Bokelskere.no

Diskusjonstråd for Bleak House er med dette oppretta. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

CliffsNotes har samandrag og stoff om romanen.

Eg har laga lenkjer til dei stadene der nokon tidlegare har kommentert og/eller sitert boka – her og her.

Initiativtakaren til Dickens-lesinga er snart halvvegs i Bleak House (ja, arbeidslivet er oppskrytt). Interessant å sjå at vår venn don Quijote blir nemnd i kap. 29:

For he has his pictures, ancient and modern. Some, of the Fancy Ball School in which Art occasionally condescends to become a master, which would be best catalogued like the miscellaneous articles in a sale. As, 'Three high-backed chairs, a table and cover, long-necked bottle (containing wine), one flask, one Spanish female's costume, three-quarter face portrait of Miss Jogg the model, and a suit of armour containing Don Quixote.'

Skulle ha vore interessant å få sett meir på spor etter Cervantes hos Dickens. Men når?

Godt å høre at flere henger etter leseplanen. Jeg kan ikke skylde på arbeidslivet, men fikk rett og slett lange setninger opp i halsen. Jeg leste "Bleak House", Johns Irvings "Siste natt i Twisted River" og Knausgårds "Min Kamp 6" samtidig. Det ble rett og slett for mange ord. Jeg vurderte å investere i noen nye diktsamlinger bare for å nyte at noen kan fatte seg i korthet, men har klart meg uten. Anfallet er nå over og jeg nyter Dickens på lydbok og papir.

Så rart – eg hadde akkurat lese ein artikkel i sommarnummeret av The Dickensian 2012 om korleis Charles Dickens høyrde om og brukte ei historie om kannibalisme – i Bleak House da eg las i Kirsti Jaregs Øyene i vest om korleis Dickens seinare skreiv eit essay i magasinet sitt, Household Words, om ei anna historie om kannibalisme.

Se det, da er bøkene ferdiglest. Siden ikke er alle har lest de nøyer jeg meg med en kort kommentar.
Typisk Dickens vil jeg si, selv om det ikke var de store hendelser så var det like greit synest jeg. Det kan fort bli i overkant av dyp fattigdom og ondskap.
Det går jammen fort å få peile ut de yndige og gode menneskene, kontra de som ikke helt kan styre livet sitt og som blir taperne.
Det var en rolig og trivelig historie, ikke så veldig mye mer, men jeg trivdes sammen med flere av aktørene.

Etter å ha avsluttet ett par hundre sider inn i David Copperfield er jeg nå godt i gang med Bleak House. Selv om den begynte noe forvirrende og kaotisk ble jeg med en gang engasjert og hadde ikke noe problemer med fremdriften. Historien blir fortalt fra to forskjellige synsvinkler, noe jeg brukte litt tid på å forstå, det lønner seg med andre ord å følge godt med. Tidligere har jeg nevnt at om det blir mye å holde styr på så detter jeg litt ut, det gjør jeg i denne historien og, men det betyr ikke at jeg nyter den noe mindre av den grunn. Jeg er 400 sider inn i romanen og selv om jeg ikke får med meg alt så storkoser jeg meg.

I kapittel 15 treffer vi på noen barn som er foreldreløse, faren var en "follerer", noe jeg ikke klarer å finne ut hva er. På nett var det forslag om gjeldsinnkrever, ett annet sted var det nevnt at Dickens hadde funnet opp ordet så leseren skulle trekke egne konklusjoner. Det er tydelig at det er ett yrke som ikke er respektert da barna blir behandlet dårlig av noen. Er spent på om noen vet hva det er og hva det er oversatt med i den norske utgaven.

"Pantebud" står det at han er i min bok, og boka er fra 1962.

Takk, har lurt på det en stund :-) Pantebud er ukjent for meg det og, men det kan jeg hvertfall tenke meg fram til betydningen av.

Nå er jeg også i gang med bøkene, fikk lånt de på biblioteket. Helt enig, begynnelsen er noe treg og litt kjedelig men jeg har bare så vidt kommet i gang.
Av erfaring, tror jeg ganske sikkert det vil ta seg opp etterhvert, er optimist.

Jeg holder også på med Bleak House. Har kommet til kapittel 10 og er entusiastisk enn så lenge. Jeg både leser i papirform og hører lydbok. Supert! Det er bare kapittel 1 jeg gjerne ville ha lest på norsk.

Synes helt klart den tar seg opp etterhvert som vi blir bedre kjent med personene og historiene blir utdypet. Det er som vanlig noen skjønne karakterer vi treffer på og noen ikke fullt så skjønne, men jeg synes de er mer sammensatte og ikke så svart-hvite som vi så i noen av de første bøkene.

Ble nysgjerrig og søkte på nettet og fant denne linken. Kanskje har du allerede sett den selv!

Ja, det var der jeg fant gjeldsinnkrever :-) Fant ikke noe forklaring på ordet andre steder så jeg er usikker på om det er riktig.

Ordet står ikkje i den store ordboka mi, men eg skal sjå om det er kommentert i utgåva mi av Bleak House. Har ikkje du kommentert utgåve?

Nei, utgaven min er lastet ned gratis gjennom iBook, det står at det skal være kommentarer men det ser dårlig ut. Har innebygget ordbok, men der står det ingenting. Forhåpentligvis så få vi en forklaring etterhvert.

Nei, ingen note om dette ordet i kap. 15 i utgåva mi.

Da får vi håpe det kommer noe info fra noen med norsk utgave.

Takk for info. Har ikke begynt på denne ennå, men der kan være interesant å vite når jeg kommer så langt :-)

Jeg hadde denne på ønskelista mi, og klarte å kjøpe meg 2 stk av den, så nå selger/bytter jeg bort den ene da den andre utg har noter. Har også mini-serien på DVD.

Takk for nyttig link. Jeg er i gang med Bleak House og har valgt en litt tung lydbok fra audible.com. Sliter litt med engelsken og persongalleriet.

Stå på! Kikk litt i norsk utgåve om nødvendig, sjå filmen - i alle fall: konsentrer deg om det som du skjønner i staden for å tenkje for mykje på det som du ikkje skjønner!

Endelig er Bleak House oversatt til norsk for første gang! Jeg tar opp den omtalte lydboka igjen så får jeg se om jeg tar fatt på den norske utgaven etterhvert. Kommer i pocket neste år eller senere. Vår felles venn og Store forventninger foreligger nå i nye pocketutgaver.

Omsider har man altså tatt Dickens-året inn over seg i forlagsbransjen - det var sannelig ikke for tidlig. Bleak House er bestilt!

Veldig fristende:) Jeg bestilte i dag BBC - serien i fra 2005 som stod omtalt i Dagbladet i forbindelse med nyoversettelsen. Den kosta 60 kroner på Platekompaniet.

Eg syntest at BBCs Little Dorrit var fantastisk, men Bleak House var - om mogleg - eit hakk betre. Aldri elles i desse filmatiseringane har rollefigurane (at nokon kan omsette det engelske characters med "karakterar" har eg aldri klart å skjønne) vore så individualiserte, aldri har det vore så god veksling mellom senene - nei, inga filmatisering er meir dickensk enn denne. Godt nytt Dickensår til alle!