Bokelskere.no

Hun er en parasitt. Men parasitten er det mest intelligente dyret.

på årsdagen

Smerten
hviler aldri.

Jeg trosser dagen
med dagen.

Det var Dina som lærte meg hvor vakkert Norge er.
Jeg var ikke blind for det før heller, men Dina pekte på det lille ekstra:
Når fossen fryser i Akerselva, er det likevel vann i springen.
I skogen fins det ikke antydning til miner.
Også midt i byen står eldgamle trær.
Ingen hus har kulehull eller skuddsår som selv når de flikkes på, minner om fiendens onde vilje.

Et meningsfylt liv kan være ekstremt tilfredsstillende selv midt i de verste strabaser, mens et meningsløst liv er en fryktelig prøvelse uansett hvor komfortabelt det måtte være.

Om jeg var død
nå, ville jeg ikke
ha opplevd

denne junidagens overtydelige
sol, og nesten urørlige
grønne løvverk,

jeg ville vært
alt det der.

Mangelen på anledning til å velge kan noen ganger nesten ha noe velsignet over seg, noe lett bedøvende, en visshet innerst inne om at man ikke selv er ansvarlig for den situasjonen man er havnet i.

Hvis du er pårørende eller møter mennesker som kjenner håpløshet, husk å validere deg selv også. Det er ikke rart om du blir redd, usikker, lei, irritert eller føler deg håpløs selv. Dette er tunge ting å stå overfor. Heldigvis er du i stand til å møte det, bare i kraft av å være et medmenneske. Men det kan være et skummelt og slitsomt mørke å stå i.

En god pekepinn er som følger: Hvis du merker at samtalepartneren din blir irritert, gjentar det samme mange ganger, ikke tar imot råd og løsninger, eller at samtalen eskalerer, er det noe du ikke har validert som bør valideres.

En god regel er at jo vanskeligere noen har det, desto vondere er det å bli positivt invalidert.

Det å bli møtt med validering når du er lei deg, redd, fortvilet, håpløs, skamfull eller sint, er lindrende. Når du har det vondt, trenger du å kunne tillate deg å føle det du føler, skape mening av det og få støtte til å kunne bearbeide, gi slipp på eller gjøre noe med det. Du har lov til å sørge over det du har mistet. Du har rett til å være sint når du føler deg urettferdig behandlet. Det er helt okay å være redd. Det er naturlig å trenge hjelp for å mestre noe vanskelig. Det er godt når en annen forstår, aksepterer hvordan du har det, og står i noe vanskelig sammen med deg. Validering er selve nøkkelen til dette.

Ulike følelser har også ulike behov. Når du er sint på en som ødelegger for deg, føles det bedre å hevde seg og sette grenser enn å bøye hodet og si unnskyld, slik man gjerne gjør ved skyldfølelse. Når vi er triste, trenger vi at noen forstår og viser oss omsorg. Hvis du prøver å trøste en som skammer seg og føler seg uverdig, vil det kunne føre til at den andre føler seg stakkarsliggjort eller sett ned på. Det vedkommende trenger, er aksept, forståelse og bekreftelse.

Følelser handler om emosjonelle behov. Det betyr at hver gang du føler noe, er det fordi du opplever at et eller flere av dine emosjonelle behov er berørt.

[...] Hver gang du føler, er det altså fordi følelsessystemet har fanget opp informasjon som er viktig for deg, og iverksatt en tilstand i kroppen din for å hjelpe deg med å få noe du trenger. Og når dette systemet fyrer på alle plugger, føles det sjelden som aktive valg. Det bare fyrer.

"Det hadde vært enkelt å jobbe med folk om det ikke hadde vært for de jævla følelsene."

Det meste handler om penger, tenkte Wisting. Follow the money, hadde den anonyme kilden sagt til journalisten i Washington Post da Watergate-skandalen ble rullet opp i 1972 og Nixon måtte gå av som president.

[...]

I tillegg freistar vi med ein ny type forenkla teiknspråk.
Du bruker eit par av teikna, gjerne nokså vilkårleg - det er likevel eit sjumilssteg frå språkløysa. Når eg til dømes held fast hovudet ditt og tvingar opp munnen din for å pusse tennene, klappar du. Det tyder: Syng, hoffnarr, syng! Syng den jævla tannpussesongen med innleving.

Denne dorullnissen du ikkje har laga, kor lenge må vi vente før vi kastar han?

(Regle)

Nattsvart katt sit på låret,
kattsvart natt heile året,
svarte skratt i kvar tåre
og ein smørklatt i håret.

Ein stad i arkivet
den vesle skrivefeilen
som fullstendig endrar
historia.

Jeg tror ikke jeg kan treffe deg mer. Jeg trenger å føle at jeg er et godt menneske, og dette ... dette gjør meg godt, men det får meg ikke til å føle at jeg er et godt menneske.

[...] Nele, som ser på verden og på meg med stort alvor, et alvor som Nele trenger for å beskytte seg. Ikke bli undervurdert. Ikke bli oversett. Ikke bli ledd av.