Bokelskere.no

Boken var en forfriskende god satire som vi lo godt av. Humor som våpen! I kvinnegruppa jeg var med i heklet vi ph’er i smekre farger og ga bort til noen utvalgte, men responsen uteble. :)

Som årene går - snart femti år siden jeg leste Egalias døtre. :)

It happened that green and crazy summer when Frankie was twelve years old. This was the summer when for a long time she had not been a member. She belonged to no club and was a member of nothing in the world. Frankie had become an unjoined person who hung around in doorways, and she was afraid.

The Member of the Wedding by Carson McCullers

Dagens sitat:
Du eier ikke en bok når du har kjøpt den. Du eier den når den har truffet deg på en slik måte at den er blitt din.
Jon-Roar Bjørkvold

Koblingen til Scandinavian Star er perifer, men jeg tenker at den kanskje blir tydeligere når de andre bøkene er skrevet. Jeg oppfatter ellers boken som en kritikk mot neoliberalismen som fikk vind i seglene på 1980-tallet, og som jeg oppfatter danner bakteppet for den omtalte ulykken. Nordenhof gir en realistisk beskrivelse av mennesker som ikke passer inn.

Nei, dette er ikke en haibok som Jaws, selv om det kan virke sånn på coveret ...

En mystisk forsvinning
Haiene er bok nummer seks i Bogart Bull serien, og en norsk jente forsvinner under en feiring i en villa. Hendelsen skjer på Mallorca i 2011. Det er onkelen hennes som får skylden for bortføringen og eventuelt drap. De finner aldri jenta. Omtrent ti år senere blir en jente funnet død. Er det den samme jenta som forsvant i 2011? Hvor har hun i så fall vært i mellomtiden? Bogart Bull, som er kripos etterforser, blir satt på saken og sendt til varmere strøk for å snakke med eventuelle vitner og pårørende.

Denne krimboka er en kort bok på bare 237 sider, og ville vært lett å komme seg gjennom med tanke på størrelsen, men opplevde det motsatte. Til tross for at det er en tynn flis, strevde jeg med å komme meg gjennom denne, da handlingen opplevdes som veldig seigt. Er ikke helt fan av handliger som foregår i et varmere strøk. Syns at det dreper litt atmosfære, og både språket og saken blir vel formel og saklig. Det ble noe tørt å lese.

Anonym etterforsker
Syns også at hovedkarakter Bogart Bull blir noe anonym og har lett for å havne litt i bakgrunnen. Jeg har ikke lest alle bøkene i serien, men nok til å få et bilde av en karakter, og det har jeg på en måte ikke fått av ham. Klarer ikke helt å se ham for meg, eller funnet ut hva slags type han er, bortsett fra at han er rolig i forhold til mange andre etterforskere jeg har lest om. Mener også at saken ikke var spesielt fascinerende eller fengslende å lese om. Man blir noe likegyldig, selv om det er fælt når små barn forsvinner.

Godt mulig det blir min siste bok av Borge. Dette er den tredje boka jeg har lest av ham, og lesingen i disse bøkene blir noe halvhjertet da jeg aldri blir helt engasjert. Vet jeg har Bastarden liggende ulest, så kanskje den blir den aller siste boka jeg leser av ham, hvis jeg en dag jeg får ånden over meg. Fortellerstemmen blir før tørr og saklig, og når jeg leser krim foretrekker jeg noe mer hardbarket. Dette ble for kjedelig og langtekkelig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Gray begynner dramatisk på Reign-of-Terror-rettssaken der Lavoisier og de 27 andre medlemmene av Ferme Generale (rike skatteoppkrevere som tar profitt) blir dømt til umiddelbar halshugging. Men hennes påfølgende beskrivelse av Lavoisiers tidlige liv, og tidlige vitenskapelige arbeid og ambisjoner, er kjedelig og flat. Heller ikke Lavoisiers ultimate bidrag, en avhandling som kodifiserer kjemi som en eksakt vitenskap, er stoffet i moderne vitenskapelig drama - selv om hans avvisning av den da fremtredende ""phlogiston""-teorien, som forekommer omtrent midtveis i boken, har en mer åpenbar leser. anke. Implikasjonene av Lavoisiers samfunnsarbeid og hjelp til sultne bondebønder – mens de lever godt på skattebetalingene – kan være interessant; men Greys behandling er slapp: "" Han gjorde det han kunne for å forbedre livskvaliteten til beste for folket. Men Antoines arbeid som vitenskapsmann kom alltid først."" Under kampene, da han involverte seg i å holde sykehus, skoler og matforsyninger i gang, "gjorde han sitt beste for alle sider i kampene."" Gray får mer lesbar kjørelengde fra Lavoisiers kone Marie. Datter av sjefen for Ferme Generale, gift som 14-åring for å unnslippe en kamp med en høyt plassert eldre alkoholiker, hun lærte fremmedspråk for å oversette kjemisk litteratur for mannen sin, tok tegnetimer slik at hun kunne illustrere bøkene hans, jobbet ved siden av ham i laboratoriet, fullførte sin siste vitenskapelige bok etter at han ble henrettet, og ser ut til å ha gjort en god jobb med det hele. Marie fortjener mer intelligent behandling, men Greys dekning av prestasjonene hennes kan redde boken.

Den allsidige franske vitenskapsmannen Antoine-Laurent Lavoisier var hovedarkitekten bak det som har blitt kalt «den kjemiske revolusjonen». Denne boken konsentrerer seg om Lavoisiers utvikling som en revolusjonær leder innen kjemi fra hans første spekulasjoner om grunnstoffene, gjennom perioden med store oppdagelser angående oksysyrenes natur, til den siste episoden av reformen av den kjemiske nomenklaturen og utgivelsen av hans klassiker. Traite elementaire de chimie (1789). Boken behandler i forbifarten Lavoisiers utenomvitenskapelige aktiviteter, som finansmann, myndighetsadministrator, pioner innen eksperimentelt landbruk

Først publisert i 1993, representerer en omfattende, tilgjengelig beretning om den store franske kjemikeren og administratoren fra det attende århundre, Antoine Lavoisier. Vitenskapshistorikere kjenner Lavoisier som en grunnlegger av moderne kjemi. Studenter fra den franske revolusjonen kjenner ham som en viktig finansmann og administrator i de siste tiårene av det gamle regimet og som den mest kjente vitenskapsmannen som ble giljotinert under terroren. Dette bindet vier like mye oppmerksomhet til opprettelsen av hans oksygenteori om forbrenning og til hans innsats som offentlig administrator før og under revolusjonen. Lavoisier var en historisk figur av ekstraordinær betydning. Biografien hans belyser fremveksten av moderne vitenskap og historien til den franske revolusjonen. Antoine Lavoisier gir leseren et levende, informert bilde av mannen, hans prestasjon og den tumultartede alderen han levde i.

NEWTON på kontinentet av HENRY GUERLAC Disse fem artiklene av Henry Guerlac, en eminent vitenskapshistoriker, gjenspeiler hans livslange interesse for Isaac Newtons arbeid. Tre av papirene, som utgjør det professor Guerlac har kalt en «omdømmestudie», omhandler Newtons fortuna på kontinentet, spesielt Frankrike, og et par korte essays peker på ekko av europeisk tankegang som finnes i Newtons tidligste overlevelsesnotisbok. . Fire av artiklene, publisert tidligere, er revidert og noe utvidet. Avslutningsoppgaven, som utgjør hoveddelen av boken, vises her for første gang. Det er en studie av motstanden, hovedsakelig i Frankrike, mot Newtons arbeid med lys og farger, og veien der hans oppdagelser om lys ble bekreftet og til slutt akseptert. Artikkelen er illustrert med portretter av hoveddeltakerne, basert på graveringer som er generelt ukjente. Illustrasjonene inkluderer to av skissene av Newton som ble brukt i hoveddelene av den franske utgaven av Opticks. Newton på kontinentet vil bli ønsket velkommen av historikere og vitenskapsfilosofer og av andre som er interessert i idéhistorie.

Hehe tar en om gangen. Så har jeg noe godt lesestoff i vente i framtiden. Om jeg hopper litt frem og tilbake i serien tror jeg ikke betyr noe særlig.

Hehe, Po - Polonium ( et radioaktivt grunnstoff og ekstremt giftig grunnstoff), Rn (Radon - radioaktivt grunnstoff ), O - Oksygen (Men da de første bakteriene lærte seg å drive fotosyntese, og begynte å slippe oksygen ut i atmosfæren, var det kanskje tidenes største naturkatastrofe. De levende organismene som fantes den gang, tålte ikke oksygen, og resultatet var massedød. Mange arter døde ut, eller ble fortrengt til små nisjer der de kunne unnslippe det giftige oksygenet.) ~ forenklet sagt.

Hvorfor disse formelene er en annen sak - hehe alle starter med tallet 8. Går ut fra du har boken - hva forteller den?

Har sendt admin. en melding. Begge bøkene har ulike ISBN nr. så der skulle ikke være rom for sammenblanding.

Jeg er nå kommet halvveis i Forræderen av Jørn Lier Horst i serien William Wisting.
Han skriver rivende godt. Jeg leser ikke serien i rekkefølge, men etter som jeg finner heftet utgave i lokal bokhandelen. Tror der er 17 bøker i serien. Det viser serieoversikten på LibraryThing.

Har mottatt de neste tre bøkene i serien og den siste boken kommer i heftet utgave i juni. De blir de neste bøkene på listen. Så langt er det kun 5 bøker i serien som han skriver sammen med Thomas Enger

Som seg hør og bør har jeg selvfølgelig noe annet på gang. Fant Fredrikke Marie Qvam : Korridorenes dronning by Tormod Aune. Utgitt av Norske Kvinners Sanitetsforening, 2002. Den blir interessant å lese. Fredrikke Marie Qvam var en av de kvinnene som stod på barrikadene for oss kvinner i dag og som vi nyter godene av. Der er alltid noen forut som rydder vei for de som kommer etter.

17. Mai

So kom du daa atter, du sæle Dag;
du er no vaar eigen, du!
Og alltid so kjem du med Vaar og Song
og alltid med Liv og Tru.

Du stend der med Lauv-Krans, du Fridoms-Brud;
det lyser so friskt og klaart.
Og alt medan Kransen inkje vert gul,
so veit me, at Noreg er vaart.

Per Sivle

Det er godt å høre. Det er bare å skrive om problemer en har her og så vil vi andre bidra så godt vi kan. Noe som er opplagt for en - er ikke for andre. Vi opplever ting forskjellig fra tid til annen og så kommer det an på hvor tankene våre er henne samtidig (om de er opptatt med andre ting)

Jeg er akkurat ferdig med den første i serien. Er enig at Jørn Lier Horst skriver godt. Den siste i serien kommer i heftet innbinding i juni tror jeg. Har hatt lesesperre i en veldig lang tid. Begynner på en bok og så blir den liggende.

Hold masken

Med andre ord: din skygge må forsørges.
Ikke et minut for tidligt
at starte en indsamling
til fordel for dit u-jeg
derefter må der instiftes
en doktorgrad i baking
i fremtiden lyt med skulderbladet
mæt dine gamle gabende fodspor
og hvis du ikke fik skabt
et marked for rullegardiner
tegn da forsikring på din datter

Ufatteligt
nogen vil tilvende sig dine byrder
din gæld
dine mangler
din gigt
hele din sure pukletilværelse
er genstand for begær.
Du kender dem ikke, unødvendigt
men naturligvis et overblik
uden at tabe højde
cirkl to gange rundt om folkloren
tag luftfoto af hyppigst forekommende klima
vigtigste laster
så hjem og vise og give oversigt i o-lande:
vor tids eventyr
men de fjerne er ankommet
de samles i miner under dig
tænker i sprækker, dømmer i hulrum
adtjener deres liv
tælles efter
bundtes
håper i revner, knurrer i sprækker
afleveres svedkvota
får udleveret støv
hurtigt
en rask indsamling renser luften
derpå være rank
vær forbillede
udfærdig et ansiktsudtryk
vågent, modig, fryktløst
der altid skal bestå
skuf dem ikke i mødets time
med spjæt i mundvigen
eller umage øjenbryn
lev op til din maske
skab et marked for den.

Benny Andersen, Man burde burde, 1969

Skjønner ikke helt hva du mener. Når du klikker på "følger" av boken skal det skje automatisk. Inne på din side kan du lage egne hyller, da drar du bare bøkene inn i den hyllen du vil de skal være. Det må a være likt både på PC & nettbrett.

Ting du ikke visste at du trengte for å overleve på en øde øy:
1. Kjøtt!
2. Sigaretter.
3. Ordenssans.

Tom Neale bodde til sammen seks år på Suvaruv, en bitteliten øygruppe midt i Stillehavet, sjømilevis unna folk. Denne boka er hans beretning om oppholdene på 1950- og 1960-tallet. Den kan leses som et langt svar på "Hvorfor i all verden..." Selv om jeg ikke fikk et svar med to streker under, var boka absolutt verd å lese.

Hva gjør man på en øde øy? Praktisk arbeid! Neale hadde hundrevis av kvelder for seg selv på den knøttlille øya, men det er ingen spor av eksistensiell grubling i boka. Han snekrer, fisker, dyrker, løfter, svømmer og temmer. Men Neale er ingen supermann. Han kjenner på ensomhet og utilstrekkelighet. Og han trenger folk, som vi alle gjør. Hadde det ikke vært for noen tilfeldige gjester på 1950-tallet, hadde han antakelig dødd der av sykdommen som rammet.

Boka har også et interessant etterord av datteren hans. For han hadde faktisk en familie, viser det seg - han har bare ikke brydd seg om å nevne dem i boka. Å forlate to små barn for å bo alene på ei øy, må ha vært en vanskelig avgjørelse, håper jeg. Datterens etterord fyller ut bildet av Tom Neale, og hun er bemerkelsesverdig tilgivende overfor faren.