til mer vanskelige tider i livet. Blant annet når en av hennes venner dør av kreft.
Hun blir lei seg og samtidig sint, noe som fører til at hun bestemmer seg å skrive en kronikk.
Hun forteller også blant annet om engang, hvor hun fikk skrivesperre og hun startet å lese en bok skrevet av Steven King.
En annen ting som er ganske artig er at alle kapittelene er delt opp i navn av kjente forfattere, første kapittel heter "Til rektor med Hemingway".
Boken er kjempe spennene og den får meg til å ønske lese mer om Tove Nilsen.
Så skal nok få lest noen av bøkene hennes snart, spesielt "Skyskraperenglene".
Sist sett
