Bokelskere.no

Enig med deg. Jeg synes nok fortsatt at eneren var best, kanskje på grunn av også litt slitsomme gjentakelser i bok tre. Men toeren var jeg direkte skuffet over. Ikke at den var uten verdi, men den var da så veldig tynn og endimensjonal og snever. Både bok en og tre hadde veldig gode person og miljøskildringer. Til å leve seg inn i, til tross for fremmedheten. Og spennende som krim. Jeg er glad jeg ikke ga meg etter toeren, men fullførte, hadde virkelig glede av denne også.

Jeg må bare kommentere, for det er så morsomt hvor forskjellig oppfatning vi kan ha om ting. Jeg synes nemmelig at toeren var helt, aldeles, fantastisk. Den første boken var kjempespennende, den hadde raskt tempo, introduserte mange karakterer, det skjedde mye. Så kom toeren, en nedtonet, nesten stillestående, fantastisk beretning om forholdet mellom de to brødrene. Den var så spennende at jeg svettet og kjente adrenalinet i kroppen. Den tok meg helt på sengen, men jeg tenkte så genialt, så fint at en kan gjøre sånn, velge ett moment fra den første boken og gå i dybden på det i bok to.

Bok tre syntes jeg avsluttet fint, men jeg hadde kanskje ønsket meg at han eksperimenterte enda mer med formatet, sånn som jeg mener han gjorde i toeren. Det er de to første bøkene som er grunnen til at jeg kommer til å fortsette å anbefaler triologien til andre.