Bokelskere.no

Å være sammen med den man elsker og tenke på noe annet: det er slik jeg får de beste innfallene, finner det som er nødvendig for mitt arbeid.

Jeg skriver slik jeg ville drømme, om jeg ville drømme.

Jeg behøver stillhet

og ensomhet

og en språkdrakt med god passform.

Jeg behøver en hemmelighet

og et slitesterkt underlag til virkeligheten.
Min arbeidsoppgave akkurat nå

er å forsøke å komme meg ut

av mine egne formuleringer.

Å leve er et sorgarbeide.
Om man ikke forstår det
blir man aldri glad.

Funksjonshemning og kronisk sykdom er ikke uforenlig med hardt arbeid. Hardt arbeid er en livsbetingelse for mange funksjonshemmede og kronisk syke. Det er bare ikke arbeid som blir anerkjent som arbeid.

Og så var det den ulogiske kunsten med et kvinnelig vennskap. Det lot til å leve at man hadde evnen til å holde på og avsløre en hemmelighet på akkurat riktig tidspunkt.

Vi freder fugl og dyr, sa Geissler, det synes litt rart ikke å frede spædbørn.

For utfordringa er jo ikkje å finne på noko å gjere. Det har det aldri vore. Utfordringa er å få gjort alt eg drøymer om, eller i alle fall nok av det eg drøymer om, til å kjenne meg nøgd - balansere dei to, det er det eg jobbar med.

Veldig lite vi lagar no, er laga for å verte ombrukt. Alt vi lagar i plast eller aluminium, til dømes, alt som vert marknadsført som vedlikehaldsfritt, har det til felles at det verken kan haldast ved like eller reparerast. Når det er øydelagt, er det øydelagt, og då må det smeltast om om råstoffet skal kunne brukast om att.

Man har et stort skrik inne i seg fra det som skulle vært sagt men aldri blir det, tenker du.

Eg kjenner meg ikkje ung saman med Asle. Eg kjenner berre at eg ikkje lenger er redd for å verte eldre.

Det man kaller kjærlighet er forvisning, med et postkort hjemmefra nå og da.

Gudskjelov sendte far meg aldri på noe landbrukscollege. Han var av den gamle skolen og mente at sånne steder utdannet folk som visste prisen på alt, men ikke verdien av noe.

Kjærlighet er dit prinsipper går for å latterliggjøres.

Templer glemmer så lett
Det gir en bitter følelse
å komme tilbake til tempelet
og oppdage at det har glemt deg
når du står foran alteret.

Jeg vrir og svetter meg gjennom en natt
som trekker langsomt gjennom meg,
som myrvann.

Kjente at jeg holdt deg i hånden, oppdaget at
det var min egen, og ble
liggende våken.

Jeg greier ikke å ligge på siden,
med følelsen av at jeg
vender deg ryggen.

Med master sunget mot jorda
seiler himmelvrakene.

I denne tresangen
biter du deg fast med tennene.

Du er den sangfeste
vimpelen.

Den snakker sant, som snakker skygger.

VI SER DEG

Vi ser deg, himmel, vi ser deg.
Blemme på blemme
driver du fram,
kvise på kvise.
Slik øker du evigheten.

Vi ser deg, jord, vi ser deg.
Sjel på sjel
setter du ut,
skygge på skygge.
Slik brenner tidens pust.