Bokelskere.no

Jeg måtte avbryte etter 50 sider, men skal prøve igjen senere. Ble rett og slett utrolig deprimert av å lese boka.

Øynene var nærmest turkisblå og like ribbet for varme som kaldt vann.

Hurra! (Og jeg er enig i at denne boken er hennes dårligste til nå)

Auau, Lindell. En planteskole er IKKE en skole for gartnere, men en "skole" for planter, altså et sted hvor det blir dyrket planter for salg (hvor plantene blir store nok før de sendes ut i verden). Det engelske "plant nursery" er kanskje vanskeligere å misforstå enn den norske.

Hadde hatt godt av en manusvask, fant flere faktafeil, forvridde navn på skuespillere etc. Men for all del, fornøyelig lesning!

Vi låner for eksempel fortsatt ut musikk selv om den nå finnes i mp3-format. Vi låner fortsatt ut filmer selv om de i grunn er enklere å få tak i med (ulovlig eller lovlig) nedlasting.

Fortsatt kommer det til å koste penger å kjøpe bøker, selv om de er digitale. Det bibliotekene vil gjøre i fremtiden er å låne ut filer som sletter seg selv etter x antall dager. Eller en annen løsning jeg ikke vet om ennå.

Ellers vil jeg nevne det sosiale aspektet ved biblioteket, her bedrives formidling av alle kulturelle former, det arrangeres foredrag, konserter og spill-turneer, det tilbys leksehjelp, lesesirkler og pensjonistopplæring i bruk av Nintendo Wii. Det vises filmer på kinotekene ukentlig, om ikke daglig. Alt er fortsatt dønn gratis.

Så må man ikke glemme formidlingsjobben barnebibliotekarene har, for eksempel vil ikke de 60-70+ klassebesøkene i året (hvor man snakker om bøker tilpasset det enkelte klassetrinn) forsvinne fordi bøker blir digitale. Fortsatt vil ungene på Hudøy feriekoloni fryde seg over å høre spøkelseshistorier fortalt av bibliotekarer, og fortsatt vil unger nilese bøker i sommerferien, "kun" for å få følgende som premie: en tur til biblioteket, en bolle, en juiceboks og besøk av en ekte forfatter!

:)

Hvorfor blir bibliotekaryrket utdødd fordi litteraturen gis ut på skjerm i stedet for papir? Tror du det eneste vår arbeidsdag består av er å håndtere papirbøker? :D

Jeg har lest frem til bok 11 og koste meg (mer eller mindre) med dem, men ble etterhvert så eitrandes forbanna på politiet og de voksne - at de ALDRI kunne tro på barna.

Så idiotiske unnskyldninger som ble brukt! "Nei, denne mannen kan ikke være Count Olaf for han har på seg en sokk, og kan dermed ikke ha en tatovering på ankelen" eller noe i den dur. Aaargh. Hvor dum tror egentlig forfatteren at leseren er?!

Men bøkene er absolutt mye bedre enn filmen.

Jon Anjer fra bibliotekarutdannelsen på HiO sa det først, visstnok. Han hadde ikke helt forstått hva "chick lit" var for noe. Og sånn oppstod uttrykket (for min del hvertfall).

Bibliotekar-humor! En bok alle bibliotekarer vil kjenne seg igjen i, et must å lese.

Spesielt morsomt var kapitlet med merkelige titler lånere kan få seg til å spørre etter! Den morsomste boka noen har etterlyst når jeg har stått i skranken er Bjørneklanen Hule av Jan Auli.

Som Melissa Anellis motsvar i Norge, kjenner jeg meg så inderlig igjen i hva som blir beskrevet i denne boken. Den er en fryd å lese for blodfansen, og tårene trillet allerede i forordet. Her får vi et innblikk i en annen side av historien om hvordan fenomenet Harry Potter ble skapt, mange hemmeligheter blir avslørt og forvirring oppklart.

Anelli tar for seg hendelsene i fandom som har gått den ordinære Potter-leseren hus forbi, inkludert Get a clue-innsamlingen, Warner Bros' første og siste angrep på fansidene og selvfølgelig Wizard Rock-fenomenet.

Harry Potter-fansen skapte historie. Å lese denne boken gjør meg så fordømt stolt av å ha vært en del av hele greia. Fandom love. Much love.

Vil dog presisere at Cappelen Damm har gjort en stor tabbe ved å la en ikke-fan (til og med en som ikke har lest Harry Potter, virker det som) oversette boken. Norske fans bruker andre forkortelser på boktitlene enn fansen i USA. Norske fans har aldri brukt uttrykket skråstrek som betegnelse på (homofil) fanfiction. For å nevne noe.

Denne boken er først og fremst av betydning for de som var med. Tidsvitnene, haha. Dette betyr alle oss som stod i midnattskø år etter år, som gråt våre bitre tårer da det hele var over, som fikk bekymringsmeldinger fra kolleger og venner dagen etter en utgivelse - og som naturlig nok leste bøkene på engelsk. Ingen grunn til å oversette egennavnene, med andre ord. Ei heller sangtekstene, som aldri fungerer bra oversatt, uansett medium. Irriterende.

Jeg fikk boken til gjennomsyn av forlaget, ergo har jeg nå lest den på norsk. Anbefales ellers lest på engelsk.

Haha, en av mine favoritter av Keyes er nettopp Vannmelonen, oops. Altså, først og fremst bør hennes bøker leses på originalspråket, siden jeg tviler på at de fantastiske irske vendingene hun bruker kommer til sin rett på norsk.

Keyes har så langt skrevet fire bøker om familien Walsh, som vi først møter i Vannmelonen, og de er bøkene jeg liker best. Rachel's Holiday koste jeg meg veldig med, en hysterisk morsom bok om opphold på avvenningsklinikk. Ellers likte jeg veldig godt den siste jeg leste av henne, This Charming Man, om fire kvinners historie om og med samme mann, og intrigene som oppstår når denne mannen skal gifte seg.

Skal vi se.. Jeg elsker PS, I love you, griner alltid av den (OG jeg liker filmen!!!).. Var ikke like glad i If you could see me now, som jeg synes var litt kjedelig. Derfor var jeg negativ fra starten av da jeg skulle begynne på A place called here, som jeg bare leste 10 sider av, men som selvfølgelig skal startes på nytt om jeg bare husker på det. Boka står i hylla her. Hmm.. Det er vel de jeg har lest.

Er mer intenst fan av Marian Keyes i denne sjangeren, har lest 90% av alt hun har gitt ut. :))

Jah, teit oversettelse. Fun Home har jo i det minste noe med handlingen å gjøre. :P Lurer på om jeg har hatt denne diskusjonen med noen på Røa før..

Tårene spratt da jeg leste nettopp denne historien i DBY. En veldig fin bok totalt sett også, forøvrig.

Fun Home er nydelig, Stian (og innkjøpt hos meg nå, mjehehe). LES LES.

HBP er hvertfall strammet grundig inn i forhold til OotP. OotP er veldig preget av gjentakelser synes jeg, Harry drømmer hele tida om at han er Nagini og når dette skjer for 30. gang blir det litt kjedelig.

På den annen side er det vel først i HBP at det begynner å bli mange døde. Kanskje du skal lese bøkene om igjen? ;)