Bokelskere.no

Et skikkelig høydepunkt denne gangen med dQ og SPs reise på trehesten Clavileño den lettvingede på eventyr for å befri Calvijo og Antonomesia fra forvandlingen til krokodille av ukjent metall og ape av bronse. Greier de det, blir også Grevinne Dolorida/oldfrue Trifaldi og hennes tolv oldfruer befridd for sin ekstreme skjeggvekst! Våre to venner har hørt om den Trojanske hesten, og vil undersøke innholdet i magen på den, men lar seg snakke fra det. Dermed oppdager de ikke fyrverkeriet...

Samtalen mellom dQ og SP på deres innbilte luftferd der de sitter med tildekkede øyne, er kostelig! Og da SP etterpå smører tjukt på og legger ut om det han har sett under ferden, sier dQ: -Sancho, ettersom De vil at man skal tro på alt det De har sett oppe i himmelen, vil jeg at De skal tro det jeg så i Montesinos' hule. Og så sier jeg ikke mer. Luringen!

Denne gangen er det ikke bare SP som kommer med ordtak. Hertuginnen sier f.eks. til SP:...for griskhet får sekken til å revne, og den griske guvernør forvandler guvernørstyre til vanstyre. Don Quijote sier til Sancho:Selvgjort er velgjort, for vel begynt er halvt fullendt. Er det opphavet til dette ordtaket tro, eller har oversetteren tilpasset det til noe som er velkjent for oss?

Ellers finner vi også her spark til øvrigheten, som når hertugen sier at det ikke finnes noen type viktige embeder som man kan oppnå uten bestikkelser. Og SP beklager seg over at væpneren får alt strevet, mens herren får æren. Han har også merket seg at i følge hans herres regler, kan man omgjøre riddere til konger og keisere, like så vel som man kan forvandle lærde til biskoper!

En flott oppsummering - jeg er så vanvittig langt etter planen, at hele denne trehest-historien ble lest i etterkant av 1. april. Jeg må si at det var en vel gjennomført aprilspøk! Snakk om å more seg :) Clavileño kunne etter sigende fly til alle verdensdeler i en fei, og for å eksemplifisere det, nevnes sølvbyen Potosi. Dette betyr at ryktene om den store sølvforekomsten var godt kjent allerede på tidlig 1600-tall - den ble oppdaget midt på 1500-tallet. En av de verste eksemplene på materiell plyndring fra en verdensdel til en annen... Om ikke SP gjennomskuer at skjeggete oldfruer egentlig er menn, og trehesten ikke kan fly, prøver han i det minste etter beste evne å unngå å sette seg på den: "Jeg vil for pokker ikke la meg mørbanke for å få skjegget av noen".

Godt å ha deg med på innspurten!

Så flott at du held planen! Eg har ikkje klart å finne rom til å skrive om kap. II.36–II.41 på ei stund; eg tenkjer på alt eg burde ha nemnt, og så er aldri stunda der til å få strukturert det. Men da får ein korte ned på ambisjonane!

Eg har forresten dei to siste vekene møtt våre venner frå La Mancha nokre gonger – for elevane mine har eg lese om kampen med vindmøllene, og eg har vist utdrag frå teiknefilmen for dei, lese om møtet med løvene saman med dei og sett dei i gang med å skrive eit kapittel i ein roman om ein moderne don Quijote. Dessutan har eg sett korleis teiknaren i Aftenposten har illustrert Bård Vegard Solhjell ridande på ei bok med lansa retta mot ei raudgrøn vindmølle. Kjenner ein ikkje Don Quijote, skjønner ein ingen ting av slike kommentarar.

Eg lyt i alle fall nemne at min kommentator LAM fortel at det som hos W (s. 673) er «barmhjertighetsgjerninger som utføres lunkent og svakt, gir deg ingen fordel og er ingenting verd» («las obras de caridad que se hacen tibia y flojamente no tienen mérito ni valen nada»), vart utelate i dei utgåvene som vart trykte i Spania frå Valencia-utgåva i 1616 og fram til 1863-utgåva. Fram til 1632 stod sitatet stod på ei liste over forbodne bøker («el Indice expurgatorio») som kardinalen av Sevilla hadde sett opp.

I II.37 får vi høre om dueñas, som W set om med «enkefruer» og G&K med «kammerfruer». Der desse damene blandar seg inn, skjer det ikkje noko godt: «… no podía suceder cosa buena». Det blir her, seier LAM, vist til kvinner i teneste hos overklassa. Slike damer er med i den satiriske prosaen på denne tida, les eg vidare, og dei er utstyrte med ei rekkje negative eigenskapar; m.a. gøymde dei grisete lyster under skjørta, og dei var ofte mellomkvinner for utuktige syslar, noko Cervantes har skildra i El celeso extremeño. Vidare forvekslar SP, når han snakkar om dei damene som er doloridas (W: «sorgfulle», G&K: «ulykkelige og nedbøiede») den litterære typen dueña menesterosa (verdig trengjande frue) i riddarromanane med «las dueñas de la servidumbre» (tenestekvinner), som doña Rodríguez. I riddarromanane gav ei aldri ein dueña rolla som «mellomkvinne» (det er vel dette som heiter «koplardame» på norsk).

Der SP vidare snakkar om «Tres Faldas, o Tres Colas», skriv W «grevinne Trifaldi, denne grevinne Trefolder, eller Treskjørt», mens G&K har «denne grevinne Trefaldi eller Trefoldi» - falda betyr altså «skjørt», og cola kan bety både «hale» og «slep» (på kjole). Artige ordspel!

Her blir fleire ordspel og allusjonar, i II.38, med skjørt og greier, men eg går ikkje inn på dei. Omsetjarane har gjort bra jobb, og allusjonane til våpenskjoldet åt spanske adelsfamiliar klarer vi oss utan. Men at prosesjonen er ein tydeleg allusjon, etter det LAM seier, til ei scene til ein romance, kan vere verdt å ta med seg.

Strofane i II.38 har litteratuthistorisk bakgrunn; LAM seier at «De la dulce de mi enemiga …» (W: «Å, du min søte fiende», G&K: «Akk, eg ser mit stakkars hjerte» - W er best her) er forfatta av den italienske diktaren Serafino dell’Aquila, mens «Ven muerte, tan escondida» («Kom død så skjult»/«Kom, o Død») er ein variant av eit dikt av ein diktar frå Valencia.

Det ufullstendige latinske sitatet i II.39 er henta frå Aeneiden (II, 6ff.). G&K gjer som Cervantes, og set det ikkje om.

I II.40 har omsetjarane ei vanskeleg oppgåve i samband med det som blir sagt om las dueñas, for Cervantes bruker terceras («koplardame»), som òg betyr «dei tredje», saman med las primas, «dei fyrste», dvs. «av første klasse», som W seier (G&K har ei uheldig omskriving). LAM seier at desse koplardamene i litteraturen frå tida rundt 1615 ikkje har opphavet sitt i tradisjonelle Kirsten Gifteknivar, del tipo celestinesco, jf., vil eg bleggje til, den kjende spanske romanen La Celestina).

LAM viser vidare til at motivet med trehesten som rir gjennom lufta indirekte er henta frå Tusen og éi natt. Han viser òg til Aeneiden II, 15. Denne episoden har, saman med dei skjegglause arabarane, sjølvsagt ei rekkje fotnotar, men dei skal få liggje.

Så var det ordtak: W skriv "og selvgjort er velgjort, for vel begynt er halvt fullendt." Forgjengarane G&K har "og godt begynt er halvt fullendt". Vi er heldige som har variantar som delvis rimer, for slik blir vel ordtak utforma og hugsa i ulike kulturar. I originalen står "que el comenzar las cosas es tenerlas medio acabadas". Vi ser altså at W lyt ha lagt til litt her om det sjølvgjorte - som på spansk heiter "si quieres ser bien servido sírvete a ti mismo" ("Hjælp dig selv er Tingen," som det står hos Wergeland).

Dine utfordringer med å holde planen blir småtterier i forhold til mine...

Kan du sende en link på det bilde med Bård Vegard på Rocinante? Er vel på tide sette 17-åringer inn i DQs gale verden - har i det minste et lite overblikk selv nå. Apropos elever og skjørt: hadde en elev som skrev "La democracia es faldita", man skal ha respekt for oversettere ;)

Godt sagt! Eg trur at ein lyt betale for å finne slike teikningar hos Aftenposten, men ein kan aldri vite om eg ikkje finn att originalen under opprydding slik at eg kan skanne han inn og sende kopien til deg på privaten.

Jeg merker at det blir stadig vanskeligere å holde leseplanen nå fram mot jul. Innimellom alle hverdagslige gjøremål, konkurrerer dQ også med lesing av "Madame Bovary". Hun har jo, i likhet med dQ, store problemer med å se verden som den er og prøver heller å få den til å være slik hun ønsker å se den.

Takk for dine interessante kommentarer underveis, Kjell! Det gjør at jeg får mer utbytte av lesingen, og motivasjonen blir mye større.

Interessant at sitatet om barmhjertighetsgjerningene var forbudt. Men ved nærmere ettertanke finnes det vel mye
sprengstoff i denne romanen som ikke behaget makthaverne.

Jeg havnet også alvorlig på etterskudd igjen! Må innrømme at jeg ikke er så begeistret for dette eventyret med beskjeggede "enkefruer" og trehester som deg, Bjørg - jeg forsøker å finne ut hvorfor det butter for meg nå, og lurer på om jeg ser en tendens hos meg selv: jeg er generelt ikke så begeistret for historiene der folk iscenesetter spik og fantestreker for å gjøre narr av DQ og SP - jeg foretrekker at ridderen og hans væpner får lov å surre det til på egenhånd. Jaja. Vi får se hva som venter bak neste sving - altså neste kapittel jeg er på etterskudd med...

Det som hjalp meg i gang igjen med DQ-lesingen nå, var forresten faktisk at jeg totalt uventet støtte på våre to kumpaner i en helt annen bok. Nemlig W. Somerset Maughams lille roman "Catalina", som jeg ble ferdig med i går - og har tenkt å skrive en omtale av før jeg leser videre i DQ. For "Catalina" var veldig bra!

Oppdatert: omtalen av "Catalina" er nå skrevet - det er så gøy å stadig finne relevans for DQ-samlesingen når jeg leser helt andre bøker! :-D

Er egentlig enig med deg, jeg. Disse skjeggete mennene som gjør narr av våren venner, en passe dårlig, men i det minste velorganisert aprilspøk.

Dere er vel ferdige med boka for lenge siden... Kanskje greier jeg det i løpet av påske - et spørs hvor mange sånne lurerier det blir...

Catalina går herved inn på "skal-lese"-lista - takk :)

Og der var jammen enda ei bok føyd til på lista over bøker jeg må få lest! Foreløpig har jeg bare lest "Lisa fra Lambeth" og ei novellesamling av Somerset Maugham. Etter å ha lest din omtale av "Catalina", fikk jeg lyst til å lese den også.

Jeg synes heller ikke så godt om folk som morer seg på bekostning av andre, så jeg blir tidvis fortørnet på våre venners vegne. Når jeg likevel synes det går mye lettere å lese del II av Don Quijote enn del I, er det fordi,slik jeg leser det, at jeg etter hvert finner mye finurlig samfunnskritikk flettet inn i alle de sprø historiene. Jeg ser i stadig mindre grad på dette som en parodi på ridderromaner, og oppfatter det mer som en ramme for det Cervantes egentlig vil si om ulike samfunnsforhold. Og så sitter jeg innimellom og lurer på hvem det egentlig er som blir avkledd her - er det makthaverne eller undersåttene som blir skaltet og valtet med for moro skyld?

Du har et poeng med den samfunnskritikken. Samtidig har han fortsatt et behov for å referere til tidligere bøker og sagn. Det holder jo ikke å si at hesten Clavileño, her ramses en hel rekke hestehelter opp: Pegasos, Bukefalos, Brilladoro, Bayarte, Frontino, Bootes, Peritos og Orelia.

Gjennom å la Cide Hemete være forfatter, kan han kommentere språk og innhold: "for den omhu han la i å notere den minste tøddel og den korteste tone, som han allikevel klart og tydelig trakk fre, i lyset hvor kort den enn var. Han tegner klare tanker, avdekker mål, avklarer argumenter, kort sagt, trekker fram den aller minst som den mest detaljinteresserte kan ønske!"

Cervantes benytter til og med anledning til å håpe at de tre skal leve i talløse sekler til de levendes glede og underholdning. -Og her sitter vi 400 år etterpå ;)

Det var nok de stadige avsporingene og historiene i historien som gjorde at jeg hadde vansker med å komme igjennom boka. Ved hjelp av små "triks" som å finne samfunnskritikken i all galskapen, så ble det lettere. Og i del to synes jeg tross alt det var mer sammenheng i historiene.

Inspirert av KjellG, har jeg begynt å lukte litt på Dickens. Kom over boka "Store forventninger" på bruktbutikk, og slo til. Jeg hadde lest en anmeldelse av den på forhånd hvor det sto: Som typisk for Dickens' seinere bøker - denne kom i 1861 og var den nest siste han fullførte - er den relativt stillferdig, moderat i overdrivelsene. Den har færre underplot, er mindre voluminøs og innviklet enn "Bleak House", og jeg synes den er bedre, om enn mindre energisk og rar. Digresjonene er kortere, så man slipper, slik man er blitt vant til med Dickens, å gråte av gjensynsglede hver gang man vender tilbake til hovedpersonens historie. Jeg kom til å tenke på dQ da jeg leste dette. Det var ikke fritt for at jeg, spesielt i del 1, nesten gråt av gjensynsglede når vi kom tilbake til hovedpersonenes historie!

Oops! Der sporet jeg visst litt av selv...

Ettersom sviktende nettforbindelse (les: knekk på modularkontakten (takk til Clas Ohlssons brosjyre der jeg fant ut hva den knekte duppeditten på nettkabelen min faktisk heter) sendte mitt første forsøk på å svare deg i vasken, gjør jeg nå et nytt forsøk. I grunnen bare for å si at du hjalp meg litt videre: jeg forsøker nå å tolke DQ/SP-mobbingen som selvmål fra slemmingenes side. Altså at de som koker i stand alle komplottene mot våre stakkars to venner, er de som egentlig blir hengt ut. Mja - jeg lurer på om ikke det hjelper å se det slik. ;-) har kommet meg en bolk videre - og så skal jeg lete opp diskusjonstråden for det jeg har lest etter denne tråden, nå som jeg har fått meg ny kabel (hurra!).

Apropos Catalina, så har du kanskje sett at nå har jeg fått Lillevis attest for at boken er bra? Hurra for de gamle (eldre) klassikerne! Og apropos klassikere, så fant jeg nå i kveld ut på (fransk) wikipedia at Flaubert var sterkt inspirert av Don Quijote, som han etter eget sigende kunne utenat før han kunne lese (hjemme hos meg gikk det mer i Elsa Beskow og Asbjørnsen & Moe...) - følgelig er det en klar linje bakover til DQ fra Madame Bovary. Som jeg var lykkelig uvitende om da jeg pliktleste Madame Bovary som franskstuderende tyveåring... - jammen godt at man utvikler seg og fortsetter å lære i voksen (unnskyld, alle tyvveåringer: voksnere) alder!

P.S.: leseplanen for DQ II er herved oppdatert t.o.m. 20. november-bolken.

Blir borte ein del dagar. Vi får lese litt innimellom og opprette tråder når vi er ferdige med ein bolk. Og som sagt tek vi det ikkje så nøye med datoane akkurat nå. Ferdige blir vi. "Todo puede ser," seier don Quijote - alt er mogleg.

Da har jeg opprettet neste tråd her.

Det viktige er ikkje datoane, men bolkane: Skulle vi komme på etterskot, går det bra likevel. Eg garanterer at ingen trollmenn dukkar opp for å ta oss!

Word!