Bokelskere.no

«… Nå er mitt siste ønske at jeg blir kremert, og at asken strøs utover havet.»
«Vil du ikke bli begravet sammen med greven?»
«Ligge ved siden av mannen min i all evighet? Aldri! Da ville jeg vært redd for å dø av kjedsomhet!»

Om våren virker alt mulig, alt er lys og løfter. Man kjenner at håndbaken mellom vinter og sommer allerede er vunnet.

Det sies at man ikke kan leve på luft og kjærlighet, men han var min forrett, hovedrett og dessert.

Hvis det brenner hjemme hos meg, og jeg må velge mellom mannen min og leirgryta … vel, det eneste jeg kan si, er at han har levd et godt liv.

… en mann som våkner alene, tenker på å få seg kvinne like sikkert som en mann som våkner med en kvinne, tenker på å få seg frokost.

Han satte på blinklyset i god tid før han skulle svinge av. Unødvendig lenge før. Det var slik han levde livet sitt, med blinklyset på. Det skulle ikke være noe tvil. Folk skulle ikke ta ham på det i alle fall.

Døden er stutt, den, for den som dør. For en død unge gjør vondt livet ut. Dag etter dag, i år etter år.

She stood on two tremendous legs, with the grand self-confidence of a mountain, and rose, up narrowing bulges of granite, to two icy blue points of light that pierced forward, surveying everything.

Livmora mi er Sylvi Listhaug. Livmora mi har ålesundsdialekt og seier «Steng grensene, her får ingen kome og slå seg ned. Vi har den strengaste livmora i Europa. Livmora vår skal vere så lite attraktiv som mogleg å slå seg ned i. Vi må hjelpe sæden i nærområda i staden.»

Det lille flyet på skjermen beveger seg vekk fra den øde øya på toppen av verden. Snart befinner vi oss fire timer ute i fremtiden, der sola ikke skinner om natta.

Det blir att mer i stabburet om folk lærer seg å stryke med på tom mage.

Fra kjærligheten er veien til lykke og til ulykke nøyaktig like lang.

Det var ein varm og myggfull kveld, men eg merka at hausten låg bakom alt anna og spionerte og venta på at det skulle bli hans tur. Og det var mindre enn tre veker til skulen begynte att.

Ute skinte sola, slik den hadde gjort i flere uker, og så mye solskinn betød bare at det snart var slutt på solskinnet, og at stritt regn da ville falle på en kirke uten tak.
Det var bare en ting å gjøre.
Å ty til bergensere.

Og der satt jeg på mitt værelse som alle andre, vergeløs som en flue og maktesløs som en snegl, mens det gjaldt liv og død, gjaldt mitt innerste jeg og min fremtid, gjaldt tankene som ble til i min hjerne, mine fødte og ufødte planer, min dag og min natt, min vilje, min eiendom, hele min tilværelse.

Det er hans første forelskelse. Han vil sannsynligvis bli skuffet, såret og forlatt, eller kanskje det er han som skal skuffe, såre og forlate, men ennå skinner forelskelsen, skjør og uprøvd, tung og lett på samme tid, en vind og et sug.

Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.

Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.

Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.

Eit lite, bleikt lyn gav signal, så dundra trommene laus, og dei krigerske vassmassane styrta ned for å pepre oss med våt maskingeværeld. Hardt såra gret vindaugsrutene under dei smellande treffa frå haglet, lokomotivet senka det grå røykseglet sitt mot bakken i kapitulasjon.