Som sist liker jeg veldig godt det lokale grepet Hanssen gjør i bøkene sine. Han klarer å gjøre Lommedalen til et eget miljø og gi folka tilknytning til stedet. Det blir litt «landsbyliv» over stemningen og det liker jeg. Hovedpersonene i historien er sympatiske på en behagelig måte, uten å bli platte av den grunn. Hanssen går håndverksmessig til verk når han konstruerer plottet og karakterene sine. Han klarer å begrense seg, og å avslutte historien uten at den blir for lang. Det står det respekt av.
Jeg likte nok likevel denne boka dårligere enn den forrige. Jeg synes den dramatisk er flat, særlig i andre del. Jeg synes ikke han klarer å bygge opp tilstrekkelig spenning, og jeg blir ikke overrasket underveis. Løsningen er på en måte for selvfølgelig, og slutten blir nesten litt komisk. Det ligger ikke nok spenning mellom linjene, det gjelder også den lille bihistorien om Bredes bror. Kanskje forfatteren burde studere mer dramaturgi, lese mer McKee, og få spenningsoppbygging inn i ryggraden i enda større grad?
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/03/nattegjest-kurt-hanssen/
Viser 1 svar.
Jeg likte den forrige boka bedre enn denne. Orker ikke flere dysfunksjonelle familier på en stund. Og ønsker meg nå en etterforsker a la Jonfinn Valmann i Faldbakkens bøker som ikke har noe uoppklart i sitt liv. Har aldri vært i Lommedalen så de beskrivelsene har jeg ikke noe forhold til.
